"Karens jul" av
Amalie Skram (1885)
Forslag til tolkning
Generell innledning:
Det er viktig � merke seg at dette kun er et forslag til hvorledes du kan tiln�rme deg denne litter�re teksten. Litteratur, uansett om det dreier seg om dikt, noveller eller drama, vil alltid kunne tolkes ulikt. Enhver tolkning vil alltid hvile p� fortolkerens egen bakgrunn og erfaringer.
Det vil allikevel vanligvis v�re aktuelt � ta i bruk diverse "verkt�y" i forbindelse med en litter�r tolkning. Akkurat som det er praktisk for en bilmekaniker � benytte spesialverkt�y n�r en motor skal sjekkes, vil det for en fortolker av litteratur v�re sv�rt nyttig � ha tilgang til (samt beherske bruken av) de "spesialverkt�yene" som brukes innen dette fagomr�det.
Noen av de faguttrykkene du finner nedenfor, er lenket til sider som gir nyttig informasjon. Dersom du er usikker p� hva disse uttrykkene egentlig betyr, b�r du absolutt ta en titt p� den aktuelle informasjonen!
Om det er sider ved tilleggsinformasjonen som du ikke helt forst�r, anbefales det at du sp�r fagl�reren din i norsk om hjelp.
Har du ikke alt lest (eventuelt skrevet ut) Oddvar Engans utmerkete Kurs i stilskriving, b�r du gj�re det f�r du gir deg i kast med selve skrivearbeidet!
Husk at "tolkningsmalen" nedenfor kun er et forslag!
Lykke til!
Presentasjon
I "Karens Jul" m�ter vi en ung, ugift, hjeml�s mor som har s�kt ly mot vinterkulden i et gammelt, uoppvarmet skur i Kristiania havn. En politikonstabel oppdager henne og vil kaste henne ut, men ombestemmer seg og lar henne f� v�re der noen dager til. Noe senere, p� julaften, finner konstabelen b�de mor og barn d�de.
Komposisjon
- Handlingsm�nster?
Novellen starter opp med en detaljert beskrivelse av scenen for handlingen. I naturalistisk �nd males de triste detaljene i havnemilj�et opp, noe som i seg selv gir leseren en anelse om at det neppe er noe hyggelig som skal beskrives. Vi f�r deretter en innf�ring i den unge morens dystre bakgrunn gjennom samtalen med konstabelen som skal kaste henne ut av skuret hun har s�kt tilflukt i.
Spenningskurven n�r toppen i det konstabelen noen dager etter finner moren og barnet frosset i hjel inne i skuret.
Tragedien blir deretter bagatellisert gjennom konstabelens reaksjon, og den tilsynelatende likeglade kommentaren om at skuret ble fjernet slik at ikke andre omstreifere skulle kunne finne tilholdssted der. �rsaken(e) til slike menneskelige tragedier blir ikke fors�kt avdekket.
- Synsvinkel?
Vekslende mellom autoralt refererende i scenebeskrivelsene og personal tredjepersonssynsvinkel i det vi m�ter politikonstabelens tanker og f�lelser
Da vi kun f�r innblikk i konstabelens indre, ikke i den unge morens, ville man p� engelsk kalle synsvinkelen "third person limited"
- Naturen og milj�et?
Det er hele tiden en klar sammenheng mellom utviklingen i novellen og milj�- og naturskildringen. Den triste handlingen understrekes og forsterkes gjennom milj�skildringen. Det er lite som kan v�re s� nitrist som havnemilj�et i Oslo (Kristiania) havn midtvinters. Alt er v�tt, gr�tt, r�tt og slapsete. T�ka ligger tung over skitten sn�, og "I den m�rkegr�, disige luften fikk gassflammene i lyktene en skitten, branngul glans, mens skipslanternene lyste med et grumset-r�dt skinn".
Dette er rammen rundt historien.
