| Abrakadabra | Magisk ord eller besvergelsesformular, kjent alt fra det 3. århundre hos den romerske forfatteren Quintus Serenus Sammonicus. Det ble ofte skrevet i et triangel og ble brukt mot feber, tannverk, m.v. Noen bestemt betydning har ordet neppe hatt opprinnelig, men i dag brukes det om tomt snakk, uforståelig tale. ("Bevingede ord" - Den Norske Bokklubben) |
| Allegori | Hele teksten kan oppfattes som et bilde på noe annet. |
| Allitterasjon | Bokstavrim basert på rim i nærliggende ord som begynner med lik konsonant eller ulik vokal (i trykksterk stavelse) Eks.: "Vreid var Vingtor / då han vakna..." |
| Allusjon | Hentydning til en annen, kjent tekst eller hendelse |
| Ambivalent | Tosidig, dobbeltsidig |
| Analogi | Det parallelle tilfellet. "Det skjedde der og da, og det kan skje igjen". Eks.: "Husk 9. april!" Da ble vi 'tatt på sengen', og det kan skje igjen dersom vi ikke styrker forsvaret. |
| Analyse | For en definisjon av litterær analyse se egen side! |
| Anekdote | Kort, karakteristisk fortelling om kjent person, begivenhet, o.l. |
| Appellativ | En appellativ tekst er en tekst som prøver å overbevise deg om noe. |
| Asosial | Manglende evne til å innordne seg i et samfunn. Sjekk samfunnslære! |
| Assimilasjon | Vokal- eller konsonantlyder påvirker hverandre slik at det oppstår en kvalitativ tilnærming (de blir delvis eller helt like) Eks.: "vera" -> "værra", "vårrå" / "vatn" -> "vann" Lyden som påvirker kan kalles "påvirkningsagenten". Se også: kontaktassimiliasjon, fjernassimilasjon, progressiv og regressiv assimilasjon |
| Assosiasjoner |
Her: Ofte verdiladde tanker og følelser man forbinder med et spesielt ord eller uttrykk (fjellape/nordmann, flatlandsape/danske, pølse-eter/tysker, froskespiser/franskmann, skotte/gjerrig, Midas/rik, molbo/dum, etc.) Se også 'konnotasjon' |
| Deisme |
Det mekanistiske verdensbildet henledet tanken på verden som et urverk som tikket i vei etter at Gud - urmakeren - en gang hadde skapt det. Med deismen trekker Gud seg ut av verden rett etter skapelsen og lar verden så seile sin egen sjø. Mennesket sitter igjen med en god natur og et såkalt godt forsyn. |
| Denotasjon | Det som ordet konkret referer til. Ordets grunnleggende betydning. |
| Dentalsuffiks | Dental = 'tannlyd' ('d', 't', 'ð', 'þ') i suffikset ('etterstavelsen'). |
| Determinisme | Oppfatningen om at alt som skjer er forutbestemt. I litteraturen (naturalismen) var menneskets skjebne bestemt av arven fra foreldrene og miljøet man vokste opp i. |
| Divergerende | Avvikende, forskjellige |
| Dogme | Kirkelig trossetning/læresetning |
| Dråpa | Norrønt versemål: Skaldekvad med stev (omkved) |
| Eksistensielt | Noe som er avgjørende for ens åndelige liv |
| Eksplisitt | Klar(t), tydelig, åpenlyst |
| Ekspressiv | Ekspressive tekster har alltid et personlig preg, og de uttrykker gjerne tanker og følelser (f.eks. dikt, kåseri, essay, etc.) |
| Enjambement | 'Versbinding'/'enjambement' brukes i metrikken om tilfeller der en setning eller en avgrensbar mening går over mer enn én verselinje i et dikt, f.eks.: "Ja siig, jeg ønsker, at paa mit Bryst den Rose laa, du fra mig har kyst" |
| Episk | Fortellende. Det presenteres oftest en historie fra begynnelse til slutt |
| Fabel | Fortelling med ett eller flere poeng der dyr, planter eller livløse ting blir utstyrt med menneskelige egenskaper |
| Fjernassimilasjon | Assimilasjonsprosessen virker mellom lyder som ikke ligger ved siden av hverandre (fonologi) Eks.: "vera" -> "værra" - Her ligger ikke den påvirkede lyden (e) inntil påvirkningsagenten (a). Se: assimilasjon |
| Fornyrdislag | Norrønt versemål: Hver linje i strofen har to trykktunge stavelser, trykktopper. To og to verselinjer bindes sammen av allitterasjonen i disse trykktoppene. |
