Skriv ut!
Charles Darwin
(Den opprinnelige siden har forsvunnet fra nettet, noe som gj�r det vanskelig � oppgi kilde)
Darwins liv
Charles Robert Darwin ble f�dt i Shrewsbury i England. Allerede som barn var Charles opptatt av naturen. P� skolen ble han ofte irettesatt fordi han samlet p� insekter, frosker og andre dyr i stedet for � gj�re lekser.
Etter endt skolegang sendte faren ham til Cambridge for � studere teologi, men han viste liten interesse for faget. I stedet ble han mer og mer opptatt av naturvitenskap og opparbeidet seg et visst ry som naturforsker. Ikke lenge etter at han hadde avsluttet studiene i Cambridge, ble Darwin spurt om han ville v�re med et skip p� en to �rs ekspedisjon for � kartlegge S�r-Amerikas kyster p� oppdrag fra den engelske regjering. Det var en enest�ende mulighet for � l�re mer om naturen, og Darwin grep begj�rlig anledningen.
Marinefart�yet HMS �Beagle� forlot England med Darwin om bord i 1831 og vendte hjem f�rst fem �r senere. Da hadde ferden g�tt til S�r-Amerika, New Zealand, Australia, S�r-Afrika og tilbake igjen til S�r-Amerika. Reisen var den viktigste begivenheten i Darwins liv. Han klarte � unders�ke og samle en lang rekke ukjente plante- og dyrearter, og dette gjorde at han ble hyllet som en stor naturforsker allerede ved hjemkomsten til Storbritannia. Viktigere var det at han p� grunnlag av sine observasjoner kunne utarbeide sin utviklingsteori, der han fremsetter tanken om "det naturlige utvalg".
Men det skulle g� flere �r f�r Darwin offentliggjorde sine teorier. �Artenes opprinnelse� ble utgitt i 1859 og �The Descent of Man (Menneskets avstamning)� i 1871. Her fremsetter han sin teori om det naturlige utvalg. Verkene fikk en enorm betydning fordi de gikk imot mange av de forestillinger folk hadde om jordens og menneskets tilblivelse. Det var s�rlig Bibelens skapelsesberetning Darwin trakk i tvil.
Kirkelig motstand
Flere, blant annet den franske zoologen Lamarck, hadde v�rt inne p� utviklingstanken tidligere, men Darwin var den f�rste som ga en akseptabel forklaring p� hvordan utviklingen foreg�r. I motsetning til sine forgjengere ble Darwin derfor av kirken betraktet som en trussel mot Bibelens l�re om at alle plante- og dyrearter var uforanderlige, og at hver art var skapt hver for seg, en gang for alle. Det kristne synet p� skapelsens uforanderlighet var ogs� i tr�d med Platons og Aristoteles' l�re.
Tidens gang
Da Darwin reiste ut med �Beagle� hadde han med seg f�rste bind av den engelske biologen Sir Charles Lyells verk �Principles of Geology�. Lyell mente at jordens n�v�rende geologi, med fjell og daler, var resultatet av en uendelig lang og gradvis utvikling, med andre ord at til og med ganske sm� endringer kunne f�re til store geologiske omveltninger hvis man tok de lange tidsrommene med i betraktningen. Han tenkte p� de samme kreftene som virker ogs� i dag: v�r og vind, is som smelter, jordskjelv og landhevning.
Darwin reflekterte stadig over at sm�, gradvise forandringer kunne f�re til dramatiske endringer bare de fikk lang nok tid p� seg, og han mente at samme forklaring kunne brukes n�r det gjaldt dyrenes utvikling.
En avgj�rende faktor i Lyells teori var jordens alder. P� Darwins tid var det alminnelig antatt at Gud hadde skapt jorden for omtrent 6 000 �r siden. Det tallet hadde man kommet fram til ved � telle generasjonene fra Adam og Eva fram til i dag.
Darwin anslo jordens alder til 300 millioner �r. En ting var iallfall sikker: Verken Lyells teori om gradvis geologisk utvikling eller Darwins egen utviklingsteori ga mening med mindre man regnet med uhyre lange tidsrom. I dag vet vi at jorden er 4,6 milliarder �r gammel.
Artenes tilpasning
Darwin hadde med egne �yne sett at det innenfor et bestemt omr�de kunne v�re bare �rsm� forskjeller som skilte de enkelte dyrene innen en og samme dyreart fra hverandre. Ikke minst p� Gal�pagos�yene vest for Ecuador gjorde han noen sv�rt interessante observasjoner. Gal�pagos�yene er en tett gruppe av vulkanske �yer. Det er derfor ikke st�rre forskjeller i plante- og dyrelivet fra en �y til den neste. Men Darwin var interessert nettopp i de sm� forskjellene. P� alle �yene st�tte han p� elefantskilpadder som var litt forskjellige fra �y til �y. Hadde Gud virkelig skapt forskjellige raser av skilpadder for hver og en av �yene?
