"Karens jul" av Amalie Skram (1885) Forslag til tolkning Generell innledning: Det er viktig � merke seg at dette kun er et forslag til hvorledes du kan tiln�rme deg denne litter�re teksten. Litteratur, uansett om det dreier seg om dikt, noveller eller drama, vil alltid kunne tolkes ulikt. Enhver tolkning vil alltid hvile p� fortolkerens egen bakgrunn og erfaringer. Det vil allikevel vanligvis v�re aktuelt � ta i bruk diverse "verkt�y" i forbindelse med en litter�r tolkning. Akkurat som det er praktisk for en bilmekaniker � benytte spesialverkt�y n�r en motor skal sjekkes, vil det for en fortolker av litteratur v�re sv�rt nyttig � ha tilgang til (samt beherske bruken av) de "spesialverkt�yene" som brukes innen dette fagomr�det. Noen av de faguttrykkene du finner nedenfor, er lenket til sider som gir nyttig informasjon. Dersom du er usikker p� hva disse uttrykkene egentlig betyr, b�r du absolutt ta en titt p� den aktuelle informasjonen! Om det er sider ved tilleggsinformasjonen som du ikke helt forst�r, anbefales det at du sp�r fagl�reren din i norsk om hjelp. Har du ikke alt lest (eventuelt skrevet ut) Oddvar Engans utmerkete Kurs i stilskriving, b�r du gj�re det f�r du gir deg i kast med selve skrivearbeidet! Husk at "tolkningsmalen" nedenfor kun er et forslag! Lykke til! Presentasjon I "Karens Jul" m�ter vi en ung, ugift, hjeml�s mor som har s�kt ly mot vinterkulden i et gammelt, uoppvarmet skur i Kristiania havn. En politikonstabel oppdager henne og vil kaste henne ut, men ombestemmer seg og lar henne f� v�re der noen dager til. Noe senere, p� julaften, finner konstabelen b�de mor og barn d�de. Komposisjon Handlingsm�nster? Novellen starter opp med en detaljert beskrivelse av scenen for handlingen. I naturalistisk �nd males de triste detaljene i havnemilj�et opp, noe som i seg selv gir leseren en anelse om at det neppe er noe hyggelig som skal beskrives. Vi f�r deretter en innf�ring i den unge morens dystre bakgrunn gjennom samtalen med konstabelen som skal kaste henne ut av skuret hun har s�kt tilflukt i. Spenningskurven n�r toppen i det konstabelen noen dager etter finner moren og barnet frosset i hjel inne i skuret. Tragedien blir deretter bagatellisert gjennom konstabelens reaksjon, og den tilsynelatende likeglade kommentaren om at skuret ble fjernet slik at ikke andre omstreifere skulle kunne finne tilholdssted der. �rsaken(e) til slike menneskelige tragedier blir ikke fors�kt avdekket. Synsvinkel? Vekslende mellom autoralt refererende i scenebeskrivelsene og personal tredjepersonssynsvinkel i det vi m�ter politikonstabelens tanker og f�lelser Da vi kun f�r innblikk i konstabelens indre, ikke i den unge morens, ville man p� engelsk kalle synsvinkelen "third person limited" Naturen og milj�et? Det er hele tiden en klar sammenheng mellom utviklingen i novellen og milj�- og naturskildringen. Den triste handlingen understrekes og forsterkes gjennom milj�skildringen. Det er lite som kan v�re s� nitrist som havnemilj�et i Oslo (Kristiania) havn midtvinters. Alt er v�tt, gr�tt, r�tt og slapsete. T�ka ligger tung over skitten sn�, og "I den m�rkegr�, disige luften fikk gassflammene i lyktene en skitten, branngul glans, mens skipslanternene lyste med et grumset-r�dt skinn". Dette er rammen rundt historien. Mot spenningskurvens topp faller temperaturen, og den n�r sitt laveste i det moren og det lille barnet fryser i hjel. I avslutningsdelen er v�ret igjen det triste og r�, moren og det uskyldige barnet er d�de (drept?), og samfunnet kan up�virket forbli som det er. Motsetninger og kontraster? Den unge, uskyldige moren og det lille barnet g�r til grunne under tragiske omstendigheter nettopp i den h�ytiden som feires til minne om Jesu f�dsel, det vil si en feiring av lyset og livet Slik sett vil historien v�re en kontrast til Jomfru Maria og Kristusbarnet i den fattige stallen. Der er resultatet liv og h�p, her ender det opp i d�d og h�pl�shet Bildebruk og symboler? Mye er allerede nevnt under "Natur og milj�" ovenfor. Tar vi utgangspunkt i at "bilder" gjerne er assosiasjonsgivende (konnotasjoner), vil det v�re lett � finne et st�rre antall slike. Det vil ogs� komme klart fram at de aller fleste, om ikke alle, gir negative assosiasjoner. N�r skipslanternene lyser "med et grumset-r�dt skinn" i t�ka, aner nok de fleste at de har noe dystert i vente. Selve juleh�ytiden rommer sv�rt mye symbolikk som klart skal lede tankene i retning av glede og nestekj�rlighet. Den konkrete handlingen bak er Kristi f�dsel. Som nevnt ovenfor utgj�r dette en �pen kontrast til den handlingen som utspilles i det iskalde havneskuret. Dette havneskuret er igjen et symbol p� den skjebnen som venter kvinner som Karen. De er kun bruksting! N�r menn ikke lenger har bruk for dem, vil de bli fjernet like enkelt som de til slutt river det forfalne skuret. Skuret er alts� et symbol p� de kvinnene samfunnssystemet plasserte nederst p� den sosiale rangstigen. Stil Ordvalget? S� lenge Skram skriver indirekte tale, benyttes et formelt korrekt vokabular. Det