Dette er en periode som domineres av en yrende litterær aktivitet.
Enkelte forfattere begynte sin litterære virksomhet i perioden 1850 til 1900, for eksempel Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. I løpet av de første ti årene av det nye århundret var det ugjenkallelig slutt for de fleste av disse. Den litterære produksjonen stoppet allikevel ikke opp. I løpet av de samme ti årene debuterte store deler av den nye diktergenerasjonen som skulle ta over.
Nini Roll Anker debuterte i 1898, og deretter kom de nye forfatterne på løpende bånd.
Blant disse var Johan Falkberget, Kristoffer Uppdal, Sigrid Undset, Olav Duun og Ragnhild Jølsen.
1907 var et særdeles produktivt år! Såpass mange store forfattere debuterte det året at man kaller dem '1907-generasjonen' i norsk litteratur.
Både Falkberget, Undset og Duun hører hjemme her.
I Sverige ble også den store svenske forfatteren Astrid Lindgren født i 1907, så det var absolutt et svært fruktbart litterært år!
Et mål med kapitlet om litteraturen 1900-1940 er å få fram de store linjene i perioden. Dette fører til at mange av forfatterne ikke har fått den plassen de fortjener. For å bøte på dette viser vi til omtalen av disse i 'Norsk biografisk leksikon'
De mest sentrale forfatterskapene finner du til høyre i hovedmenyen. De fleste av disse er lenket til artikler i nettutgaven av leksikonet.
Med utgangspunkt i impresjonismen, symbolismen og ekspresjonismen utviklet modernismen seg raskt på kontinentet gjennom den første halvdelen av 1900-tallet. Av ulike årsaker fant ikke den samme utviklingen sted i vårt land.
Her til lands slo modernismen først gjennom for fullt etter andre verdenskrig.
Modernismen er et samlebegrep som dekker ulike retninger innen kunst og litteratur. De første impulsene møter vi allerede på midten av 1800-tallet. På kontinentet utvikler disse seg raskt til en bølge av nytenkning og nyskapning gjennom den første delen av 1900-tallet. I Norge vant derimot ikke modernismen fram i særlig grad før etter den andre verdenskrigen. Dette innebærer at vi må forholde oss til en litterær og kunstnerisk tradisjon som strekker seg over mer enn 100 år.
Vi har valgt å legge en generell omtale av modernismen til denne modulen på grunn av den store betydningen den hadde for europeisk kunst og litteratur i perioden 1900-1940.
Litteraturen i Norge finner du omtalt i kapitlet 'Generell litteratur'
Etter innledende tekster om den historiske bakgrunnen, moderniteten og modernismen følger tre korte introduksjonstekster til impresjonismen, symbolismen og ekspresjonismen.
Her har målet vært å vise hvorledes disse tre ismene bygger på hverandre. Dette har ført til en forenkling av stoff som elever ofte finner tungt og abstrakt. Tanken bak de tre tekstene har vært å framstille ekspresjonismen som et naturlig resultat av inspirasjon, tanker og ideer utviklet av impresjonister og symbolister. Virkeligheten er nok noe mer komplisert, men det det er alltid nyttig å føle at man har oversikt over et komplisert emne.
Det moderne prosjektet (moderniteten)
Du har tidligere lest om hvorledes opplysningstiden på 1700-tallet innebar en vesentlig endring i synet på den vitenskaplige, samfunnsmessige og kulturelle utviklingen i vesten.
Kort sagt kan de sentrale tankene summeres opp i tre ord: Frihet, fornuft og framskritt.
De nye ideene åpnet for en framskrittstro som ga menneskene visjonen om et samfunn og en tilværelse som bare kunne gå i en positiv retning. Friheten og fornuften ville gradvis føre menneskeheten framover mot en stadig mer perfekt tilværelse.
Denne framskrittstroen dominerte de vestlige landene helt fram til 1900-tallet.
Impresjonismen
Impresjonisme: Kunstnerne ønsket å gjengi utvalgte, sentrale inntrykk de fikk utenfra. Utviklet seg først innen malerkunsten (Claude Monet)
Modernismen, som oppstod i Europa i 1890-årene, bygde i stor grad på to tidligere '-ismer'.
Impresjonismen og symbolismen brøt allerede etter midten av 1800-tallet med tradisjonelle kunstuttrykk. Begge skilte seg vesentlig fra samtidens rådende kulturelle retninger: realismen og naturalismen
Impresjonismen utviklet seg først innen malerkunsten, mens symbolismen allerede i utgangspunktet var en litterær uttrykksform
Vi skal i dette, og det følgende kapitlet, se nærmere på de to '-ismene' som fikk så stor betydning for modernismen.
I motsetning til naturalistenes nitidige arbeid med å formidle detaljrikdommen i motivene for å underbygge og forklare sammenhengen mellom arv og miljø, valgte impresjonistene å trekke fram få, helt sentrale trekk ved sanseopplevelsen.
De konsentrerte seg altså om få, umiddelbare inntrykk hos mottakeren, som kunstnerne så videreformidlet gjennom kunsten sin.
Dette er grunnen til at de ble kalt impresjonister ('impression' betyr 'inntrykk')
Disse umiddelbare inntrykkene materialiserte seg gjerne som skiftende lys- og fargespill i kunstverkene.
Komposisjonen (oppbyggingen) kunne være løs og ganske så åpen. Motivene var gjerne hverdagslige, og vinklingen kunne ofte være uventet og uvanlig.
Hovedambisjonen var hele tiden å male de skiftende lysinntrykkene.
Dette gjorde det nødvendig å male utendørs. Naturen skulle sanses i øyeblikket, impulsivt og direkte.
1800-tallets realister mente at skjevhetene i samfunnet kunne påvirkes gjennom det de skrev/malte. Følgelig var det deres plikt å sette fingeren på negative samfunnsforhold slik at noe kunne bli gjort med disse.
Naturalistene var mer opptatt av å forklare årsakssammenhengen bak de sosiale skjevhetene i samfunnet. I følge naturalistene var enkeltmenneskets skjebne fullt og helt avhengig av arv og miljø.
Deres litterære hovedoppgave ble å produsere litteratur som bygget opp under denne hypotesen.
Impresjonistene hadde verken trang til å bruke kunsten til å forbedre samfunnet, eller til å formidle noe budskap.
De hadde overhode ingen trang til å delta i samfunnsdebatten.
Georg Brandes krav til kunst og litteratur om å sette problemer under debatt, betød ikke noe for impresjonistene.
Kunsten skulle kun eksistere for kunstens egen skyld.
Den konkrete bakgrunnen for impresjonismen var Claude Monets maleri 'Impression' fra 1872. En fransk kritiker brukte maleriets navn som utgangspunkt for en negativ omtale av maleriet, og dermed fikk den nye uttrykksformen sitt navn.
Impresjonistene var klare motstandere av den tradisjonelle kunsten med dens strenge krav til regler for utøvelse og motivvalg.
I den samtidige norske litteraturen finner vi impresjonistiske innslag hos mange av de store forfatterne.
Arne Garborg, Alexander Kielland, Jonas Lie og Hans E. Kinck benyttet ofte språklige bilder basert på umiddelbare inntrykk av personer, interiør eller natur.
Forfatterne brukte gjerne teknikk og framstillingsmåte hentet fra den impresjonistiske billedkunsten, og de skildret synsopplevelser på en meget nyansert måte.
Stilen er ofte kortfattet, med korte helsetninger, mange innslag av setningsemner, flittig bruk av malende adjektiv, og setningsbygningen bryter rett som det er med tradisjonell grammatikk.
Målet var å videreformidle opplevelser og inntrykk gjennom litteraturen slik at leseren selv kan oppleve dem.
"Daa me kom glidande heimatt gjenom Sunde nordanum Holmen, glada Soli. Der ute i Vest, yvi dei sylvblaae Rundane, kveikte ho ein Allheimsbrand. Lengst nede eit Lag med skinande Grønt som eit glimande Metalskjold; yvi det grøne, og ikring det, Lag yvi Lag med straalande raudt, fraa blodmyrk Purpureld lengst nede gjenom linnare og linnare Gliming upp-etter, til dess heile det forunderlege Farge-Eventyr toppa seg av og folna burt i skjelvande fine Lilla-Litir og Violett-Skimmer; rundt om alt dette ei tett Rand av myrk, jønnblaa Himil.
Me gjekk og stirde paa Syne og kunde mest ikkje tru paa det. "
(Garborg 1890, 72-3)
Les begynnelsen av utdraget høyt. Da hører du hvor lyrisk det er, og hvordan Garborg videreformidler inntrykkene (impressions) han får av denne solnedgangen.
Det viktigste her er ikke å forstå de enkelte ordene, men å fatte den opplevelsen Garbog ønsker å dele med deg!
Du må kanskje jobbe litt med språket, men prøv så godt du kan. Spør læreren din om du står fast!
Det er oppgitt forklaring på de vanskeligste ordene.
Kort oppsummering:
Impresjonismen brøt med tradisjonell malerkunst ved kun å formidle de sentrale inntrykkene kunstneren mottok
Lys og fargespill sto sentralt i impresjonistisk kunst
Naturen skulle sanses i øyeblikket, impulsivt og direkte,og inntrykkene ble umiddelbart festet på lerretet
Impresjonistene hadde ingen interesse av samfunnsdebatten. De lagde kunst kun for kunstens skyld
Mange norske forfattere hadde klart impresjonistiske innslag i litteraturen de skrev. Se eksemplet ovenfor
Symbolismen
Impresjonisme: Kunstnerne ønsket å gjengi utvalgte, sentrale inntrykk de fikk utenfra. Utviklet seg først innen malerkunsten (Claude Monet)
Symbolisme: Kunstnerne beveget seg innover i menneskesinnet, inn i det man kan kalle underbevisstheten, for å finne de ubevisste ideene/kreftene som er grunnleggende for det vi sanser. Utviklet seg først innen litteraturen (Charles Baudelaire)
Gjennom kunsten skulle man søke å uttrykke de ubevisste ideene/kreftene som lå under den ytre sanseverden, det vil si den 'virkeligheten' som vi tror vi oppfatter. Dette gjorde man ved å stimulere til intuisjon og følelser ved en konsentrert bruk av grunnleggende symboler.
Det som styrer virkelighetsoppfattelsen, er krefter i det enkelte menneskets underbevissthet.
Den måten enkeltmenneskene oppfatter den samme ytre virkeligheten på, varierer derfor fra individ til individ. Oppfattelsen av virkeligheten er altså individuell.
Den symbolistiske kunstens fremste mål var å uttrykke de underbevisste kreftene som man mente skjulte seg bak den 'virkeligheten' vi mener vi opplever. Dette gjorde kunstnerne og forfatterne ved å synliggjøre de underbevisste kreftene gjennom symboler.