Darwins observasjoner av fuglelivet p� Gal�pagos var enda mer sl�ende. Finkene varierte klart fra �y til �y, s�rlig n�r det gjaldt formen p� nebbet. Darwin p�viste at disse variasjonene hang n�ye sammen med hvordan finkene fant seg mat p� de forskjellige �yene. Kunne alle disse finkene stamme fra �n og samme art? Og hadde finkene i �rhundrenes l�p tilpasset seg omgivelsene p� de ulike �yene, slik at det hadde oppst�tt nye finkearter? Han kom fram til at svaret m�tte v�re ja. Men han hadde fortsatt ikke noen god forklaring p� hvordan denne utviklingen hadde funnet sted.
Naturlig utvalg
Darwin var kjent med teorien til den franske zoologen Lamarck, som hadde vist at de ulike artene utviklet de egenskapene de hadde bruk for. Sjiraffene hadde for eksempel utviklet lang hals fordi de i mange generasjoner hadde strukket seg etter bladene i tr�rne. Lamarck mente at de egenskaper individet erverver seg ved egen anstrengelse, g�r i arv til neste generasjon. Men denne teorien om "ervervede egenskaper" ble forkastet av Darwin fordi Lamarck ikke hadde noe bevis for sine dristige p�stander. Darwin begynte imidlertid � f�lge en annen, mer n�rliggende tankerekke.
I oktober 1838 kom han tilfeldigvis over en bok av Thomas Malthus kalt �An Essay on the Principle of Population�. Den var basert p� teorien om at hvis det ikke fantes noen begrensende faktorer i naturen, ville en enkelt plante- eller dyreart spre seg over hele jorden. Men fordi det finnes mange arter, holder de hverandre i sjakk.
Malthus videreutviklet denne teorien til � gjelde ogs� jordens befolkning. Han mente at menneskehetens forplantningsevne er s� stor at det alltid f�des flere barn enn de som har mulighet til � overleve. Siden matproduksjonen aldri kan holde tritt med befolkningstilveksten, mente han at et stort antall er d�mt til � bukke under i kampen for tilv�relsen. De som lever opp - og f�rer slekten videre - vil alts� v�re de som klarer seg best i kampen for � overleve.
Dette var selve den universelle mekanismen Darwin hadde lett etter. Her hadde han forklaringen p� hvordan utviklingen skjer. Den skyldes �en naturlig utvelgelse� i kampen for tilv�relsen, der det er de som er best tilpasset omgivelsene, som overlever og f�rer slekten videre. Dette var ogs� teorien Darwin fremsatte i �Artenes opprinnelse�. Videre pekte han p� at kampen for � overleve ofte er hardest hos arter som st�r hverandre n�rmest. De m� kjempe om den samme f�den. Det er da de sm� fordelene - det vil si de minste variasjonene - virkelig kommer til sin rett. Jo hardere kampen for � overleve er, desto fortere vil det utvikle seg nye arter, slik at bare de aller best tilpassede vil overleve, mens de andre vil d� ut.
Resultatet av denne stadige utvelgelsen er at det er de som er best tilpasset et bestemt milj� eller en bestemt �kologisk nisje, som i lengden vil f�re slekten videre i dette milj�et. Men verden best�r av mange forskjellige typer milj�er, og det som er en fordel i ett milj�, er ikke n�dvendigvis noen fordel i et annet. F�lgelig finnes det et enormt antall forskjellige arter p� jorden.
Menneskets avstamning
I 1871 utga Darwin �The Descent of Man�, der han peker p� de store likhetene mellom mennesker og dyr og ogs� fremsetter teorien om at mennesker og menneskeaper en gang i tiden m� ha utviklet seg fra en felles stamfar. P� denne tiden hadde man allerede funnet de f�rste fossile hodeskallene av en utd�dd mennesketype, f�rst i Gibraltarklippen og noen �r senere i Neanderthal i Tyskland.
Darwins teori om at menneskene er i slekt med apene, f�rte til protester ikke bare fra kirken, men ogs� fra det brede publikum. Det skyldtes ikke bare at teorien var en trussel mot Bibelens skapelsesberetning - den undergravde ogs� menneskehetens syn p� seg selv som noe "spesielt" og vesensforskjellig fra dyrene. Hovedinnholdet i Darwins teori var jo at mennesket var resultatet av komplett tilfeldige variasjoner. Og som om det ikke var ille nok at vi var i slekt med apene, hadde Darwin gjort mennesket som art til et produkt av noe s� usentimentalt som kampen for tilv�relsen. Mange fant det vanskelig � godta dette synet.
Nydarwinismen
Darwin mente at utvikling var resultatet av variasjoner hos artene. Men Darwin hadde bare en vag forestilling om hvordan disse variasjonene i utgangspunktet var oppst�tt. Gjennom nydarwinismen f�r vi et mer utfyllende svar p� sp�rsm�let om hvordan variasjonene oppst�r.