b�r merkes at sv�rt mange av ordene har konnotasjoner, noe som er gjort for � gi leseren ulike (oftest negative) assosiasjoner I det �yeblikket forfatteren skifter til direkte tale, velger hun � bruke adskillig mer uformelle, dialektpregete ord. Dette er typisk naturalistisk, og gj�res for � f� handlingen til � bli mer autentisk, dvs. i pakt med det virkelige liv. Syntaksen? Her gjelder mye av det samme som ovenfor. Syntaksen er formelt korrekt i den indirekte talen mens den er mer dialektpreget i den direkte. Stiltonen? De to punktene ovenfor gir en stiltone som kan sies � v�re typisk for naturalistisk diktning. P� den ene siden har vi den kj�lig vurderende iakttakeren som i et kultivert spr�k maler opp samfunnsdetaljene s� grundig som mulig. P� den andre siden har vi skildringen av de menneskeskjebnene som var resultatet av arven fra fattige forfedre og oppvekstmilj�et nettopp i det elendige samfunnet. Resultatet blir at naturalistisk litteratur ofte har den "todelingen" av stiltonen som vi finner i denne novellen. Personkarakteristikk Hovedperson(er)? Vi m�ter tre personer direkte (konstabelen, Karen og barnet) - i tillegg til fru Olsen, faren, stemoren og den ukjente barnefaren. De sistnevnte m�ter vi kun gjennom dialogen mellom Karen og konstabelen. Av de tre personene vi m�ter direkte, er det kun Karen og konstabelen som innleder dialog. Barnet ligger ved Karens bryst. Konstabelen befinner seg selv i det nedre sosiale lag. Hans myndighet kommer fra de personene som leder samfunnet. F�lgelig st�r konstabelen overfor det problemet at han i mange tilfelle m� velge mellom enten � utf�re handlinger som er i strid med hans egen samvittighet, eller � velge � f�lge sin samvittighet og dermed risikere en konflikt med de kreftene som regjerer over hans liv (miste jobben). Slik sett kan vi si at konstabelen p� mange m�ter er en representant for oss vanlige mennesker. I dette tilfellet lar han n�de g� for rett. Han lar Karen og barnet v�re i skuret, og konsekvensene blir alvorlige. Man kan selvsagt ogs� si at det var hjertel�st av konstabelen � ikke ta seg av Karen og barnet, men det vil v�re � d�mme fortidens handlinger ut fra n�tidens forhold. Karen virker mer typifisert. Vi f�r ikke noe innblikk i hennes indre liv, kun en oversikt over alle de ulykkene som delvis uforskyldt har rammet henne. Karen er ukomplisert, naiv, godtroende, og tilsynelatende gjennomf�rt snill. Slik sett kan man karakterisere henne og barnet som symbolb�rere. De symboliserer uskylden, kj�rligheten og livet som kaldt og n�del�st drepes av et umenneskelig og hjertel�st samfunn. Det er allikevel verdt � merke seg seg Karens faste vilje i motstanden mot � bli plassert p� fattighuset: ("Gud bevare meg vel for stell," mumlet konstabelen. "Du m� g� og melde deg p� fattigvesenet," sa han h�yere, "s� det kan bli greie p� dettanherre." "Nei, det gj�r j� inte," svarte hun plutselig stedig.) Midt i sin elendighet har Karen en stolthet som forbyr henne � ta dette siste skrittet helt ned til bunns. Personene vi m�ter indirekte, har kun som funksjon � understreke og forsterke inntrykket av ubarmhjertigheten og den n�rmest kriminelle likegladheten som omgir Karen. Personen(es) bakgrunn? Som symbolb�rer er Karen utstyrt med en bakgrunn som framhever og forsterker leserens inntrykk av at hun m� f� en trist skjebne Oppf�rsel, spr�k, utseende, tanker, f�lelser? Karens tanker og f�lelser f�r vi ikke innblikk i. Det inntrykket vi f�r av Karen framkommer gjennom konstabelens inntrykk av henne. B�de oppf�rselen, spr�ket og utseendet hennes forteller om et menneske som definitivt befinner seg nederst p� den sosiale rangstigen. Sammen med barnet utfyller hun delvis det religi�se bildet av lidelsen. Hun har et "kjertelformet" arr, g�r kledd i fattige filler, barnet ender opp med en st�rknet blodstripe nedover kinnet i d�den, osv. Er personenes tanker og oppf�rsel p�virket av natur og milj�? Milj�et er den helt vesentlige faktoren her. Som antydet ovenfor, var mennesket et produkt av arv og milj� for naturalistene. I Karens jul f�r Amalie Skram dette fram p� en overbevisende m�te! Konklusjon Tema? "Karens jul" skildrer f�lgene av fattigdom og urettferdighet og har definitivt ingen lykkelig slutt. Rent tematisk dreier novellen seg om den naturalistiske overbevisningen om at menneskene i liten eller ingen grad er i stand til � velge eget liv og skjebne. For det enkelte mennesket er alt bestemt av den arven de b�rer med seg og det milj�et de f�des inn i og vokser opp i. Det b�r ogs� legges til at novellen ogs� i stor grad dreier seg om en mors stolthet og verdighet. Karen vet at fattighuset kan bety redningen, men ogs� at hun sannsynligvis vil bli fratatt barnet sitt. Det livet som da venter den lille, unner hun ikke barnet. Ellers finner dere mange utmerkede temaforslag blant bidragene deres fra juni, 2002! Budskap? Hvilket budskap kan man forvente � finne i naturalistisk diktning, som alts� er klart deterministisk? Her oppfordrer jeg dere til � sende inn forslag!