Symbolistene konsentrerte seg altså om å gjengi det de oppfattet som den indre virkeligheten framfor den ytre.
De rettet ikke oppmerksomheten mot den ytre verden, men mot det de oppfattet som enkeltindividets indre virkelighet.
'The death of the gravedigger' av Carlos Schwabe visiualiserer symbolismens hovedmotiver. Død og engler, nysnø og den dramatiske poseringen av symbolladete skikkelser uttrykker symbolistenes ønske om å framstille helt sentrale indre sider ved vårt sjeleliv.
I maleriet Graverens død (1900) av Carlos Schwabe (til høyre) finner vi mange sentrale symboler: Død, engler, snø, framstillingen av skikkelsene, osv.
Temaet er 'døden', og gjennom Scwabes bruk av symboler kan vi få innsikt i hvorledes kreftene i hans ubevisste indre forestiller seg den.
Du får en noe grundigere innføring i Graverens død her.
Symbolistene hevdet at tradisjonelle kunstuttrykk ikke maktet å blottlegge denne indre virkeligheten, og symbolistene brøt følgelig med disse.
Ved å konsentrere seg om symboler som de mente var sentrale for enkeltmenneskenes indre sjeleliv, ville kunstnerne skape en forbindelse mellom kunsten og den egentlige, indre virkeligheten.
Gjennom symbolske uttrykk for sentrale krefter i menneskenes underbevissthet kunne man synliggjøre disse grunnleggende sidene ved menneskesinnet.
Symbolistene hevdet at kunsten skulle presentere absolutt sannhet. Dette kunne bare bli billedliggjort indirekte når man ønsket å skildre sentrale indre forestillinger. Derfor uttrykte de seg gjennomført metaforisk og gav utvalgte indre bilder stor symbolsk betydning.
I Graverens død har Schwabe gitt uttrykk for sine indre bilder om 'døden' gjennom de symbolene du finner i maleriet.
Disse symbolene må iakttakeren selv fortolke, noe som både stiller store krav til den enkelte og også skaper store tolkningsrom. Det vil si at ulike mennesker kan komme fram til ulike, individuelle fortolkninger. De inntrykkene den enkelte får ved å studere maleriet, er naturlig nok avhengig av drivkreftene i sin egen underbevissthet.
Dette gjelder i like stor grad litteratur som malerkunst. Nå kan du altså gi en god forklaring på hvorfor samme tekst kan bli tolket ulikt av forskjellige mennesker!
Objektiv beskrivelse er umulig da vi alle oppfatter og fortolker verden ulikt. Det vil ganske enkelt si at virkeligheten - eller sannheten - er relativ.
Dette er en helt sentral side ved symbolismen som peker fram mot modernismen.
Den franske dikteren Charles Baudelaire var opphavsmannen til symbolismen.
Han utga i 1857 diktsamlingen Det ondes blomster (Les Fleurs du mal), som la grunnlaget for symbolismen. Mennesket vandrer "gjennom skoger av symboler", skriver han der. Disse "skogene" i menneskenes sinn ønsket Baudelaire å vise gjennom sine dikt.
Diktsamlingen til Baudelaire innebar klare brudd med tradisjonelle uttrykksformer. I tillegg skrev han om temaer som var sterkt tabubelagte i samtiden. Død, seksualitet, perversjoner, rusforherligelse, osv. var temaer som sterkt provoserte, og som førte til at deler av diktsamlingen ble forbudt.
Her er et lite eksempel på Baudelaires diktning: Berus dere
Nyromantikken i Norge på 1890-tallet var sterkt preget av symbolisme, både litterært og kunstnerisk. Munch, Obstfelder, Krag og Hamsun hentet alle inspirasjon og impulser fra symbolismen.
I de første ti-årene av det 20. århundret presenterte psykologen Sigmund Freud sine vitenskaplige verk om menneskenes underbevissthet. Her finner vi en systematisert gjennomgang av de ubevisste sinnskreftene som symbolistene arbeidet for å synliggjøre gjennom sine symbolske kunstuttrykk.
Sammen med impresjonismen pekte symbolismen framover mot den modernistiske tradisjonen. Den skjøt for alvor fart i 1890-årene og eksploderte etter utbruddet av den første verdenskrigen.
Kort oppsummering:
Symbolistene ønsker å visualisere/synliggjøre menneskenes 'indre virkelighet'
Dette gjør de ved å konsentrere seg om utvalgte, sentrale symboler på fundamentale krefter i menneskets indre sinn
Tradisjonelle kunstuttrykk var uegnet til å visualisere/synliggjøre dette. Symbolistene brøt derfor med tradisjonelle uttrykksformer (realismen-naturalismen)
Symbolistenes frie vers viser klart fram mot modernismen.
Oppfatningen om at virkeligheten oppfattes ulikt av ulike mennesker, det vil si at virkelighetsoppfatningen er relativ, er også et modernistisk trekk.
Symbolistenes lyriske prosa peker fram mot Hamsun (og Tarjei Vesaas, m.fl.)
Symbolismens lyriske subjektivitet, brudd med tradisjonell lyrikk og prosa og dypdykk i enkeltindividets sinn la grunnlaget for nyromantikken.
Her finner du diverse kunst funnet med et Googlesøk på symbolisme
Som du ser, er det svært mange kjente malerier representert her!
Ekspresjonismen
Kort oppsummering:
Impresjonisme: Kunstnerne ønsket å gjengi utvalgte, sentrale inntrykk de fikk utenfra. Utviklet seg først innen malerkunsten (Claude Monet)
Symbolisme: Kunstnerne beveget seg innover i menneskesinnet, inn i det man kan kalle underbevisstheten, for å finne og symbolisere de ubevisste ideene/kreftene som er grunnleggende for det vi sanser. Utviklet seg først innen litteraturen (Charles Baudelaire)
Ekspresjonisme: Kunstnernes inntrykk behandles og farges av underbevisstheten. Deretter uttrykkes disse fargete inntrykkene kunstnerisk
"Skrik" av Edvard Munch er et godt eksempel på ekspresjonismens uttrykksform.
Angst, skrekk og redsel uttrykker Munchs indre følelser.
Her uttrykker han disse følelsene både i form av prosalyrikk og som maleri.
Du finner et mer detaljert bilde og noen kommentarer på denne siden.
Jeg gikk bortover veien med to
venner –
Solen gikk ned
Himmelen ble plutselig blod
og jeg følte som et pust av vemod
Jeg stanset
lente meg til gjerdet
trett til døden
Over den blåsvarte fjord og by
lå skyer af dryppende, rykende
blod
Mine venner gikk videre og jeg stod
igjen i angst med et åpent sår
i mitt bryst.
Et stort skrik
gikk gjennom naturen.
"Skrik" av Edvard Munch(1893) - Ekspresjonisme i form av prosalyrikk og maleri - Klikk på bildet for kommentarer
Ekspresjonismen innledet modernismen på slutten av 1800-tallet. I Norge finner vi både litterære og kunstneriske uttrykk for dette i nyromantikken
Knut Hamsun og Sigbjørn Obstfelder skrev både ekspressiv prosa og lyrikk, og Edvard Munch var vår største ekspresjonistiske kunstner.
Det ble sagt om Obstfelder at han var en 'lyrikkens Munch'. Du kan studere likhetstrekkene mellom Munchs maleri "Skrik" og Obstfelders dikt "Byen" på denne siden.
Ekspresjonismen bygde på impresjonisme og symbolisme. Man ville benytte individuelle inntrykk til å gi uttrykk for (express) følelser og sinnsstemninger. Ekspresjonistisk kunst og litteratur er ofte svært bilderik og preget av et gjennomført brudd med tradisjonelle kunstuttrykk.
I litteraturen, som i kunsten for øvrig, skulle den ytre virkeligheten uttrykkes slik dikterens indre følelser oppfattet den. For å kunne uttrykke slike sterke følelser måtte man skape et kortfattet og konsentrert språk. Dette prøvde man å oppnå ved å eksperimentere med setningsoppbyggingen (syntaksen), bildebruken, og språklig nytenkning.
Ekspresjonistene var lite opptatt av tradisjonelle emner som individuelle konflikter og rene miljøskildringer. For dem var det generelt menneskelige hovedsaken. Allmengyldige, vesentlige problemstillinger sto sentralt, og grensen mellom ytre, konkrete inntrykk og de sjelelige reaksjonene disse skapte, ble visket ut i kunsten og litteraturen de uttrykte.
Man påpeker gjerne at ekspresjonistene uttrykker fremmedgjøring, uro og livsangst både gjennom litteratur og andre kunstformer. Her er det viktig å understreke at ekspresjonistene like gjerne kunne gi uttrykk for positive følelser som for eksempel livsglede, gleden over å være til. Den sosiale utviklingen i siste halvdel av 1800-tallet og den første verdenskrigen drepte i stor grad denne lysere siden ved ekspresjonistiske kunstuttrykk.
I de følgende avsnittene skal vi se hvorledes ekspresjonismen og symbolismen utvikles i ulike retninger, noen abstrakte, og noen ganske så nonfigurative.
Disse ulike modernistiske 'ismene' skal vi se nærmere på nedenfor.
Enkelte av retningene utviklet seg primært innenfor andre kunstformer enn litteraturen, men generelt sett utgjør også modernistisk prosa, og særlig lyrikken, i høy grad en sentral del av den modernistiske bølgen som skylte over Europa fra fra slutten av 1800-tallet fram til midten av 1900-tallet.
Kort oppsummering:
Ekspresjonistene ønsker å uttrykke sin 'indre virkelighet', ofte et indre preget av angst, uro og fremmedgjøring
Impresjonistene foret kreftene i underbevisstheten med utvalgte inntrykk utenfra
Fra symbolismen hentet ekspresjonismen tanken om at virkeligheten er relativ - den oppleves ulikt av det enkelte individ
I underbevisstheten bearbeides ubevisste, individuelle krefter som ekspresjonistene gir uttrykk for gjennom sine kunstuttrykk
Ekspresjonistene gir gjerne uttrykk for sterke sinnsbevegelser
I økende grad ble disse uttrykkene preget av angst, fremmedgjøring og uro
Nyttige lenker:
Her finner du diverse kunst funnet med et Googlesøk på ekspresjonisme
Som du ser, er det svært mange kjente malerier representert her!