Alt liv og all formering dreier seg til syvende og sist om celledeling. N�r en celle deler seg i to, oppst�r det to identiske celler med n�yaktig samme arvestoff. Med celledeling mener vi alts� at en celle kopierer seg selv. Men av og til skjer det �rsm� feil i prosessen, slik at den kopierte cellen ikke er n�yaktig den samme som morcellen. I moderne biologi kaller man dette en �mutasjon�. Mutasjoner kan enten v�re komplett uvesentlige, eller de kan f�re til markerte forandringer i individets atferd. De kan v�re direkte skadelige, og slike "mutanter" blir stadig sortert vekk i store kull. Mange sykdommer skyldes i virkeligheten en mutasjon. Men noen ganger kan en mutasjon gi et individ akkurat den ekstra positive egenskapen det trenger for � hevde seg i kampen for tilv�relsen.
Darwin mente at sjiraffens lange hals skyldes en variasjon. Nydarwinismen s�rger for det forklarende tillegget som gj�r teorien komplett ved � peke p� en klar �rsak til nettopp denne variasjonen, nemlig en mutasjon. Helt tilfeldige forandringer i arvestoffet ga en av sjiraffens stamfedre litt lengre hals enn gjennomsnittet. N�r det var begrenset tilgang p� f�de, kunne dette v�re sv�rt viktig. Den sjiraffen som rakk h�yest opp i tr�rne, klarte seg best. Vi kan ogs� tenke oss at noen slike "ursjiraffer" utviklet evnen til � grave i jorda etter mat. Over lang tid kan alts� en dyreart som n� er utd�dd, ha delt seg i to forskjellige dyrearter.
Bj�rkem�leren
I Storbritannia finnes det en bestemt sommerfuglart som heter bj�rkem�ler og som lever p� lyse bj�rkestammer. Den er et godt eksempel p� Darwins teori om utvikling gjennom naturlig utvalg.
P� 1700-tallet var de fleste bj�rkem�lere s�lvgr� p� farge, noe som ga dem effektiv beskyttelse mot fugler som ville spise dem. Fra tid til annen hendte det at det ble f�dt noen m�rkere eksemplarer av arten p� grunn av tilfeldige mutasjoner. De var lettere � f� �ye p�, s� de ble lettere snappet opp av sultne fugler. Den m�rkere fargen var en ugunstig egenskap, og derfor var det de lyse bj�rkem�lerne som hele tiden �kte i antall.
Men s� skjedde det noe med milj�et. Mange steder ble de lyse bj�rkestammene m�rke av sot fra industrien, og fra da av greide de m�rkere sommerfuglene � overleve og �ke i antall. Fra 1848 til 1948 �kte andelen av m�rke bj�rkem�lere fra 1 til 99 prosent enkelte steder. De hvite "taperne" ble med fuglenes hjelp luket vekk s� snart de viste seg p� bj�rkestammene.
S� skjedde det igjen en viktig forandring. Redusert bruk av kull og bedre renseutstyr i fabrikkene har de siste �rene gjort milj�et renere. Bj�rkestammene er igjen lyse, og derfor er ogs� bj�rkem�leren i ferd med � f� tilbake sin lyse farge. Det er dette vi kaller naturloven om tilpasning.
Hvordan livet oppstod
Darwin delte alt liv inn i grupper og undergrupper if�lge et slags trediagram, tilsvarende den klassifiseringsmetoden Aristoteles brukte over to tusen �r tidligere. Klassifiseringssystemet viste hvordan artene er beslektet med hverandre, og Darwin oppdaget da at visse, til dels sv�rt ulike arter hadde felles opprinnelse. For eksempel hadde fuglene en gang i tiden skilt seg ut fra krypdyrene, krypdyrene i sin tid skilt seg ut fra amfibiene og amfibiene skilt seg ut fra fiskene.
Det finnes over �n million dyrearter i verden i dag, og denne millionen er bare en br�kdel av de dyreartene som har levd p� jorden opp gjennom tidene. Darwin antok at alt liv stammer fra enkle, encellede organismer. Men hvordan har disse f�rste formene for liv oppst�tt? Darwin var ikke sikker, s� det var ren gjetning fra hans side da han skrev: "Hvis (og for et hvis!) vi kunne forestille oss en eller annen varm liten dam hvor alle slags ammoniakk- og fosforholdige salter, lys, varme, elektrisitet og s� videre var til stede, og at en proteinforbindelse ble kjemisk dannet i den, klar til � gjennomg� enda mer innviklede forandringer..."
Det Darwin filosoferte over var hvordan den f�rste levende cellen kunne ha oppst�tt av uorganisk materiale. Og igjen traff han spikeren p� hodet. Dagens vitenskapsmenn tenker seg at den f�rste primitive formen for liv oppsto nettopp i en slik "varm liten dam" som Darwin forestilte seg.
|
