En 'a' eller 'u' i trykklett stavelse virker på en 'e' i den foregående trykksterke stavelsen slik at denne blir til 'ia, ja' eller 'io, jo, jò' (a-brytning og u-brytning).
Brytning fant hyppigere sted i østnordisk enn i vestnordisk, og bidro på den måten til å skape språkforskjeller (eg - jeg - jag).

Eks.:
eka - jak
meluk - mjòlk
berun - bjòrn
erðu - jòrð

(o med kvist er her skrevet som: ò)