Modernisme er et begrep som lett kan forveksles med modernitet. Begrepet modernitet er imidlertid relativt synonymt med det moderne prosjektet, som har sin opprinnelse i 1700-tallets opplysningstid. Det er altså svært viktig å merke seg den grunnleggende forskjellen på modernisme og modernitet. Moderniteten har lagt grunnlaget for den revolusjonerende teknologiske og sosiale utviklingen vi har hatt i den vestlige verden siden opplysningstiden. Det vil si at den har lagt grunnlaget for både positive og negative sider ved det moderne samfunnet. Som vi skal se nedenfor, er modernistene på sin side generelt sett svært kritiske til de negative sidene ved moderniteten, spesielt etter 1. verdenskrig.
Modernistiske kunstnere bryter med tradisjonelle uttrykksformer ved å eksperimentere med form og språk. De produserer kunst og litteratur som fullstendig bryter med vedtatte oppfatninger om form og innhold.
Vi skal her se på grunnleggende årsaker til dette bruddet.
Perioden fra 1900 til 1940 er adskillig mer sammensatt og komplisert enn tidligere perioder
Menneskene opplevde en uhyre rask teknologisk og sosial utvikling. Sosiale og politiske spenninger skapte strid både på det nasjonale, regionale og globale plan.
Usikkerhet, angst, fremmedgjøring og pessismisme avløste den positive framtidsoptimismen som hadde preget moderniteten siden midten av 1700-tallet.
For mange ødela den første verdenskrigen fullstendig troen på det moderne prosjektet.
Millioner av mennesker ble drept ved hjelp av den mest avanserte teknologi i meningsløse massemyrderier. Drømmene, verdiene og idealene som lå til grunn for moderniteten, lå massakrert tilbake på slagmarkene sammen med en hel generasjon av Europas ungdommer
Mange innså at vi ikke klarte å kontrollere og styre de sterke kreftene den teknologiske utviklingen hadde gitt oss. Den nyttige tjeneren hadde vist seg å kunne bli vår verste fiende.
Forfattere og kunstnere over hele verden lette etter nye måter å uttrykke den nye virkeligheten på.
Det ble eksperimentert med ulike uttrykksformer som brøt med de tradisjonelle. Man kunne ikke benytte tradisjonelle, regelbundne uttrykksmåter til å skildre en kaotisk og ubegripelig verden.
Alle disse nye måtene å uttrykke den nye, skremmende virkeligheten på har fått fellesbetegnelsen 'modernisme'
Etter første verdenskrig (1914-1918) grep modernismen såpass kraftig om seg at man kan hevde at en ny epoke var innledet.
Svært mange kunstnere valgte allikevel å fortsette å uttrykke seg tradisjonelt, det vil si i henhold til allment vedtatte regler for kunstnerisk uttrykksmåte.
Denne måten å uttrykke seg på kalles 'tradisjonalisme'
Første verdenskrig innebar ikke bare et historisk veiskille for Europa, men også et veiskille for tradisjonalistisk og modernistisk kunst og litteratur.
Gjennom store deler av 1900-tallet har tradisjonalismen og modernismen fungert som to motpoler.
Tradisjonalistene mener at kunstneriske uttrykk skal kunne leses og forstås av publikum.
Det skal være mulig for leseren å følge gangen i det man leser, uansett om det dreier seg om prosa, lyrikk, dramatikk eller kunst.
Malerier skal formidle kunstnerisk inspirasjon på en måte iakttakeren kan skjønne.
For modernistene forholder dette seg annerledes.
De mente at målet ikke var å tilfredsstille leseren/iakttakeren ved å formidle kunstuttrykk som umiddelbart forstås.
Tvert i mot skal kunsten utfordre oss gjennom uttrykksformer som tvinger oss til å bruke vår egen fantasi, intuisjon og kreativitet for å skape mening.
Dette innebærer en utfordring for oss i arbeidet med å tolke det enkelte kunstverket i tillegg til at tolkningsrommet blir adskillig større.
Folk flest foretrakk tradisjonell kunst og litteratur. Modernistiske uttrykksformer ble for krevende for mange.
Vanskelig tilgjengelig kunst og litteratur skapte frustrasjon og sinne, og de nye uttrykksformene ble ofte kalt talentløse, barnslige og naive.
På 1700-tallet innebar moderniteten (det moderne prosjektet) et dogmeskifte som erstattet den gamle troen på religion og overnaturlige krefter med troen på opplysning, forskning og fornuft.
Nye vitenskaplige metoder og moderne former for samfunnsutvikling skulle skape en stadig bedre tilværelse for menneskene.
Denne troen stiller modernistene seg sterkt tvilende til.
I deres øyne har det moderne framskrittet ført til kaos, lidelse og meningsløshet.
Det moderne prosjektets teknologiske triumf har vist seg å bli et tveegget sverd som er i stand til å rive ned og ødelegge sivilisasjonen slik vi kjenner den.
Utover på 1900-tallet ga den historiske utviklingen pessimistene stadig nye argumenter.
Etter krigen som skulle gjøre det slutt på alle kriger (1. verdenskrig), kom den økonomiske depresjonen på 1930-tallet, framveksten av fascisme og nazisme, Stalins kommunistiske terrorvelde, den 2. verdenskrig, utviklingen av kjernefysiske våpen, den kalde krigen, Koreakrigen, Vietnamkrigen, krigen i Afghanistan, Golfkriger, terror og global oppvarming.
Endelig hadde menneskene utviklet teknologi så destruktiv at de kunne utslette seg selv!
Slik sett er det lett å forstå modernistenes kritiske innstilling til moderniteten.
Kort oppsummering:
Utviklingen førte til angst, fremmedfølelse og usikkerhet
1. verdenskrig viste hvilke redsler den nye teknologien kunne føre til (moderniteten)
Nye kunstneriske uttrykksformer som brøt radikalt med de gamle, presset seg fram (modernismen)
Modernismen står følgelig i opposisjon til moderniteten
Mange fortsatte allikevel å benytte tradisjonelle uttrykksformer (tradisjonalismen)
Tradisjonalismen og modernismen levde videre som to motpoler utover i århundret
Modernistene hevdet at kaoset i det moderne samfunnet kun kan beskrives gjennom kaotiske uttrykksformer
Modernistiske uttrykk skal tvinge oss til å bruke egen fantasi, intuisjon og kreativitet for å skape mening
Utviklingen fram mot vår tid styrker modernistenes mistro til nesegrus tro på modernitetens framskrittsoptimisme
Modernismen ble ingen vesentlig retning i Norge før etter krigen. Tradisjonalistisk litteratur dominerte markedet, og de modernistiske skribentene må nok oppfattes som enslige svaler i et hav av tradisjonalisme.
Hvorfor Norge ikke fulgte den modernistiske trenden i Europa, er det flere årsaker til.
Vårt land var i en særstilling på grunn av løsrivelsen fra Sverige i 1905
Etter 500 år som den underlegne parten i unioner med Danmark og Sverige, var vi endelig en selvstendig nasjon igjen med et sterkt behov for å bygge opp vår egen identitet. Da var det naturlig at vi ønsket å markere dette gjennom litteraturen. Den fikk dermed en nasjonsbyggende funksjon der historie, moralske spørsmål og politiske utfordringer fikk stor betydning.
Prosessen ovenfor begynte allerede på 1800-tallet i takt med at Norge fikk en stadig større grad av indre selvstyre. I siste halvdel av århundret opplevde vi en litterær gullalder med et mangfold av realistisk litteratur og bildekunst.
Etter frigjøringen fra Sverige i 1905 var det naturlig at forfatterne bygget videre på den realistiske tradisjonen.
Norske forfattere hadde nok generelt sett en tro på at tradisjonalistisk, realistisk litteratur egnet seg best til å formidle de forholdene de syntes stod sentralt i utviklingen av vår nye nasjon.
Et eksempel kan være Knut Hamsuns bøker om industrialiseringen og framveksten av det moderne Norge: "Barn av tiden", "Segelfoss by" og nobelprisvinneren "Markens grøde"
Disse tre realistiske romanene tar et klart oppgjør med det Hamsun oppfatter som negative og truende sider ved framveksten av det moderne samfunnet. Her er det ikke mye modernisme å finne.
Det er også vanlig å påpeke det faktum at antallet modernistiske forfattere i Europa generelt var svært lite i forhold til tradisjonalistene. I et lite land som Norge druknet de få modernistene ganske enkelt i massen av tradisjonalister.
Allikevel fantes det noen enslige svaler som skrev modernistisk litteratur før krigen her til lands, også!
Allerede på 1890-tallet finner vi de første klart modernistiske innslagene i norsk litteratur.
Sentrale modernister på den tiden er Knut Hamsun, Sigbjørn Obstfelder og Vilhelm Krag.
Av Hamsuns tidlige prosaverk er 'Sult' og 'Mysterier' klare eksempler på tekster som beskriver forholdet mellom menneske og samfunn som fylt av fremmedfølelse og eksistensiell tomhet.
Obstfelders dikt "Jeg ser" gir uttrykk for mange av de samme tankene. Du finner noen spørsmål med svar hos VGSkole.no "Der skreg en fugl" er et eksempel på Wilhelm Krags modernistiske diktning. Klikk lenken for en kortfattet tolkning av diktet.
Arbeider- og rallarforfatteren Kristoffer Uppdal skrev stort sett realistiske romaner, men i lyrikken griper han til modernismen. Gjennom ekspresjonistiske og surrealistiske virkemidler ønsker han å få fram uroen og redselen ved å oppleve Europas ferd mot den totale menneskelige kollaps under den første verdenskrigen. Et godt eksempel på dette er diktet "Dansen", som skildrer galskapen bak nedslaktningen av millioner av unge menn på de europeiske slagmarkene.
Tre andre lyrikere som klart brøt med tradisjonalismen, var Claes Gill, Emil Boysen og Rolf Jacobsen.
Claes Gill vender blikket innover mot menneskesinnet og skildrer dette i en konsentrert symbolsk form. Han bryter med tradisjonelle metriske mønstre og legger hovedvekten på det konsentrerte bildet.
Rolf Jacobsen benytter også en klart modernistisk form med et utradisjonelt innhold. I motsetning til Gill skriver Jacobsen en langt mer utadrettet lyrikk. Han er opptatt av samfunnet rundt seg, og han benytter "upoetiske" ord og uttrykk i skildringen av det moderne bysamfunnet.
Claes Gill og Rolf Jacobsen representerer følgelig to sider ved modernismen som skulle vise seg å sette sitt preg på lyrikken etter den andre verdenskrigen.
'Modernisme' er et samlebegrep for flere ulike avant-garde retninger innen kunst og litteratur fra slutten av 1800-tallet fram til siste halvdel av det tjuende århundret.