Mot spenningskurvens topp faller temperaturen, og den n�r sitt laveste i det moren og det lille barnet fryser i hjel.
I avslutningsdelen er v�ret igjen det triste og r�, moren og det uskyldige barnet er d�de (drept?), og samfunnet kan up�virket forbli som det er.
- Motsetninger og kontraster?
Den unge, uskyldige moren og det lille barnet g�r til grunne under tragiske omstendigheter nettopp i den h�ytiden som feires til minne om Jesu f�dsel, det vil si en feiring av lyset og livet
Slik sett vil historien v�re en kontrast til Jomfru Maria og Kristusbarnet i den fattige stallen. Der er resultatet liv og h�p, her ender det opp i d�d og h�pl�shet
- Bildebruk og symboler?
Mye er allerede nevnt under "Natur og milj�" ovenfor.
Tar vi utgangspunkt i at "bilder" gjerne er assosiasjonsgivende (konnotasjoner), vil det v�re lett � finne et st�rre antall slike. Det vil ogs� komme klart fram at de aller fleste, om ikke alle, gir negative assosiasjoner. N�r skipslanternene lyser "med et grumset-r�dt skinn" i t�ka, aner nok de fleste at de har noe dystert i vente.
Selve juleh�ytiden rommer sv�rt mye symbolikk som klart skal lede tankene i retning av glede og nestekj�rlighet. Den konkrete handlingen bak er Kristi f�dsel. Som nevnt ovenfor utgj�r dette en �pen kontrast til den handlingen som utspilles i det iskalde havneskuret.
Dette havneskuret er igjen et symbol p� den skjebnen som venter kvinner som Karen. De er kun bruksting! N�r menn ikke lenger har bruk for dem, vil de bli fjernet like enkelt som de til slutt river det forfalne skuret. Skuret er alts� et symbol p� de kvinnene samfunnssystemet plasserte nederst p� den sosiale rangstigen.
Stil
- Ordvalget?
S� lenge Skram skriver indirekte tale, benyttes et formelt korrekt vokabular. Det b�r merkes at sv�rt mange av ordene har konnotasjoner, noe som er gjort for � gi leseren ulike (oftest negative) assosiasjoner
I det �yeblikket forfatteren skifter til direkte tale, velger hun � bruke adskillig mer uformelle, dialektpregete ord. Dette er typisk naturalistisk, og gj�res for � f� handlingen til � bli mer autentisk, dvs. i pakt med det virkelige liv.
- Syntaksen?
Her gjelder mye av det samme som ovenfor. Syntaksen er formelt korrekt i den indirekte talen mens den er mer dialektpreget i den direkte.
- Stiltonen?
De to punktene ovenfor gir en stiltone som kan sies � v�re typisk for naturalistisk diktning.
P� den ene siden har vi den kj�lig vurderende iakttakeren som i et kultivert spr�k maler opp samfunnsdetaljene s� grundig som mulig. P� den andre siden har vi skildringen av de menneskeskjebnene som var resultatet av arven fra fattige forfedre og oppvekstmilj�et nettopp i det elendige samfunnet. Resultatet blir at naturalistisk litteratur ofte har den "todelingen" av stiltonen som vi finner i denne novellen.
Personkarakteristikk
- Hovedperson(er)?
Vi m�ter tre personer direkte (konstabelen, Karen og barnet) - i tillegg til fru Olsen, faren, stemoren og den ukjente barnefaren. De sistnevnte m�ter vi kun gjennom dialogen mellom Karen og konstabelen.
Av de tre personene vi m�ter direkte, er det kun Karen og konstabelen som innleder dialog. Barnet ligger ved Karens bryst.
Konstabelen befinner seg selv i det nedre sosiale lag. Hans myndighet kommer fra de personene som leder samfunnet. F�lgelig st�r konstabelen overfor det problemet at han i mange tilfelle m� velge mellom enten � utf�re handlinger som er i strid med hans egen samvittighet, eller � velge � f�lge sin samvittighet og dermed risikere en konflikt med de kreftene som regjerer over hans liv (miste jobben).
