"Karens jul" av
Amalie Skram (1885)
20 minutters idemyldring - DALU
Som avtalt p� samlingen legger jeg her ut de innspillene jeg mottok fra dere. I utgangspunktet kommer kommentarene og ideene deres i vilk�rlig rekkef�lge. Tanken er at vi til sist organiserer det hele til et mer helhetlig analyseforslag.
Vi var innom tre ulike litteraturvitenskaplige teorier p� samlingen, historisme - nykritikk - marxisme, og m�let er her � pr�ve oss litt fram mht. disse ulike tiln�rmingsm�tene.
Lenken 'bakgrunnsstoff' gir en punktvis oversikt over noe av den historiske, litter�re, filosofiske og sosiale bakgrunnen for verket. Her vil dere nok ogs� ha egne ideer og kunnskaper som ikke n�dvendigvis er listet opp, ideer som dere absolutt b�r anvende i forbindelse med tolkningen. Husk hvorledes vi poengterte utviklingen mot en 'litter�r lovmessighet'. Ellers finner dere flere Skramrelaterte lenker p� den forrige siden dere var p�, og disse b�r dere absolutt sjekke n�rmere.
Det er en stor fordel om dere har lest kapittel 1 + 2 i "Tekstens m�nstre" grundig. Kapitlene 7 + 8 vil ogs� v�re sentrale
Jeg synes det er viktig at dere selv pr�ver � finne ut hvorledes dette b�r gj�res. Det er neppe noe poeng at jeg setter opp et l�sningsforslag som dere kun kopierer. Les tekststoffet i l�reboken, studer novellen, og g� gjennom andres analysefors�k - for eksampel HER!
Ogs� i forbindelse med litter�r analyse gjelder den gode, gamle regelen: Übung macht Meister! - S� la oss sette i gang:
Bidrag 1
Naturalismens pessimisme
- kan ikke bestemme over egen skjebne: fattigjenta er avhengige av Madam Olsens skjebne
- verken hun eller ungen har noen framtid
Darwinismen - de sterkestes rett (stemoren kaster henne ut) - politimannen konkluderer med at det var best at hun d�de
Brandes: fattigdomsproblematikken - det fantes ingen sosial velferd, moral, etikk, l�ssluppenhet, empati
Unge pikers oppdragelse
Beskriver menneskeskjebner, samfunnet p� den tida, et produkt av arv og milj�, samfunnskritisk (er det slik vil skal ha det?)
Kritisk realisme: Kritisk til samfunnets behandling av de sm� og svake
Begynnende kvinnefigj�ring, stiller sp�rsm�l ved kvinners livssituasjon.
Bidrag 2
En samfunnskritisk novelle preget av Brandes tanker og ideer (sette samfunnet under debatt)
Kvinnesyn
Klassekamp
�vrighetens rolle
Moral
Verdighet (skam � m�tte legge sin eksistens i hendene til �vrigheten; da som n�...)
Bidrag 3
Amalie Skram kommer fra "vanlige" k�r. Hun ble tidlig preget av naturalismen. Allerede i 8/9-�rsalderen fortalte hun "skr�ner" til barnepiken. Historiene handlet som regel om krig og bortf�relse, og endte i forferdelse.
Amalie ble bortgiftet som 18-�ring mot sin egen vilje. Dette var forutbestemt av arv og milj�.
I "Karens jul" bruker Amalie Skram denne triste historien for � avdekke samfunnets syn, lover og regler mht. de svake i samfunnet.
Bidrag 4
Nykritikken: Parallell til dagens samfunn - nedlatende syn p� "tapere".
Karen var naiv og godtroende.
Bidrag 5
Karen naiv og lettlurt - d�rlige k�r - lar seg lure av madammen og den ukjente mannen - mor d�d f�r barnet (blod fra brystet)d�rlig bilde av menn (han tok henne og forlot henne) - redsel for myndighetspersoner, men f�r mer positivt syn p� politimannen - f�r v�re der lengre - politimannen er medmenneskelig, han kunne ha brukt sin autoritet til � tvinge henne til fattighuset, men gj�r det ikke - vil gi henne en sjanse til � f� seg selv p� f�ttene f�r han gj�r det (eller er det latskap?) - sette problemer under debatt - kvinnesyn - fattigdom - arv og milj� �rsaken til problemene - offer for kreftene i samfunnet - tidl�st tema: stolthet og verdighet: g�r heller til grunne enn � ta imot allmisser
Bidrag 6
- naturalistisk: dvs. bestemt av arv og milj�
- forfatteren var opptatt av kvinners rettigheter og hvordan de hadde det
- Darwinismen, "den sterkestes rett"
- pp�virket av str�mningene i tiden
- kritisk realisme
- Skram ville sette lys p� de fattige kvinners k�r/forhold
- fortellingen kan godt relateres til dagens samfunn
- sv�rt aktuell i datiden
- fortellersynsvinkel= autoral
- men: ogs� sett fra politimannens synsvinkel
Bidrag 7
Produkt av str�mningene i datidens samfunn:
- Produkt av str�mningene i datidens samfunn
- Hegel og Marx = det lovmessige i utviklingen generelt (tese - antitese - syntese)
- Darwin som representant for lovmessigheten og evolusjonsteorien
- Nasjonalromantikken glir gradvis over i en �kende realisme (Collett/Bj�rnson/Ibsen/etc.)
- Brandes innleder realismen med kravet om � sette (samfunns)problemer under debatt (her er en litt spesiell Brandes-side...)
- Den kritiske realismen glir gradvis over i naturalismens tro p� mennesket som produkt av arv og milj�. Som kirurgen brukte sin skalpell, skulle forfatteren bruke sin penn til � avdekke lovmessighetene i samfunnet.
- Karen og barnet blir f�lgelig ofre for den arven de b�rer samt det milj�et de har vokst opp i. F�lgelig er de sjansel�se.
- Temaet blir da � vise hvorledes loven om arv og milj� gj�r den enkeltes skjebne predeterminert, dvs. forutbestemt fra f�dselen av.
- B�de innhold og formelle virkemidler bygger opp et inntrykk av h�pl�shet, og det ender da ogs� slik vi forventer gjennom store deler av novellen.
- Midt i den tr�stesl�se og nedverdigende situasjonen settes inn i, beholder hun allikevel et glimt av verdighet. Hun nekter � g� til fattighuset.
- Novellen kan f�lgelig ogs� dreie seg om eksistensen av en generell, tidl�s menneskelig stolthet og verdighet uansett livssituasjon.
- En marxistisk tiln�rming ville konsentrere seg om klassemotsetningene i samfunnet og det eierforholdet til produksjonsmidlene vi m�ter i denne novellen.
- Karen og barnet vil da v�re ofre for det kapitalistiske samfunnet p� samme m�te som de fire personene vi leste om i "Nr. 13" av Rudolf Nilsen
Bidrag 8
- Novella er bygget p� en marxistisk tankegang. V�r (leserens) sympati rettes mot Karen og hennes situasjon.
- Arbeiderklassen kontra borgerskapet
- Assosiasjoner allerede i overskriften - motsetning mellom gelden forbundet med jul, og Karens triste skjebne.
- Ogs� naturalistiske trekk: Er du f�dt fattig, forblir du fattig! Karen representerer ei fattigjente (tjenestejente) p� slutten av 1800-tallet
Det tror jeg var alle de innleverte bidragene...
... og HER er et fors�k p� en oppsummering.
|