Disse ulike retningene har vi valgt å kalle 'ismene', da navnene på samtlige ender på '-isme'
Her har vi valgt ut noen sentrale ismer. Vær klar over at det finnes flere, og at du kan søkke opp disse på nettet ved for eksempel å google 'modernism isms'
Vår gjennomgang av ismene er svært generalisert og noe forenklet. Det er gjort for å lette forståelsen og for å gjøre det enklere å skille dem fra hverandre.
I virkelighetens verden er grensene mellom flere av ismene relativt utydelige og vage. Man finner også ofte trekk fra to eller flere ismer i samme tekst.
Et eksempel på dette kan være maleriet "Pikene på broen" av Pablo Picasso, som du finner i teksten om kubismen nedenfor. Der finner vi klare trekk både fra ekspresjonsismen og kubismen.
Uansett hvor store ulikheter det måtte være mellom ulike ismer, har de alle imidlertid ett fellestrekk: Alle bryter med gamle, tradisjonelle kunstuttrykk og ønsker å skape noe nytt!
Flere av de modernistiske ismene lever fortsatt i beste velgående både i litteraturen og i andre kunstarter.
Helt fram til i dag har ismene i varierende grad påvirket prosa, lyrikk, drama, malerkunst, skulptur, arkitektur, film, video og musikk.
Et eksempel kan være surrealismen, som vokste fram på 1920-tallet. Surrealismen har du ganske sikkert sett mange eksempler på i reklame og musikkvideoer uten å være klar over hva inspirasjonskilden egentlig har vært.
Surrealismen vil belyse det som ligger over den ordinære, ytre virkeligheten. Det oppnår surrealismen gjennom en visualisering av drømmer og det ubevisste indre.
Ooooooh ooooooh ooooooh
Did you see the frightened ones
Did you hear the falling bombs
Did you ever wonder
Why we had to run for shelter
When the promise of a brave new world
Unfurled beneath a clear blue sky
Ooooooh ooooooh
Did you see the frightened ones
Did you hear the falling bombs
The flames are all long gone
But the pain lingers on
Goodbye Blue Sky
Goodbye Blue Sky
Goodbye
Goodbye
Goodbye
Vi har valgt et eksempel fra "The Wall" av Pink Floyd.
Les teksten og se videoen (klikk lenken).
Studer symbolikken i klippet grundig! Det er ikke vanskelig å tenke seg at dette kan være en vond drøm.
På hvilke måter bryter teksten med tradisjonelle uttrykksformer?
Husk at musikk og video også er teksttyper!
Hvorledes samarbeider disse tre teksttypene med å gi deg en samlet opplevelse?
Hva tror du er budskapet i den sammensatte teksten?
Surrealismen skal vi komme tilbake til lenger ned i teksten. Her er den nevnt som et eksempel på at mange ismer omgir oss til daglig uten at vi egentlig er klar over dem.
Det er det vi gjerne vil gjøre noe med her :)
Så la oss sette i gang!
Den første av ismene, ekspresjonismen, så vi nærmere på ovenfor. I det følgende skal vi gi en kort oversikt over andre sentrale ismer, og først i rekken kommer kubismen.
Kort oppsummering:
Modernisme er er samlebegrep for et antall ulike 'ismer'
ismene er ulike retninger som alle har navn som ender på '-isme'
I en tekst eller et kunstverk kan vi ofte finne trekk som stammer fra flere ismer
Alle ismene har det til felles at de ønsker å bryte med tradisjonelle uttrykksformer og skape noe nytt
Kubismen
Kubismen oppstod som egen kunstretning rundt 1907
Pionerene bak utviklingen av kubismen var Pablo Picasso og Georges Braque. De var inspirert av de tredimensjonale formene i verkene til den avdøde maleren Paul Cézanne. Hans mål var å uttrykke formene i naturen ved hjelp av geometriske figurer. De kubistiske kunstnerne søkte å bryte de naturlige motivene opp i særegne geometriske former malt fra ulike vinkler samtidig. Målet for kunstneren var å formidle helhetsinntrykket av motivet slik at iakttakeren opplevde det på en ny måte.
Man løste opp den allment vedtatte opplevelsen av et motiv ( dekonstruksjon) og bygde det opp igjen av et antall geometriske figurer som terninger, kuler og kjegler. Et hode kunne gjengis som en kule, kroppen som en kjegle, og armer og ben som sylindre. Dette, kombinert med at de ulike formene gjerne ble malt fra ulike vinkler, gjorde at det opprinnelige motivet framsto på en helt ny måte for iakttakerne. Man søkte altså å vise skjulte sider ved motivet ved å bygge det opp på en fullstendig utradisjonell måte (rekonstruksjon)
Dersom man bruker klammebegrepene ovenfor, kan man oppsummere det slik:
Kunstneren dekonstruerte realismen i et motiv og rekonstruerte det igjen ved hjelp av kubistisk teknikk.
Resultatet ble at iakttakerne ble tvunget til å oppfatte motivet på en ny måte.
Begrepet "kubisme" kommer av det greske ordet for "terning". Innen malerkunst, arkitektur og skulptur fikk den nye retningen meget stor betyding i den første halvdelen av 1900-tallet.
Kubistene fant også inspirasjon i afrikansk kunst. Dette ser vi i Picassos maleri nedenfor. Klikk på bildet slik at du får opp en større versjon med "forstørrelsesglass".
Studer ansiktene grundig og sammenlikn dem med disse bildene med afrikansk kunst (googlesøk: 'african art')
A BOX.
A large box is handily made of what is necessary to replace any substance. Suppose an example is necessary, the plainer it is made the more reason there is for some outward recognition that there is a result.
A box is made sometimes and them to see to see to it neatly and to have the holes stopped up makes it necessary to use paper.
A custom which is necessary when a box is used and taken is that a large part of the time there are three which have different connections. The one is on the table. The two are on the table. The three are on the table. The one, one is the same length as is shown by the cover being longer. The other is different there is more cover that shows it. The other is different and that makes the corners have the same shade the eight are in singular arrangement to make four necessary.
Lax, to have corners, to be lighter than some weight, to indicate a wedding journey, to last brown and not curious, to be wealthy, cigarettes are established by length and by doubling.
Left open, to be left pounded, to be left closed, to be circulating in summer and winter, and sick color that is grey that is not dusty and red shows, to be sure cigarettes do measure an empty length sooner than a choice in color.
Winged, to be winged means that white is yellow and pieces pieces that are brown are dust color if dust is washed off, then it is choice that is to say it is fitting cigarettes sooner than paper.
An increase why is an increase idle, why is silver cloister, why is the spark brighter, if it is brighter is there any result, hardly more than ever.
Gertrude Stein
Lyrikkdelen er fra "Tender Buttons" av Gertrude Stein (1912).
Maleriet "Les_Demoiselles_d'Avignon" er malt av Pablo Picasso (1907) - Klikk bildet for detaljer
Oppgaver:
Finn noen å samarbeide med og lag en oversikt over alle de kubistiske innslagene dere finner i bildet til Picasso.
Studer de kubistiske verkene dere får opp her (googlesøk: 'cubism art'. Velg ut et par verk dere synes er svært karakteristiske for kubismen og forklar hva kubisme er og hvordan dette kommer fram i verkene.
Et Googlesøk på kubisme gir deg mange fine eksempler på kubistisk kunst.
Du må være litt kritisk til bildene som kommer opp. Det er en del som ikke har noe med kubisme å gjøre.
På 1920-tallet ga kubismen inspirasjon til en ny retning innen arkitekturen som ble kalt funksjonalismen.
Utviklingen av funksjonalismen ble kraftig påvirket av arbeidet til den fransk-sveitsiske arkitekten Le Corbusier og tyskeren Mies van der Rohe. Byggestilen de utviklet, innebar klare brudd med alle former for tradisjonell arkitektur. På denne måten var den nye arkitekturen klart modernistisk.
Som modernister fant funksjonalistene inspirasjon i de geometriske uttrykksformene i kubismen.
Den moderne tidens nye byggematerialer, glass, betong, aluminium og stål, ga funksjonalistene fritt spillerom til å utvikle nye arkitektoniske konstruksjoner.
Som isme-navnet tilsier, var hovedmålet å skape mest mulig funksjonelle produkter. Alle konstruksjonene skulle være så enkle som mulig og kun ha som hovedhensikt å fungere mest mulig optimalt, fungere som en maskin.
Le Corbusier selv uttalte en gang at "a house is a machine for living in"
Alle elementer som ikke fremmer funksjonen, kuttes ut. Pynt, dekor og annet 'unødvendig' tillegg hadde ingen betydning for den sentrale funksjonen, så slikt ble kuttet ut.
Funksjonalismen fikk stor innvirkning på arkitekturen i tiårene som fulgte. Innen arkitekturen preget denne retningen alt fra vanlige bolighus, restauranter, fabrikkbygninger til boligblokker og kjøpesentre. Ellers finner man funksjonalistiske trekk både i møbler, brukskunst, malerkunst, ulike former for design, osv. (se lenkene nedenfor)
Den nye retningen var i høy grad preget av en optimistisk framskrittstro. De funksjonalistiske arkitektene ønsket å konkretisere optimismen sin ved å konstruere lyse, praktiske og åpne byggverk.
Den nye stilen slo svært raskt gjennom i Skandinavia. I Norge var vi midt inne i en kraftig byggeperiode, og "nybygg som villaer, bygårder, kinoer, fabrikker, restauranter og flyplasser var som skapt for funksjonalismens interesse for sammenhengen mellom form og funksjon.
I sin mest konsekvente utforming varte perioden her i landet fram til den andre verdenskrigen.
Karakteristiske trekk ved funksjonalismen:
Formspråket er radikalt nytt, enkelt og inspirert av det nye materialet armert betong.
Saklighet og nøkternhet
Byggets planløsning gjenspeiles i fasadene.
Store vindusflater, ofte utformet som lange bånd der vinduene står tett inntil hverandre
Studer de eksemplene på funksjonalistisk design du får opp her (googlesøk: 'functionalism design'. Velg ut et par eksempler du synes er svært karakteristiske for funksjonalismen. Forklar hva funksjonalisme er og hvordan dette kommer fram i verkene.
Studer den funksjonalisiske arkitekturen du får opp her (googlesøk: 'functionalism architecture'. Velg ut et par konstruksjoner du synes er svært karakteristiske for funksjonalismen. Hvordan kommer dette fram?
Kort oppsummering:
Funksjonalismen var sterkt inspirert av kubismen
Kun de primære funksjonene skulle ha noen plass i arkitektur og design
Ulike former for utsmykning, pynt og dekor hadde ingen primærfunksjon og ble utelatt
Funksjonalismen bryter fullstendig med tradisjonell arkitektur, design og kunst
Litteraturen ble i liten grad direkte influert
Funksjonalismen i Norge nådde sitt høydepunkt i 1930-årene, men påvirket utviklingen sterkt også i ti-årene etter 2. verdenskrig
Futurismen var en kunstnerisk og sosial bevegelse som oppsto i Italia tidlig i forrige århundre. Grunnlaget var en total forakt for alle tradisjoner som hadde formet et ubrukelig samfunn. Dersom tradisjonene var ubrukelige, kunne man ikke bare pusse litt på dem, de måtte rives ned og ødelegges fullstendig.
