De sp�r hvor Nr. 13 er � v�r kj�re gamle g�rd?
Den ligger inni gaten her, hvor nummer "13" st�r,
og De kan se hvor sv�r den er, s� langt kvartalet n�r.
Den st�rste g�rd i gaten, men det finnes mange fler
i andre gater her i byen, hvis De bare g�r og ser �
skj�nt ingen er s� m�rk og svart som Nr. 13 mer.
Det finnes mange fler i andre byer her p� jord,
det er milevis av gater � der hvor fattigfolket bor �
ja De finner Nr. 13 helst i byers �st og nord.
Det sies tallet 13 er et ondt, uheldig tall,
og gamle Dal i fjerde sier helsen er s� skral
og h�ire lungen halv fordi han bor i slikt et tall.
Han har en gammel vinterfrakk, p� den han g�r til k�is
og ligger der og banner denne r�tne mursteinsr�is.
Men det er bare gammelsnakk, det rene skj�re t�is!
For da han kom p� gamlehjem p� landet her i v�r,
s� blev han syk av lengsel til sin egen mureg�rd,
og han r�mte fra sitt fengsel, skj�nt han snart er �tti �r!
Naturligvis g�r noen hen og d�r en gang iblandt,
fordi vi mangler mat og sol og luft p� denne kant
men det hender jo i andre g�rder ogs�, ikke sant?
Nr. 13 er v�r egen g�rd, s� gammel og s� kj�r.
Og s� skj�nn den er om kvelden, n�r den stiger lys og sv�r
frem fra m�rket med de mange lange vindusraders skj�r.
Og da lever denne g�rden. Den blir festlig som et slott
n�r der tendes lys i kj�kken og i kammers og i kott!
For vi �nder opp i glede n�r v�r arbeidsdag er g�tt.
Og er det fredags kvelden, kommer Kalsen kanskje full.
Da har han mor't seg kongelig for hele ukens gull
for han tjener gode penger p� � sjaue koks og kull.
ja, for Kalsen har en ungeflokk og verden er s� trist,
og satan skulle hente den som kom til verden sist:
s� tynn og bleik og liten, rent et pust i sivet � pist!
Skj�nt verden den var ganske bra dengang man var tilsj�s
og hadde sig en pikelill i hver en havn � � j�ss,
da levet ikke Kalsen av � sjaue m�kk og b�ss!
Og Kalsen tar sin f�lgesvenn, den sprukne violin,
og spiller op a sailor's song om piker og om vin
og h�rer ikke ungehvin og hyl og kjerringgrin!
Han glemmer jomfru Olsen i etasjen over sig
som alltid holder hus n�r noen andre er p� snei.
Hun st�r i avholdslosjen og er sur�iet og lei.
Han husker bare alt han si "for hundred years ago",
det store hav som bl�net mot den store himmel bl�,
hver gyllen dag, hver m�nenatt � f�r alle d�gn ble gr�.
N�r Kalsen slik har spilt en stund og gr�tt en liten skvett
s� tvinges ofte selve jomfru Olsen til retrett,
for det hender jo hun selv ser livet s�nn i bl�tt og violett!
Men g�rden ellers bryr seg ikke stort om Kalsens fiolin,
for s� mange kan jo klunke litt gitar og mandolin
og ta en vals p� trekkspill ved et glass arbeidervin!
Der sisler stekepanner fylt med flesk og sm�makrell,
og veggene gir gjenlyd av de sultne ungers sprell �
ja g�rden v�r har sangbunn slik en herlig fredags kveld!
Og langt p� natten lyder Nr. 13's egen sang.
Den er s� h�i og munter, men den har en underklang
av redsel for den morgendag som ligger alt p� sprang.
S� slukkes vindusradene, og s�vnen fanger inn
de barske sinn, de bitre sinn, de trette og de lette sinn.
Og gjennem gatem�rket suser nattens tunge vind.
Men det hviskes jo i porten! Og det knaker i en trapp.
N�, s� er det smukke Olga som skal tjene sig en lapp.
Fabrikkens ukel�nning er vel oftest noks� knapp.
� � �
Men ennu v�ker noen. Det er ganske unge menn,
som b�iet over b�ker leter dr�mmen frem igjen,
slik den engang str�lte om en vismanns gylne penn!
Denne dr�m som natten avler og som dagen sl�r i hjel
om Atlantis, Utopia � om en bedre lodd og del
enn et liv, hvor andre eier selv ens hjerte og ens sjel.
Og det raser i de unges bitre hjerter: V�k og l�r,
at du klart og n�rt og koldt igjennem dr�mmens gylne skj�r
ser veien til et land, hvor Nr. 13 ikke er!
|