Slik sett kan vi si at konstabelen p� mange m�ter er en representant for oss vanlige mennesker. I dette tilfellet lar han n�de g� for rett. Han lar Karen og barnet v�re i skuret, og konsekvensene blir alvorlige. Man kan selvsagt ogs� si at det var hjertel�st av konstabelen � ikke ta seg av Karen og barnet, men det vil v�re � d�mme fortidens handlinger ut fra n�tidens forhold.
Karen virker mer typifisert. Vi f�r ikke noe innblikk i hennes indre liv, kun en oversikt over alle de ulykkene som delvis uforskyldt har rammet henne. Karen er ukomplisert, naiv, godtroende, og tilsynelatende gjennomf�rt snill. Slik sett kan man karakterisere henne og barnet som symbolb�rere. De symboliserer uskylden, kj�rligheten og livet som kaldt og n�del�st drepes av et umenneskelig og hjertel�st samfunn.
Det er allikevel verdt � merke seg seg Karens faste vilje i motstanden mot � bli plassert p� fattighuset: ("Gud bevare meg vel for stell," mumlet konstabelen. "Du m� g� og melde deg p� fattigvesenet," sa han h�yere, "s� det kan bli greie p� dettanherre."
"Nei, det gj�r j� inte," svarte hun plutselig stedig.)
Midt i sin elendighet har Karen en stolthet som forbyr henne � ta dette siste skrittet helt ned til bunns.
Personene vi m�ter indirekte, har kun som funksjon � understreke og forsterke inntrykket av ubarmhjertigheten og den n�rmest kriminelle likegladheten som omgir Karen.
- Personen(es) bakgrunn?
Som symbolb�rer er Karen utstyrt med en bakgrunn som framhever og forsterker leserens inntrykk av at hun m� f� en trist skjebne
- Oppf�rsel, spr�k, utseende, tanker, f�lelser?
Karens tanker og f�lelser f�r vi ikke innblikk i. Det inntrykket vi f�r av Karen framkommer gjennom konstabelens inntrykk av henne. B�de oppf�rselen, spr�ket og utseendet hennes forteller om et menneske som definitivt befinner seg nederst p� den sosiale rangstigen. Sammen med barnet utfyller hun delvis det religi�se bildet av lidelsen. Hun har et "kjertelformet" arr, g�r kledd i fattige filler, barnet ender opp med en st�rknet blodstripe nedover kinnet i d�den, osv.
- Er personenes tanker og oppf�rsel p�virket av natur og milj�?
Milj�et er den helt vesentlige faktoren her. Som antydet ovenfor, var mennesket et produkt av arv og milj� for naturalistene. I Karens jul f�r Amalie Skram dette fram p� en overbevisende m�te!
Konklusjon
- Tema?
"Karens jul" skildrer f�lgene av fattigdom og urettferdighet og har definitivt ingen lykkelig slutt. Rent tematisk dreier novellen seg om den naturalistiske overbevisningen om at menneskene i liten eller ingen grad er i stand til � velge eget liv og skjebne. For det enkelte mennesket er alt bestemt av den arven de b�rer med seg og det milj�et de f�des inn i og vokser opp i.
Det b�r ogs� legges til at novellen ogs� i stor grad dreier seg om en mors stolthet og verdighet. Karen vet at fattighuset kan bety redningen, men ogs� at hun sannsynligvis vil bli fratatt barnet sitt. Det livet som da venter den lille, unner hun ikke barnet.
Ellers finner dere mange utmerkede temaforslag blant bidragene deres fra juni, 2002!
- Budskap?
Hvilket budskap kan man forvente � finne i naturalistisk diktning, som alts� er klart deterministisk?
Her oppfordrer jeg dere til � sende inn forslag!