Gammel tradisjon skulle erstattes av det nye og dynamiske som moderniteten hadde frembrakt.
Futuristene lovpriste dermed alt det nye i det moderne samfunnet. Denne begeistringen for det moderne delte for øvrig futuristene med funksjonalistene.
De sentrale tankene i futurismen var å framheve alt det dynamiske i samtiden. Fart, teknologiske og industrielle nyvinninger, ungdom, biler, fly, og til og med moderne væpnede styrker sto dermed sentralt for futuristene og påvirket futuristiske uttrykksformer.
Den italienske forfatteren Filippo Tommaso Marinetti proklamerte det futuristiske manifestet i 1909
I manifestet kommer han med kraftige angrep på tradisjonell kunst og kultur, og han hyller alt det nye som vokser fram i samtiden.
Han beskriver en 'prustende racerbil', proklamerer 'ned med alle regler og tradisjoner, til helvete med museene og byråkratene', og oppfordrer til å tenne på bokhyllene i bibliotekene.
All gammel tradisjon skulle vekk, og alt skulle erstattes med nye tanker.
Futuristene hevdet at kunsten skulle skildre det moderne livet med dets kompleksitet og dynamikk. For å oppnå dette mente de at uttrykksformene måtte være upoetiske og fullstendig frigjort fra tradisjonelle normer for logikk, syntaks og grammatikk. Dette gjalt i utgangspunktet litteraturen, men den nye tankegangen spredte seg også raskt til andre kunstneriske uttrykksformer.
I sin forherligelse av krig og militarisme framsto futurismen som et godt redskap for datidens italienske fascisme, og Marinetti endte da også opp som kulturminister i Mussolinis fascistiske regjering.
Futurismen innen malerkunsten døde ut etter 1. verdenskrig, men den satte mer varige spor etter seg i for eksempel litteraturen.
Her hjemme framstår Rolf Jacobsen som en lyriker påvirket av futurismen.
I debutsamlingen 'Jord og jern' er det nettopp storbylivet og maskinkulturen som skildres. Men, Rolf Jacobsens forfatterskap utviklet seg ikke til å bli en ukritisk, futuristisk beundring av alt det nye og dynamiske moderniteten hadde å by på. I stadig større grad ser vi at det hos ham vokser fram en skepsis til de konsekvensene moderniteten har for vårt moderne samfunn.
I Jacobsens trolig mest kjente 'skoledikt', 'Landskap med gravemaskiner', kommer denne skepsisen klart fram. Her skildrer han hvordan den nye teknologien med stor kraft ødelegger naturen uten noen tanke på hvilke konsekvenser dette kan ha.
Jacobsen så i stigende grad at utviklingen er i ferd med å ta styringen over menneskene og at den derfor fremstår som en trussel mot menneskelige verdier!
Som en noe tilfeldig parallell til Marinetti kan det nevnes at også Jacobsen lot seg fascinere av fascistiske og nazistiske tanker. Han meldte seg inn i Nasjonal Samling under krigen og ble dømt for dette ved landssvikoppgjøret etter frigjøringen.
Karakteristiske trekk ved funksjonalismen:
Introdusert i Italia av Marinetti i 1909 i "Futurisk manifest"
Forkastet og utslettet all gammel tradisjon og skildret det nye, komplekse, moderne og dynamiske
Uttrykksformene (for eksempel litteraturen) måtte være frigjort for alle tradisjonelle normer
Den tidlige Rolf Jacobsen hadde futuristiske trekk i sin lyrikk
Oppgave:
Studer utvalgte dikt fra Rolf Jacobsens tidlige periode og vis hvorledes futuristiske trekk kommer fram.
Sammelikn så disse diktene med et senere dikt av Jacobsen, for eksempel 'Landskap med gravemaskiner'
Hvilke endringer finner du i dikterens forhold til futurismen?
Dadaismen
oppsto under den første verdenskrigen som en reaksjon på krigens vanvidd, umenneskelige handlinger og meningsløshet pakket pent inn i nasjonalistisk og patriotisk propaganda.
Dadaistene angrep den tradisjonelle kunsten ved å karikere og latterliggjøre den. Tradisjonelle kunstneriske uttrykksformer ble sett på som bilde på de umenneskelige borgerlige verdiene og normene som hadde ført verden inn i krig og elendighet. Målet med dadaismen var derfor å vise den innebyggede falskheten i tradisjonell, etablert kunst.
Når vi smiler av dadaistiske uttrykk, må vi huske på at de står for en meget alvorlig politisk filosofi. Hovedpoenget er å rive ned det borgerlige synet på kunst som noe eksklusivt, og å få folk til å gjennomskue de falske idealene som drev verdenskrigen fram.
Alt er kunst, hevdet dadaistene!
Man kan ta hva som helst og pakke det inn som kunst, da blir det kunst.
Marcel Duchamp viste dette da han presenterte kunstverket 'Fountain' ('fontene') på en kunstutstilling i New York i 1917
Kunstverket var ganske enkelt en urinal fra et herretoalett i liggende stilling.
Duchamp valgte seg altså ut en svært så triviell gjenstand fra en virkelighet de aller fleste vil oppfatte som vemmelig og skitten. Denne gjenstanden fører han inn i en helt annen virkelighet og presenterer som et kunstverk.
Det var ikke rart at publikum reagerte heftig på et såpass dramatisk brudd på takt og tone.
Dadaisten Duchamp hadde lyktes :)
Dadaistene ønsket å snu vandte forestillinger på hode for å få dem til å framstå som forrykte og absurde. De ønsket å få folk til å revurdere oppfatningene om virkeligheten slik at at man kunne bli i stand til å tenke nytt og skape en ny verden.
Kanskje kunne man da se redslene og elendigheten som skjulte seg bak den ekstreme nasjonalismen og den falske patriotismen som tennte verdenskrigen?
Dadaistene mente altså at man kunne 'avmaskere' samfunn og kultur slik at alt kunne bygges opp på nytt. Derfor prøvde de å vise falskheten ved den europeiske kulturen ved for eksempel å kalle en urinal for en fontene og stille den ut som et kunstverk.
Dada er dada, kan man hevde!
Denne påstanden er både meningsløs og meningsfull. Meningsløs fordi begrepet 'dada' er meningsløst, og meningsfull fordi det derfor gir mening å hevde at 'dada' er meningsløs :)
Moderniteten kan framstå som meningsfull, men samtidig også meningsløs når den fører til krigens elendighet og massemyrderier.
Når moderniteten skaper en meningsløs verden, må kunsten vise dette ved selv å framstå som meningsløs, hevdet dadaistene.
Hensikten med dadaistisk kunst var å bevisstgjøre folk om falskheten og meningsløsheten i det autoritære europeiske samfunnet. For å kunne opprettholde autoritetenes absolutte makt var/er det viktig å ensrette en majoritet av befolkningen til ukritisk å akseptere de politiske og sosiale autoritetenes normer og regler. I norsk litteratur finnes det mange eksempler på forfattere som tar et klart oppgjør med dette. Kielland, Lie, Garborg og Bjørnson kan være noen få eksempler på slike. Et moderne eksempel på det samme finner vi i britiske Pink Floyds verk 'The Wall' fra 1979 (filmatisert i 1982).
Her er et klipp fra filmen som viser hvorledes skolesystemet fungerer som et vertøy for myndighetene til å ensrette og disiplinere unge mennesker. Slik skaper autoritære samfunn lydige soldater. Her er det ikke rom for kritisk tenkning og kreativitet!
Mange dadaister ønsket å uttrykke sin frustrasjon over slike samfunnskrefter, blant annet ved å billedliggjøre menneskenes generelle, ukritiske aksept av autoritetenes normer og regler.
Raoul Hausmann eksemplifiserer dette i 'The Mechanical Head' ('Det mekaniske hodet').
Her viser han et menneske som ikke er i stand til å tenke selv. Han har ingen evne til kritisk tenkning, men aksepterer ukritisk alt han blir beordret til. Han symboliserer altså den ideelle soldat, som sammen med millioner av andre marsjerer lydig i døden på slagmarkene for å drepe og dø for autoritetenes falske idealer.
I mine øyne framstår figuren som et massivt trehode med sammentrukne lepper og uttrykksløse øyne. Gjennom et beger på toppen av hodet fores han med det myndighetene ønsker å informere ham om. På det ene øret er det påmontert en radioliknende sak med en tommestokk som fungerer som antenne. Denne 'radioen' fungerer som en enveiskommunikasjon mellom myndighetene utenfor og mannens hjerne. Dette er et bilde på et menneske som er sosialisert slik myndighetene ønsker. Dette mennesket vil aldri protestere og opponere mot myndighetenes vedtak. Han er ikke lenger i stand til å tenke selv.
I en artikkel om den svenske duoen 'Dada Life' i Crustnation, 'Behind the Name: Dada Life', møter vi mange av de sentrale tankene i dadaismen:
"For å finne svaret (...på hva 'Dada Life' betyr...) må vi kjøre en kjapp historiesession og gå tilbake til forholdene i Europa i 1916. På den tiden opplevde kunstnere og forfattere, hovedsaklig franske og tyske, den største og mest dødelige krigen så langt i historien. De møttes i det nøytrale Sveits. Der fant de sikkerhet og en mulighet til å fortsette sin kunstneriske virksomhet.
Denne gruppen var oppbrakt over at det 'moderne' europeiske samfunnet i det hele tatt kunne tillate Verdenskrigen å inntreffe.
Som en protest mot bakgrunnen for krigen, nasjonalisme, rasjonalisme og materialisme, besluttet de seg for å skape en meningsløs, irrasjonell 'ikke-kunst' som et metaforisk uttrykk for det absurde samfunnet de befant seg i.
'Hvis samfunnet utvikler seg i denne retningen', hevdet de, 'vil vi ikke være del verken i det eller dets tradisjoner...vi, som er ikke-kunstnere, vil skape ikke-kunst - siden kunst (og alt annet i verden) er uten mening uansett'.
De valgte navnet 'Dada' for sitt 'anti-kunstprosjekt', og ble følgelig 'dadaistene'
Ordet 'Dada' er et fransk barneord for 'lekehest', og er altså helt uten mening som navn på en kunstnerisk/litterær retning.
