|
Organisering
Norr�ne verb deles grovt sett inn i to hovedgrupper :
- Svake (regelmessige) verb: Fire konjugasjoner, eller 'klasser', som igjen har diverse s.k. stammer, dvs. underklasser
- Sterke (uregelmessige) verb: Seks klasser som omfatter de 'ordin�re' verbene + en gruppe reduplikasjonsverb + de s�kalte preterito-presentiske verbene
Sentrale begrep
- Dental: Lyd som produseres ved at fortungen presses opp mot fortennene (dentes) i overmunnen
- Dentalsuffiks: Endestavelse som inneholder en dental (d/t/ð/þ)
- Vokalskifte: Ved � endre kvaliteten p� rotvokalen vises tidsforskjell.
(moderne norsk: Synge - sang - sunget)
Vokalskifte blir ogs� ofte kalt 'avlyd'
NB! Bland ikke vokalskifte/avlyd sammen med 'omlyd', som er noe helt annet.
Verb generelt:
N�r du skal bestemme et verb, b�r du kunne b�ye det,
samt forklare hvordan verb generelt sett er organisert i:
Form - Vanligvis kun aktiv (passiv lages ved omskriving)
Modalitet - Indikativ, konjunktiv (se under) og imperativ
Tid - Presens og preteritum
Tall - Entall og flertall
Svake og sterke verb
Konjunktiv: Uttrykker vanligvis et �nske, en oppfordring, tvil, antatt mulighet.
(dvs. at man f.eks. antar at noe kan v�re tilfelle, uttrykker en hypotetisk (tenkt) situasjon, gir uttrykk for en �nsket situasjon, eller oppfordrer noen til � pr�ve og utf�re et eller annet)
Dere som leser tysk, er spesialister p� konjunktiv!
Den eneste konjunktiven dere m�ter i tekstene jeg har lagt ut, finner dere i "H�kon Jarls d�d". Konjunktiven "yrði" st�r i linje 5 (p� min skjerm). Den er lett � finne, da den er r�dmarkert.
Hva trur du ligger bak bruken av konjunktiv i dette tilfellet?
"yrði" er preteritum konjunktiv av det sterke verbet "verða"
Verbet st�r i 3. person entall - Hvorfor?
|
SVAKE VERB I NORR�NT:
- Har dentalsuffiks i preteritum
- Mangler vokalskifte (avlyd)
Vi har 4 klasser svake verb:
| ó-klassen |
kalla |
kallaða |
kallaðr |
Urnordisk'ó' har utviklet seg til 'a' (evt, 'e' ved i-omlyd |
| ja-klassen |
verja |
varða |
varðr |
Alle ja-verb er kortstavete.
Alle har i-omlyd i infinitiv og presens |
| ija-klassen |
kenna
eyða |
kenda
eydda |
kendr
eyddr |
Alle ija-verb har lang rotstavelse, og samtlige har i-omlyd i alle former |
| é-klassen |
duga |
dugða |
dugat |
F� i antall. De fleste er kortstavete og intransitive
Perfektum partisipp finnes kun i n�ytrum
Mangler omlyd |
NB! Hafa - hefir - hafða - hafðr
H�rer til é-klassen, men har i-omlyd i presens
L�r dere dette, da 'hafa' er et av de aller vanligste verbene i norr�nt.