| Frikativer | Lyder du får ved å lukke taleorganene halvt igjen samtidig som du presser luften ut . Bruker du stemmebåndene, får du stemte frikativer, gjør du det ikke, får du ustemte. Prøv selv! (v/f, z/s) |
| Heiti | Norrønt: Spesielle poetiske ord. Kongen kan f.eks. omtales som gramen, et høytidelig og poetisk ord for mann. |
| Herostratisk | Berømmelse som er vunnet ved en forkastelig handling. Herostratos ble (forkastelig) berømt for å sette fyr på Artemistempelet i Efesos. |
| Ikke-verifiserbar | At noe ikke kan etterprøves (sjekkes). Latin verus = "sann" |
| Implementere | realisere, virkeliggjøre, gjennomføre, sette ut i livet |
| Impresjonisme | Kunstretning som søker å gjengi sanseinntrykk så umiddelbart, nyanserikt og friskt som mulig. (jfr. engelsk: 'impression' / 'inntrykk') |
| Informativ | En informativ tekst gir (helst objektiv og saklig) verifiserbar (kan kontrolleres) informasjon om emnet (f.eks. leksika, oppslagsbøker, etc.) |
| Innrim | En lydkombinasjon inne i et ord kommer igjen i et annet ord i samme verselinje ('hage' - 'laga') |
| Intransitiv | Tar ikke objekt (ex. 'duge' - Han duger ikke til noe) Se også transitiv |
| Ironi | Man mener det stikk motsatte av det man sier eller skriver |
| Irrelevant | At det IKKE har noe med saken å gjøre |
| Jambe | Versefot som består av trykklett og trykktung stavelse. Eks. "jeg ER så GLAD hver JUle KVELD..." Her har vi fire jamber! |
| Kjæla | Makelig liv |
| Kjenning | Norrønt: Omskrivninger der det brukes to eller flere substantiv for å få fram et annet. 'Gullringers gud' = Odin |
| Konnotasjon | Alle de ulike assosiasjonene et ord gir. Se også 'denotasjon' |
| Kontaktassimilasjon | Assimilasjonsprosessen virker mellom lyder som ligger ved siden av hverandre (fonologi) Eks.: "vatn" -> "vann" - Her ligger den påvirkede lyden inntil påvirkningsagenten. Se: assimilasjon |
| Kontrapunktisk | Egentlig et uttrykk fra musikken. Litterært brukes uttrykket om litteratur der hovedpersonen er utelatt og flere beslektede, men innbyrdes uavhengige handlingsforløp holdes sammen av og bygger opp under en felles tematikk. |
| Kontrastere | Danne (sette opp) motsetninger, oftest for å få fram budskapet klart |
| Leter | Farger |
| Lida | Gå (tiden) |
| Ljodahått | Norrøn strofeform der strofen har seks linjer, og allitterasjonen er slik: linje 1 og 2 rimer, det samme gjør 4 og 5. Linjene 3 og 6 rimer ikke på noen av de andre. |
| Logisk | Innlysende, selvsagt |
| Lydmalende ord (onomatopetikon/onomatopetika) | Ord der man kan høre en sammenheng mellom ordbetydningen og lydene ordet består av (plask, risle, pang, kniv, ding-dong, osv.) |
| Lyrikk | Diktning, særlig i versform, som gir uttrykk for følelser og stemninger |
| Lyrisk | Det som er typisk for lyrikken, dvs. fylt av følelser og stemninger |
| Matriarkalsk | (mater = moder/mor) - I samfunnsvitenskapen et samfunnssystem der kvinnen er familiens overhode, og der arv går fra mor til datter (se også: patriarkalsk) |
| Metafor | (gr. overføring) Et billedlig uttrykk. En overføring av egenskaper/assosiasjoner fra et område til et annet. Eks.: "Han er en sau!" Se også: Sammenlikning/simile |
| Mimesis | Gresk: etterlikning, imitasjon |
| Modernisme | Se egen forklaring! |
| Møda | Strev |
| Morbid | Sykelighet (spesielt om følelsesliv og tanker) |
| Niddikt | Norrønt: Dikt som uttrykker hån og spott |
| Oktav | Strofe på 8 linjer i femtakts jamber med rimstilling abababcc |
| Ottave rime | Strofe på 8 linjer i femtakts jamber med rimstilling abababcc |
| Panteisme | Troen på at Gud er nærværende i naturen og finnes i alt. |
| Patriarkalsk | (pater = fader/far) - I samfunnsvitenskapen et samfunnssystem der mannen er familiens overhode, og der arv går fra far til sønn (se også: matriarkalsk) |