Dadaistene anvendte en svært provoserende form for hva vi i dag vil kalle 'sjokk-kunst'. De introduserte obskøniteter, humor og dagligdagse gjenstander i sine kunstneriske prosjekter. Generelt sett mislikte folk denne nye kunstformen, noe som bare oppmuntret dadaistene. I deres øyne betød dette at de gjorde det rette!
Dadaismen (... som egen kunstretning ...) døde ut etter den første verdenskrigen. Da hadde den spredt seg over resten av Europa og til USA. Enkelte hevder at dadaismen døde nettopp fordi den var i ferd med å bli akseptert av samfunnet den kritiserte, og at den på den måten drepte seg selv.
Hvilke grunnleggende trekk fra den opprinnelige dadaismen finner vi i 'Dada Life'?
Et godt eksempel er selve grunnregelen for dadaistkulturen tidlig på 1900-tallet: 'FØLG ALDRI NOEN REGLER' ('Never follow any rules')
Det første budet i 'The Rules of Dada' er ganske identisk: 'DET FINNES INGEN REGLER' ('There are no rules') "
Dadaismen avviser enhver formtvang, og de kunstneriske utrykkene blir naturlig nok sterkt påvirket av dette.
Dette kommer klart fram i oppskriften på å skrive et dadaistisk dikt nedenfor:
How to Make a Dadaist Poem
(method of Tristan Tzara)
To make a Dadaist poem:
Take a newspaper.
Take a pair of scissors.
Choose an article as long as you are planning to make your poem.
Cut out the article.
Then cut out each of the words that make up this article and put them in a bag.
Shake it gently.
Then take out the scraps one after the other in the order in which they left the bag.
Copy conscientiously.
The poem will be like you.
And here are you a writer, infinitely original and endowed with a sensibility that is charming though beyond the understanding of the vulgar.
Retningen tror på den absolutte inspirasjon og det ubevisste. Dadaistenes aktiviteter uttrykker seg gjennom billedkunst, litteratur og teater. Dada var en nihilistisk og anti-estetisk bevegelse. Da ordet "dada" ikke har noen fornuftig mening, viser det direkte til det dadaistiske budskapet om samfunnets meningsløshet og irrasjonalitet.
Dadaismen som egen kunstnerisk retning hadde ingen lang levetid, men påvirkingen og innflydelsen dadaismen hadde på andre modernistiske 'ismer', har vært betydelig helt fram til i dag.
Den første retningen som henter vesentlige impulser fra dadaismen, er surrealismen. I neste avsnitt skal vi se nærmere på de sentrale tankene og uttrykksformene i denne 'ismen'
I norsk litteratur bryter tankene fra dadaismen først gjennom i etterkrigsmodernismen.
Kort oppsummering:
Oppsto i Sveits under den første verdenskrigen og hadde en kort blomstringsperiode (1916-1922) Spredte seg raskt til store deler av Europa og USA
Inspirert av og angrep verdenskrigens redsler.
Dadaistene følte seg desillusjonert og fremmedgjort i et samfunn som kunne skape og legitimere slike redsler.
Angrep kunsten til dette etablerte samfunnet fordi den ble oppfattet som en del av borgerskapets falske virkelighetsforståelse.
Markedsførte seg ikke som kunst, men som 'anti-kunst'
Ønsket å bryte med alle normer og regler ved å framstå som meningsløs, irrasjonell og tilfeldig.
Dadaistene stod følgelig fritt til å produsere svært ulike former for kunst så lenge hovedformålet var å provosere framfor å behage.
Dadaismen la grunnlaget for og inspirerte den surrealistiske bevegelsen.
Nyttige lenker:
Et bildesøk på dadaisme i Google gir deg mange fine eksempler på dadaistiske uttrykk.
Du må være litt kritisk til bildene som kommer opp. Det er en del som ikke har noe med dadaisme å gjøre.
Studer de dadaistiske uttrykkene dere får opp her (googlesøk: 'dadaism art'. Velg ut et par uttrykk dere synes er svært karakteristiske for dadaismen. Forklar hva dadaisme er og hvordan dette kommer fram i verkene.
Følg oppskriften for hvordan man kan lage et dadaistisk dikt ovenfor og lag ditt eget dikt :)
Surrealismen
Du har kanskje hørt noen uttrykke at et eller annet virker 'helt surrealistisk' ?
Dette skal vanligvis innebære at man oppfatter noe som helt uforstålig og meningsløst. I utgangspunktet var det nok mange som mente det samme om surrealistiske uttrykksformer, både innen kunst og litteratur.
Surrealistene var inspirert av dadaismen og benyttet ideer både derfra og fra andre tidligere 'ismer', noe som gjorde de surrealistiske uttrykksformene vanskelig tilgjengelig for folk med en tradisjonell holdning til kunst og litteratur.
Surrealismen oppstod på midten av 1920-tallet, og den nådde høydepunktet på 1930-tallet.
Hva betyr egentlig 'surrealisme' ?
Som du sikkert husker, har 'realisme' med virkeligheten å gjøre. Ordet 'sur' på fransk betyr 'over' på norsk.
Altså innebærer 'surrealisme' noe som ligger over virkeligheten, det vil si forhold som vi ikke umiddelbart kan fatte.
I henhold til en av hovedpersonene bak surrealismen, André Breton, innebar den nye retningen et forsøk på å forene de bevisste og ubevisste delene av sinnet vårt. De lukkede delene av sinnet, som vi kun opplever gjennom drømmer og spontan fantasi, skulle åpnes for bevisstheten og gi oss en absolutt forståelse av virkeligheten.
Det helt sentrale for surrealistene var å eksperimentere med den delen av sinnet som vi gjerne kaller underbevisstheten.
Psykologene presenterte tanker om sinnet, det vil si den totale bevisstheten, som beskrev menneskets jeg som langt mer komplisert enn tidligere antatt. En sentral del av vår bevissthet utgjøres av underbevisstheten. Denne delen av jeg'et er vanligvis lukket og ukjent for de fleste, men samtidig kan fortrengte tanker i underbevisstheten påvirke oss i gitte situasjoner. Slik kan krefter i underbevisstheten styre deler av livene våre uten at vi er klar over det.
(bilde: Salvador Dalí: "Den hellige Antonius’ fristelse")
Surrealistene var spesielt inspirert av Sigmund Freuds tanker om det ubevisste i menneskesinnet.
De mente at måten å finne sannhet på gikk gjennom underbevisstheten og drømmer framfor logisk tankegang.
Alle har opplevd drømmer der grensene for det man oppfatter som den egentlige virkeligheten, sprenges fullstendig. Det kan dreie seg om utenforkroppslige opplevelser, evnen til å kunne sveve fritt, trangen til å hoppe ut i bunnløse avgrunner, heltegjerninger , sex, og så videre. Det er ingen grenser for hva man kan oppleve i drømme. Roten til slike opplevelser mener surrealistene befinner seg i underbevisstheten.
Et stort antall kunstnere, diktere og forfattere ønsket følgelig å uttrykke disse ideene gjennom sine verk.
Surrealistisk kunst og litteratur skulle framstille de ubevisste delene av jeg-et. Slik kunst kan derfor gi liten umiddelbar mening, da den gjerne prøver å visualisere drømmer og ubevisste tanker.
I mange surrealistiske uttrykk finner man sammensetninger av gjenstander som vanligvis ikke hører sammen, og da gjerne i uventede og uvanlige situasjoner og sammenhenger. På den måten vil de uttrykke drømmer og ubevisste fantasier.
Dersom vi grovsorterer surrealistisk kunst, kan vi dele den opp i to hovedgrupper.
Den ene er konsentrert om drømmer, den andre dreier seg om ting vi gjør automatisk uten å tenke.
Sitter vi å kludrer på et papir, lar pennen flyte omkring uten at vi egentlig tenker over hva vi tegner, produserer vi surrealistiske uttrykk. Det samme gjelder for eksempel alle de umiddelbare assosiasjonene vi produserer når vi hører ulike ord.
Hører jeg ordet 'himmel', dukker det automatisk opp en del tanker og inntrykk. Disse kommer fra underbevisstheten og er følgelig viktige for surrealistene. Enkelte forfattere skrev hele bøker som kun er en gjengivelse av de tilfeldige tankene og impulsene som strømmer gjennom hjernen. Slik litteratur kalles gjerne 'bevissthetsstrøm' ('stream of consciousness'), og det kan være ganske krevende for leseren å forholde seg til den.
Skriv raskt, uten noe forberedt emne, raskt nok til at du verken tenker over hva du skriver eller fristes til å lese gjennom det du har skrevet.
Write quickly, without any preconceived subject, fast enough so that you will not remember what you're writing and be tempted to reread what you have written.
Tolk dette surrealistiske uttrykket :)
Det er resultatet av en oppgave der man fikk 5 minutter til å uttrykke tanker om tid.
Kan du ut fra oppgaven knytte noen konstruktive tanker til bildet?
Lag ditt eget surrealistiske maleri ved hjelp av denne enkle bildegeneratoren!
Prøv å huske forhold du kan ha opplevd i drømme og komponer bildet ditt så tett opp mot det som mulig.
Bruk fantasien din og baser bildet på de impulsene som faller inn i hodet ditt.
Når kreasjonen din er ferdig, lar du noen få prøve å tolke den ut fra sine egne forutsetninger!
Du må ikke forklare hva du tenkte på da du lagde bildet!!!
Det er alltid spennende å høre hva andre kommer fram til, og om det i det hele tatt har noen sammenheng med det du selv tenkte da du laget bildet.
Her er en lenke til flere artige aktiviteterverktøy
Oppgaver:
Studer maleriet du finner på denne adressen (Salvador Dalí)
Hvem var Salvador Dalí ?
Hva er typisk surrealistisk ved maleriet?
Hvordan tolker du selv helheten og detaljene?
Du kan klikke 'Expand' og 'magnify' nederst for å forstørre detaljene, og du kan dra bildet til alle kanter inne i rammen.
Velg deg ut ett av disse moderne surrealistiske uttrykkene!
La tanker og fantasi leke med det du har valgt, og prøv å notere stikkord om det som faller deg inn.
Bytt så bildet med en medelev som har gjort et annet valg og gjør det samme som ovenfor
Sett dere sammen og sammenlign og diskuter det dere har opplevd med de to bildene.
Skriv et notat over det dere har kommet fram til
Innflytelsen fra surrealismen brøt ikke gjennom i Norge før etter den andre verdenskrigen.
I 1954 kom diktet 'Landskap med gravemaskiner' av Rolf Jacobsen ut.
Finn diktet i læreboka, eller på biblioteket, tolk det, og grei ut om de surrealistiske trekkene du finner.