|
STERKE VERB I NORR�NT
- Mangler dentalsuffiks i preteritum
- Har vokalskifte (avlyd)
Vi har 6 'vanlige' klasser sterke verb + reduplikasjonsverb og preterito-presentiske verb
Klassene 1-6 :
| 1 |
drífa |
dreif |
drifinn |
Infinitiv med lang 'í'
Preteritum med 'ei'
Perfektum partisipp med kort 'i' |
| 2 |
brjóta |
braut |
brotinn |
Infinitiv med brytning eller 'u'
Preteritum med 'au'
Perfektum partisipp med 'o' |
| 3 |
bresta
detta
verða |
brast
datt
varð |
brostinn
dottin
orðinn |
Infinitiv med kort 'e' etterfulgt av konsonantgruppe
(eventuelt med assimilasjon)
Preteritum med 'a'
Perfektum partisipp med 'o' eller 'u' |
| 4 |
bera |
bar |
borinn |
Infinitiv med kort 'e' etterfulgt av enkel konsonant
(oftest en 'l', 'r' eller nasal)
Preteritum med 'a'
Perfektum partisipp med 'o' |
| 5 |
gefa |
gaf |
gefinn |
Infinitiv med kort 'e' etterfulgt av enkelt konsonant som IKKE er 'l', 'r' eller nasal
Preteritum med 'a'
Perfektum partisipp med 'e' |
| 6 |
fara
taka |
fór
tók |
farinn
tekinn |
Infinitiv med kort 'a'
Preteritum med 'ó'
Perfektum partisipp med 'a' eller 'e' |
NB! Merk spesielt:
| Spinna - spann - spunninn |
Klasse 3 verb som har f�tt 'e' hevet til 'i' pga. n�rliggende nasal
Andre eks. er: Finna, binda, svimma, etc. |
| Koma - kom - kominn |
Klasse 4 verb som har f�tt labialisering (lepperunding) pga. den
n�rliggende labialiserte 'W' i den gamle formen'kweman'.
To andre eks, er : Sofa, troða |
| Vera - var - verit/voret |
Klasse 5 verb som pga. den enkle 'r' (likvid) burde v�re i klasse 4. Den gamle formen av 'vera' var imidlertid 'ves/za - og dermed alts� klasse 5
Perfektum partisipp av 'vera' ble kun brukt i n�ytrum - alts� 'verit'
I siste halvdel av 1200-tallet ble formen 'voret' tatt i bruk, forl�peren til dagens nynorsk partisipp 'vore' |
| Sjá - sá - s�nn |
Klasse 5 verb som kommer fra *sehanan
*sehanan har v�rt utsatt for synkope og brytning.
Utviklingen har trolig g�tt slik :
*sehanan -> seha -> sjá
Mange steder har man ikke hatt brytning, noe som kun har resultert i formen 'se' |
REDUPLIKASJONSVERB
Disse verbene har hatt to stavelser i preteritum entall i urnordisk, mens alle andre sterke verb hadde enstavelsesfonner.
Alle reduplikasjonsverb har samme avlydstrinn (dvs. vokalkvalitet) i infinitiv/presens og perfektum partisipp.
I mange tilfelle svarer denne rotvokalen til vokalen i preteritum entall i de sterke verbalklassene 1-3.
| 1 |
heita |
hét |
heitinn |
Infinitiven svarer til 'ei' : preteritumsvokalen i kl. 1 sterke verb |
| 2 |
auka |
jók |
aukinn |
Infinitiven svarer til 'au' : preteritumsvokalen i kl. 2 sterke verb |
| 3 |
halda |
helt |
haldinn |
Infinitiven svarer til 'a' : preteritumsvokalen i kl. 3 sterke verb |
| 4 |
blása |
blés |
blásinn |
Intet spesielt |
| 5 |
róa |
rera |
róinn |
Intet spesielt |
PRETERITO-PRESENTISKE VERB
Som navnet antyder, har disse verbenes presens form av et sterkt preteritum.
De viktigste verbene i gruppen er b�yd under i
infinitiv - presens (l.pers. entall) - preteritum - perf.partisipp
| Kl. |
Infinitiv |
Presens: 1.pers. ent. |
Preteritum |
Perf. partisipp |
| 1 |
vita |
veit |
vissa |
vitaðr |
| 3 |
unna (elske)
kunna |
ann
kann |
unna
kunna |
unnat
kunnat |
| 4 |
skulu
munu |
skal
mun |
skylda
munda |
(monne, ville) |
| 5 |
mega (form�) |
má |
mátta |
mátt |
Merk spesielt at de modale hjelpeverbene kunne/skulle befinner seg her. Det er forklaringen p� hvorfor de f�r fortidsform i presens ogs� p� moderne norsk (� kunne - kan / � skulle - skal)
Som fargekodingen viser blir det ikke forventet at dere skal kunne de to sistnevnte gruppene i detalj. Jeg har tatt dem med for � gi et mer fullstendig bilde av verbalsystemet p� norr�nt. Dere b�r kjenne til at de eksisterer, og forst� bakgrunnen for navnene p� gruppene.
|
