|
||||
|
| ||||
(1901-29), norsk arbeiderlyriker. Vokste opp i en arbeiderfamilie p� �stkanten i Oslo. Ble politisk engasjert allerede som gymnasiast, og medlem av Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund i 1919. Ved partisplittelsen i 1923 fulgte han NKP, hvor han sto som medlem til sin d�d i 1929.Rudolf Nilsens skribentvirksomhet begynte i gymnasiastbladet �De unges forbund� med sm�artikler fulle av revolusjon�rt engasjement. Seinere bidro han bl.a. i vittighetsbladet Rebell med petitartikler og humoristiske dikt. Han redigerte bladet 1. Mai, og i 1923-26 var han journalist i NKP-organet Norges Kommunistblad. Nilsen skrev dessuten for ei rekke andre aviser, tidsskrifter og hefter -dikt, petitartikler, revystoff, noveller, reiseskildringer og journalistikk - gjeme under signaturene �Rulle� eller �Pist�. Hans f�rste diktsamling �P� stengrunn� (1925), fikk stor anerkjennelse ogs� utafor arbeiderbevegelsen, et ry den p�f�lgende samlingen, �P� gjensyn� (1926), bare forsterket. Hans beste dikt finnes i disse to samlingene og i den posthumt utgitte �Hverdagen� (1929). Sammen med den andre unge d�de, Thorleif Auerdahl (1895-1918), og vennen Ame Paasche Aasen (1901-78) tilh�rer Rudolf Nilsen de fremste arbeiderlyrikerne i 1920- og 30-�rene, men de var langt fra alene om � skrive arbeiderlyrikk. I denne perioden var fagforeningsblader, arbeideraviser o.l. fulle av som regel anonym diktning som formulerte arbeiderbevegelsens erfaringer og uttrykte den nyvunne selvtilliten. At arbeiderlyrikken likevel har f�tt en s� liten plass i den seinere litteraturhistorien, henger sammen med at den ble skapt og brukt utafor den borgerlige litter�re institusjonen. Bare de som i likhet med Nilsen ogs� publiserte sine dikt i bokform har blitt oppdaget av litteraturhistorieskriverne. �Revolusjonens r�st� er et talende uttrykk for sin tids kommunistiske ideal. I en taktfast og enkel rytme agiterer Nilsen for vegen framover, til et samfunn der maskinene og arbeidet ikke lenger er fritidas og kj�rlighetens rival. Nilsen var partidikter, og det bildet han gir av den revolusjon�re kader i f.eks. �Revolusjonens r�st� framtrer i dag som elitedyrkende og snevert. Men agitasjonsdiktene st�r sjelden i noe utvendig forhold til de daglige arbeidererfaringene. Det er klassen mer enn partiet som til sist blir st�ende igjen som kraften som kan skape sosialismen. I diktet �Arbeider til arbeider� kommenterer han splittelsen og enhetsbestrebelsene i arbeiderbevegelsen slik: �Nuvel -hvad s�, om jeg er kommunist,/du tranm�litt og han sosialist?/For frender, frender er vi dog til sist.� Nilsen var framfor alt det norske byproletarlatets dikter. Han levendegjorde hverdagen, tankene og forh�pningene til dem som bodde i gr�beinsg�rdene p� �stkanten. I varme, ofte humoristiske bilder viser han arbeidernes dagligliv. Kj�rlighetsopplevelser, slitet p� fabrikken, kinobes�k og alkoholproblemer blir behandlet p� en slik m�te at ogs� et tradisjonelt, �sentrallyrisk� innhold gir politisk innsikt og en sosial visjon. �Nr. 13� er kanskje best kjent i denne forbindelsen. I de siste samlingene hans finnes ogs� entusiastiske dikt om den unge Sovjetstaten, anti-imperialistiske skildringer av f.eks, barnearbeid i Shanghai, ironiske spark til svikefulle arbeiderledere i England, bilder fra sydfranske fiskelandsbyer. Motivene er gjerne hentet fra hans mange utenlandsreiser, som dengang knapt var forunt andre arbeidere enn diktere og delegasjonsdeltakere. P� vegen hjem fra et Spania-opphold v�ren 1929 d�de Nilsen av tuberkulose i Paris. Da Bj�rnstjerne Bj�rnson i sin tid d�de i Paris ble hans levninger fraktet til Oslo med krigsskip og mottatt med salutt og h�ytidelige taler - Rudolf Nilsens urne ble smuglet hjem av to venner, som reiste p� jembanen. Rudolf Nilsens dikt er hyppig blitt brukt, b�de i 1930- og 50-�rene, og hans samlete dikt er trykt i flere utgaver. For radikale i dag st�r Nilsen som det fremste lyriske bindeleddet tilbake til arbeiderbevegelsens visjon�re begeistringsperiode. (kilde: Pax Leksikon) |
 Hjem |
 Skriv ut! |