En liten utfordring:
Hvilke surrealistiske trekk finner du i Beatles-teksten "Lucy in the Sky with Diamonds"?
Lytt til denne Youtube-versjonen! Du finner teksten her!
Ser du noen likhetstrekk mellom Beatlesmelodien og Dalí-maleriet i oppgave 1 ovenfor (eller i andre surrealistiske malerier)?
La Beatlesmelodien spille i bakgrunnen mens du henter opp maleriet og lar tankene drive.
Føler du noen sammenheng?
I så fall, kan du forklare hvilke assosiasjoner du får?
Du finner mye om surrealisme hos The Beatles i 'Nyttige lenker' nedenfor.
Sitat fra teksten:
"The Beatles, influenced by Bob Dylan, were the first to popularize the use of surrealism in lyrics and instrumentals. They hit the unsuspecting music world with this new art/music hybrid in 1965, with their hit song "Nowhere Man," and it soon spread to other groups, becoming a large part of what was to be called "psychedelic rock," and revolutionizing the rock music world."
Kort oppsummering:
Surrealismen oppstod i midten av 1920-årene
André Breton la i sitt surrealistiske manifest fra 1924 grunnlaget for den nye ismen
Ønsket å åpne 'dørene' til underbevisstheten gjennom visualisering av drømmer, innfall og spontan fantasi
Sterkt påvirket av Sigmund Freuds tanker om underbevisstheten og psykoanalysen
Et bildesøk på surrealisme i Google gir deg mange fine eksempler på surrealistiske uttrykk.
Du må være litt kritisk til bildene som kommer opp. Det er en del som ikke har noe med surrealisme å gjøre.
Har du en oppgave om modernismen/surrealismen, finner du en del relevante sitat på denne siden.
Eksempel:
"Surrealism had a great effect on me because then I realised that the imagery in my mind wasn't insanity.
Surrealism to me is reality." John Lennon
Absurdismen
Kapitlet om surrealismen ble innledet med en anmodning om å reflektere over hva det innebar at noe framsto som 'helt surrealistisk'
Det samme kan man også gjøre med uttrykket 'absurd'
Det vil da bli ganske klart at det er svært mange likhetstrekk mellom disse to begrepene. Det er også tilfelle med de kunstneriske og litterære uttrykkene som disse to ismene produserer.
Absurdismen må forstås som en egen filosofisk retning, og tilhengerne kalles 'absurdister'
Hva betyr så selve begrepet 'absurd'?
Et oppslagsverk vil foreslå begrep som 'fornuftsstridig' og 'meningsløst', noe som absolutt er dekkende for hovedtanken i absurdismen.
Absurdistene oppfatter tilværelsen som nettopp irrasjonell og meningsløs. Livet er absurd, et eneste stort paradoks, fordi vi alltid strever etter å finne en mening i en tilværelse det aldri vil være mulig å finne noen mening i.
Albert Camus, en ledende absurdist, hevdet at man kun hadde tre mulige utveier når man erkjente den absurde tilværelsen. Man kunne ganske enkelt gi opp og begå selvmord, man kunne flykte fra erkjennelsen av den absurde tilværelsen ved for eksempel å bli religiøs, det vil si å tro på en eksistensiell mening som ligger hinsides egen forstand, eller man kunne ganske enkelt akseptere absurditeten og jobbe med seg selv for å finne en eller annen mening i den.
I det store og hele er absurdistene opptatt av eksistensielle forhold i tilværelsen, og du bør absolutt lese denne siden om eksistensialismen for å få en dypere forståelse!
Absurdismen vokste fram etter den andre verdenskrigen og majoriteten av de skrivende absurdistene var dramatikere. Krigens redsler hadde vist hvor absurd menneskene kunne handle mot hverandre, og utviklingen av den kalde krigen mellom øst og vest forsterket bare fremmedfølelsen og meningsløsheten. Endelig hadde menneskene utviklet et våpen som kunne drepe alt menneskelig liv på jorden, og i Hiroshima og Nagasaki hadde de vist at de var villige til å bruke dette våpenet aktivt.
Forholdene lå altså godt til rette for framveksten av absurdismen!
Strengt tidsmessig sett hører ikke absurdismen inn i dette kapitlet om modernismen 1900 - 1940
For helhetens skyld er avsnittet allikevel lagt inn her, da absurdismen utgjør et av de sentrale ismene i modernismen.
Absurdismen har spesielt påvirket teateret. Begrepet 'absurd teater' kan brukes om mye av det som ble skrevet for teateret på 1950-tallet og tidlig i 1960-årene. Som alle de andre modernistiske ismene innebar dette at man brøt totalt med alle vedtatte, tradisjonelle oppfatninger av hvorledes et teaterstykke skulle bygges opp, og ikke minst hva det skulle inneholde. Skuespillene har vanligvis ingen klar setting i tid og sted, og karakterene er ofte navnløse og vekslende, for ikke å si direkte svevende med hensyn til konkret handling. Handlingen ligger gjerne fjernt fra det man oppfatter som realistisk og rasjonelt, og den kan ofte gi assosiasjoner i retning av marerittliknende situasjoner. Her har absurdismen klare likhetstrekk med surrealismen. Til tross for at handlingen til tider, og ofte hele tiden, kan fortone seg som fullstendig ulogisk, ligger det allikevel en tanke om ensomhet og isolasjon, fremmedgjorthet, og følelsen om meningsløshet i tilværelsen under den farseliknende overflaten.
Som en egen stilart har nok absurdismen hatt sin storhetstid, men filosofien er langt fra død.
Vi finner for eksempel sterke trekk av absurdisme hos den internasjonalt anerkjente forfatteren Jon Fosse. Han kan du lese mer om i Norsk biografisk leksikon.
– Eg er eigentleg eit veldig lite religiøst menneske. Men eg blir berre mindre og mindre ateistisk. Ateismen er ei tru som eg har svært lite til overs for.
Ut og inn av kyrkja. Fosse melde seg ut av statskyrkja som tenåring, for deretter å melde seg inn att midt i 30-åra. På den tida var han meir forsonleg innstilt til den tradisjonelt kristne livshaldninga, seier han.
– Eg veit ikkje om eg ville meldt meg inn på nytt no. Samtidig, kva er det godt for å svekkje kyrkja endå meir? Kyrkja er ein av dei få stadene der marknaden og kapitalen enno ikkje har trengt inn. Ein stad der ikkje alt er media, konsum, marknad, produksjon og pengar. At noko slikt finst er eit viktig «statement» i seg sjølv.
Han trur ikkje på fortapinga, men på frelse «i en viss forstand»:
Credi ad absurdum. – Eg trur vi kjem attende dit vi kjem ifrå. Vi kjem frå Gud, og vi går til Gud. Men frelse gjennom Kristus seier meg ingenting, like lite som frelse gjennom Buddha. Dersom eg skal ta det ned til noko, må det bli ei slags «credo ad absurdum»-haldning. Eg trur fordi det er absurd. Den logikken kan eg følgje. Men at alle som ikkje trur på Kristus, skal fortapast, det er meiningslaust. Alle dei asiatiske venene mine, heile den islamske befolkning, alle som var fødde før Kristus. Nei, den frelsesmodellen der er dogmatisk og valdeleg.
Kort oppsummering:
Absurdismen oppstod og utviklet seg i årene etter den andre verdenskrig
Absurdistene oppfatter tilværelsen som irrasjonell og meningsløs. Livet er absurd, et eneste stort paradoks, fordi vi alltid strever etter å finne en mening i en tilværelse det aldri vil være mulig å finne noen mening i.
Filosofien påvirket spesielt teateret og de fleste absurdistene skrev drama
En av de mest kjente dramatikerne var Samuel Becket fra Irland. Hans mest berømte drama er 'Mens vi venter på Godod' (1952)
Absurdismen var det siste av modernismens ismer, og i løpet av 1960-tallet kan man si at modernismens nyskapende effekt døde ut
Nyttige lenker:
Et bildesøk på absurdisme i Google gir deg mange fine eksempler på absurde uttrykk.
Du må være litt kritisk til bildene som kommer opp. Det er en del som ikke har noe med absurdisme å gjøre.
Europeisk kultur og litteratur ble dominert av to hovedtendenser i tidsrommet fra århundreskiftet fram til andre verdenskrig. Tradisjonalistene videreførte generelt sett de litterære og kunstneriske tradisjonene fra tidligere århundre. Modernistene, derimot, ønsket å vise den meningsløsheten og fremmedgjøringen de så i det moderne samfunnet gjennom sine kunstneriske uttrykk.
Tradisjonalistene innen samtlige kunstneriske og litterære sjangre hadde generelt sett svært lite til overs for de nye modernistiske tankene. Der tradisjonalistene ønsket å holde på vedtatte normer og regler for kunst og litteratur, brøt modernistene fullstendig med det etablerte.
I Norge opplevde vi ikke denne konflikten mellom de to grupperingene i særlig grad før etter andre verdenskrig. Det modernistiske miljøet her til lands var lite før krigen, og de langt fleste arbeidet innenfor tradisjonalistiske rammer.
Først etter krigen brøt modernismen for alvor gjennom her i landet, og spenningen mellom tradisjonalistene og modernistene økte vesentlig.
I dette avsnittet er målet kun å gi en meget generell, tabellarisk beskrivelse av de ulike holdningene innenfor de to hovedretningene.
Tradisjonalisme
Modernisme
Relativt positivt forhold til moderniteten
Negativt forhold til moderniteten. Mistillit til det moderne samfunnet
Benytter tradisjonelle metoder
Bryter fullt og helt med tradisjonell kunst- og litteraturformidling. Eksperimenterer med form og innhold
Prosalitteraturen inneholder episk realisme, skildrer ytre handlinger og forhold, ofte kronologisk
Skildrer indre forhold og har ofte brudd i kronologi, setningsoppbygging og tegnsetting
Lyrikken følger gamle, tradisjonelle regler for bundet form og konkret innhold. Ofte sentrallyrikk.
Bryter bevisst med alle tradisjonelle regler for rim, rytme og struktur, og benytter ukonvensjonelle assosiasjonsgivende bilder
Dramaet er en relativt realistisk framstilling av en eller flere konkrete problemstillinger
Symboltung handling med stor vekt på indre prosesser som fantasi og drøm
Musikken er melodiøs, harmonisk og tonal (bygger på en syvtonersskala med grunntone)
Atonal musikk: musikk som ikke gir en klar følelse av grunntone eller toneart (Mer info her)
Billedkunsten søker å etterlikne og framstille virkeligheten så ekte som mulig
Modernistisk kunst fjerner seg fra den konkrete virkeligheten og kunstverkene framstår oftest som svært abstrakte
Modernitet: Også kalt 'det moderne prosjektet'. Sentralt står troen på: Frihet, fornuft og framskritt.