| Plosiver | Lyder du får ved presse luften ut gjennom munnen samtidig som du blokkerer utgangen. Det bygger seg så opp et lufttrykk som du utløser ved kjapt å fjerne sperringen. Bruker du stemmebåndene, får du stemte plosiver, gjør du det ikke, får du ustemte. Prøv selv! (g/k, d/t, b/p) |
| Peripeti | "Vendepunkt" - I dramaet der lykke snus til ulykke, og helten forstår hva som egentlig skjer. |
| Pervertere | Forderve, forlede, gjøre pervers |
| Polemisk | Stridbar (i diskusjon og med pennen) |
| Positivisme | Setter den naturvitenskapelige forståelsen av verden som den eneste rette, følgelig også den naturvitenskapelige metode. All kunnskap fremskaffes gjennom erfaring, gjennom metodisk å observere virkeligheten. |
| Posthumt | Etter en persons død |
| Prefiks | Forstavelse (be-skrive, for-telle, an-be-fale) |
| Progressiv | Prosessen virker framover i ordet (fonologi) Se: assimilasjon |
| Pseudonym | (gresk: pseudes [falsk] + onyma [navn]) = Dekknavn / oppdiktet identitet. Ofte brukt av forfattere for å skjule egen identitet. Ordet kan også staves: psevdonym (på norsk) |
| Psykiater | Lege som har spesialisert seg på å helbrede sinnslidelser. Han/hun må ha medisinsk embetseksamen og ha tjenestegjort ved ulike psykiatriske institusjoner i minst fem år. |
| Rasjonell | Fornuftig, hensiktsmessig |
| Regressiv | Prosessen virker bakover i ordet (fonologi) Se: assimilasjon |
| Relevant | At det har noe med saken å gjøre |
| Retusjere | Etterbehandle, korrigere, ta bort småfeil, forskjønne |
| Resonnere | Trekke fornuftsslutninger. Drøfting av problemer fram mot en konklusjon. |
| Sammenlikning | Generelt sett en metafor med et sammenlikningsledd. Eks.: "Han var dum som en sau!" |
| Satire | Satiren spotter (latterliggjør) for å kritisere skjevheter i samfunnet eller ved mennesket |
| Sjanger (genre) |
Avgrenset område av en kunstart med uskrevne lover for hvordan vi skal kommunisere (f.eks. diskusjon, novelle, kjærestebrev, resonnerende stil, musikkanmeldelse, kåseri, etc.) |
| Snøydor | Nakne fjellvidder |
| Sosialiseringsprosess | Individets vekst inn i samfunnet ved at det tilegner seg kunnskaper, ferdigheter, normer og verdier og utvikler holdninger. |
| Stil/stiltone | Stiltonen betegner måten forfatteren uttrykker seg på. Stiltonen er et språklig virkemiddel som forsterker forfatterens tema. En tekst kan være for eksempel høytidelig, humoristisk, ironisk eller trist. Du bør kunne si noe om hva som skaper den bestemte stiltonen (ordbruken, syntaks, etc.) |
| Suffiks | Etterstavelse (sikker-het, befal-ing, dann-else, spis-te), bøy-de |
| Surrealisme | (fr.: overvirkelighet) Vektlegging av det underbevisste og impulsive |
| Sæla | Lykke |
| Synonym | Ord med samme betydning, eller nesten samme betydning som et annet ord |
| Syntaks | (Læren om) setningsbygning / setningslære |
| Tolkning | For en definisjon av litterær tolkning se egen side! |
| Tradering | Formidlingen av folkediktningen (eventyr, sagn, folkeviser) skjer i en sosial situasjon med minst to personer til stede. Når overleveringen av stoffet skjer slik, kaller vi prosessen tradering. Gjennom en slik traderingsprosess føres folkediktningen videre både i rom og tid |
| Tendens | I litteraturen: Når et diktverk tydelig forfekter et bestemt politisk eller religiøst syn, eller er skrevet som innlegg i en aktuell samfunnsdebatt, sier vi at diktverket har tendens ("Ord i Tid" - DNS) |
| Transcendent | Oversanselig, noe som ligger utenfor vårt erfaringsområde. |
| Transitiv | Tar objekt (ex. 'spise' - Han spiste maten). Se også intransitiv |
| Turbulent | Svært urolig, kaotisk |
| Tøyar | Smelter |
| Verifiserbar | At noe kan etterprøves (sjekkes) for å finne ut om det er korrekt. Latin verus = "sann" |
| Vetter | Vinter |