Moderniteten la grunnlaget for utviklingen av det moderne samfunnet.
Modernismen: De negative sidene ved samfunnsutviklingen som moderniteten førte til, drev mange mennesker inn i en følelse av angst, fremmedfølelse, avmakt og usikkerhet
Nye kunstneriske uttrykksformer som brøt radikalt med de gamle, presset seg fram (modernismen)
Modernismen står følgelig i opposisjon til moderniteten
Modernistene hevdet at kaoset i det moderne samfunnet kun kan beskrives gjennom kaotiske uttrykksformer
Modernistiske uttrykk skal tvinge oss til å bruke egen fantasi, intuisjon og kreativitet for å skape mening
Norsk førkrigsmodernisme: Etter en spennende start i 1890-årene (Obstfelder, Krag, Hamsun, etc.) dabbet interessen av i Norge, og det ble skrevet lite modernistisk litteratur fram mot andre verdenskrig.
Impresjonisme: Kunstnerne ønsket å gjengi utvalgte, sentrale inntrykk de fikk utenfra. Utviklet seg først innen malerkunsten (Claude Monet)
Symbolisme: Kunstnerne beveget seg innover i menneskesinnet, inn i det man kan kalle underbevisstheten, for å finne og symbolisere de ubevisste ideene/kreftene som er grunnleggende for det vi sanser. Utviklet seg først innen litteraturen (Charles Baudelaire)
Ekspresjonisme: Kunstnernes inntrykk behandles og farges av underbevisstheten. Deretter uttrykkes disse fargete inntrykkene kunstnerisk
Modernismens 'ismer' : Modernisme er er samlebegrep for et antall ulike 'ismer'
ismene er ulike retninger som alle har navn som ender på '-isme'
I en tekst eller et kunstverk kan vi ofte finne trekk som stammer fra flere ismer
Alle ismene har det til felles at de ønsker å bryte med tradisjonelle uttrykksformer og skape noe nytt
Flere ismer lever fortsatt videre
Kubisme: Sentral kunstretning fra begynnelsen av 1900-tallet.
Kubistene brøt et konkret motiv opp i ulike geometriske figurer malt fra ulike vinkler (dekonstruksjon)
De geometriske figurene ble satt sammen på en slik måte at motivene framsto på en helt ny måte (rekonstruksjon)
Funksjonalisme: Formspråket er radikalt nytt, enkelt og inspirert av det nye materialet armert betong.
Stor innflytelse på arkitekturen.
Saklighet og nøkternhet
Byggets planløsning gjenspeiles i fasadene.
Store vindusflater, ofte utformet som lange bånd der vinduene står tett inntil hverandre
Hjørnevinduer
Flate tak
Futurisme: Introdusert i Italia av Marinetti i 1909 i "Futurisk manifest"
Forkastet og utslettet all gammel tradisjon og skildret det nye, komplekse, moderne og dynamiske
Uttrykksformene (for eksempel litteraturen) måtte være frigjort for alle tradisjonelle normer
Den tidlige Rolf Jacobsen hadde futuristiske trekk i sin lyrikk
Dadaismen: Oppsto i Sveits under den første verdenskigen og hadde en kort blomstringsperiode (1916-1922)
Spredte seg raskt til store deler av Europa og USA
Inspirert av og angrep Verdenskrigens redsler
Man følte seg desillusjonert og fremmedgjort i et samfunn som kunne skape og legitimere slike redsler
Angrep kunsten til dette etablerte samfunnet fordi den ble oppfattet som en del av borgerskapets falske virkelighetsforståelse
Markedsførte seg ikke som kunst, men som 'anti-kunst'
Ønsket å bryte med alle normer og regler ved å framstå som meningsløs, irrasjonell og tilfeldig.
Dadaistene stod følgelig fritt til å produsere svært ulike former for kunst så lenge hovedformålet var å provosere framfor å behage.
Dadaismen la grunnlaget for og inspirerte den surrealistiske bevegelsen.
Surrealisme: Surrealismen oppstod i midten av 1920-årene
André Breton la i sitt surrealistiske manifest fra 1924 grunnlaget for den nye ismen
Ønsket å åpne 'dørene' til underbevisstheten gjennom visualisering av drømmer, innfall og spontan fantasi
Sterkt påvirket av Sigmund Freuds tanker om underbevisstheten og psykoanalysen
Noen få stikkord om særtrekk ved surrealismen:
Uttrykker seg ved hjelp av sterke, levende farger, flytende former og andre visuelle virkemidler
Forvrenger 'virkeligheten' ved å kople sammen bilder av ting som normalt ikke hører sammen
Vil tvinge på folk et annet syn på 'virkeligheten' ved å åpne underbevisstheten
Nådde høydepunktet som egen kunstretning i 1930-årene
Har påvirket, og påvirker stadig kunstnere og forfattere i stor grad
Fikk liten betydning i Norge før den andre verdenskrigen
I norsk etterkrigslitteratur og kunst har surrealismen hatt stor innflytelse
Absurdisme: Absurdismen oppstod og utviklet seg i årene etter den andre verdenskrig
Absurdistene oppfatter tilværelsen som irrasjonell og meningsløs. Livet er absurd, et eneste stort paradoks, fordi vi alltid strever etter å finne en mening i en tilværelse det aldri vil være mulig å finne noen mening i
Du bør lese denne siden om eksistensialismen for å få en dypere forståelse av absurdismen
Filosofien påvirket spesielt teateret og de fleste absurdistene skrev drama
En av de mest kjente dramatikerne var Samuel Becket fra Irland. Hans mest berømte drama er 'Mens vi venter på Godod' (1952)
Absurdismen var det siste av modernismens ismer, og i løpet av 1960-tallet kan man si at modernismens nyskapende effekt døde ut
Ellers anbefales det å gå til avsnittene om de ulike ismene og velge 'Google-bilder' i lenkesamlingen nederst.
For hvert av de valgte bildene skal du oppgi hvilken isme maleriet representer, kunstnerens navn, maleriets tittel og når det er malt.
Deretter gir du en kort beskrivelse av verket (100 ord)
Pass på at du får med viktige sider ved stil, innhold, komposisjon, fargebruk, om det inneholder realistiske bilder, om det er fullstendig abstrakt, eller om det er en slags kombinasjon (for eksempel ved å framstille realistiske bilder på en abstrakt, urealistisk måte)
Skriv så rundt 100 ord om hvorfor du valgte akkurat dette verket.
Var det fordi du likte det, og i så fall hvorfor.
Var det vakkert, interessant, meningsløst, forferdelig, appellerende, innbydende, latterlig, assosiasjonsgivende?
Skriv deretter 100 ord om hva du lærte om verket ved å søke etter informasjon online.
Pass på at informasjonen du bruker, kommer fra troverdige kilder.
Hvilken sjanger tilhører det?
Hvilken historisk sammenheng kan du sette det inn i?
Finnes det relevant informasjon som kan gjøre det lettere for en iakttaker å forstå verket bedre?
Avslutningsvis skal du skrive omlag 200 ord om hvilke sider ved de to verkene som er spesielt karakteristiske for de ismene du mener de primært tilhører.
Dersom du mener å se innflytelse fra andre ismer også, bør du ta dette med i tolkningen.
Omtalen av de to verkene kan leveres skriftlig, muntlig, eller som del av et fordypningsemne om modernismen.
I forbindelse med det sistnevnte, kan du se bort fra ordbegrensningen og velge det omfanget som er naturlig for helheten.
Slipp modernisten i deg løs :)
Velg ett, eller flere, av ismene og lag ditt eget kunstverk.
Du kan male, tegne, bruke pc'en, komponere musikk, osv. til å utforme et modernistisk verk.
Når verket er ferdig, skal du presentere det for klassen og redegjøre for de ulike modernistiske særtrekkene.
Du skal også presisere hvilket/hvilke isme(r) verket viser og hvilken mening det enkelte særtrekket har for helhetsforståelsen.
Målet her er ikke å produsere verdens flotteste kunstverk, men å utvikle en forståelse for hva modernismen og dens ismer innebærer.
Slipp fantasien løs og samarbeid gjerne med andre om ideer og arbeidsmetoder.
Modernismen var generelt sett en motreaksjon på moderniteten. Redegjør for bakgrunnen for dette, og gi noen historiske og samfunnsmessige begrunnelser.
Gi noen eksempler på modernismens brudd med tradisjonelle litterære uttrykksformer og forklar hva man ønsket å oppnå.
Modernismen er et samlebegrep for en rekke ulike 'ismer' Hva er det alle disse ismene har til felles?
Hvordan utviklet modernismen seg i Norge? Hva var årsakene til at vi fikk denne særskilte utviklingen her til lands?
Hva var impresjonismen? Kan du gi noen eksempler fra norsk litteratur?
Redegjør for de sentrale tankene i symbolismen. Gi eksempler på norske forfattere og kunstnere som var påvirket av symbolistiske ideer.
Hvem var Sigmund Freud? På hvilken måte påvirket han kunst og kultur, og da spesielt surrealismen?
Hva er forskjellen på symbolisme og ekspresjonisme?
Gi noen eksempler på ekspresjonistiske kunstuttrykk. Forklar!
Hvem var Pablo Picasso? Hvilken isme er han spesielt knyttet til?
Hva heter Picassos trolig mest kjente verk?
Hva er motivet for dette verket?
Hvor kan du se verket?
Hvilke av ismene som er tatt med her, mener du har hatt størst innflytelse på litteraturen? Forklar!
Hva var bakgrunnen for framveksten av dadaismen? Kan du finne moderne eksempler på dadaistisk innflytelse?
Redegjør for de grunnleggende tankene i surrealismen. Finn eksempler på surrealistiske innslag i dagens samfunn.
Noter deg det du oppfatter som de aller viktigste ulikhetene mellom tradisjonalisme og modernisme.
Fordypningsoppgave/særemne:
Presenter et representativt utvalg modernistiske tekster.
Tekstene skal kort vise den historiske utviklingen av modernismen fram mot første verdenskrig, samt eksemplifisere sentrale sider ved utviklingen i Norge videre fram mot 1960-tallet.
oppdatert 21.09.21
Page visited
97375 times
Totalt:
12.302.277 visitors
Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes
Kunstverket var ganske enkelt en urinal fra et herretoalett i liggende stilling.
Mange dadaister ønsket å uttrykke sin frustrasjon over slike samfunnskrefter, blant annet ved å billedliggjøre menneskenes generelle, ukritiske aksept av autoritetenes normer og regler.
Det er resultatet av en oppgave der man fikk 5 minutter til å uttrykke tanker om tid.
