Hva er motivet for maleriet og prosateksten?
Det er antatt at Munch ble inspirert av inntrykk han fikk da han spaserte i Ekebergåsen over Oslo (Kristiania). Mange mener at han var påvirket av de voldsomme solnedgangene som vulkanutbruddet på øya Krakatoa i Indonesia skapte over hele kloden i tiden etter utbruddet i 1883. På grunn av forurensningene i atmosfæren oppstod det kraftige nyanser i blodrødt ved solnedgang.
I tillegg lå det et mentalsykehus (gammelt: sinnsykehus) og et slakteri nedenfor veien der Munch gikk. Det kan ha kommet skrik og annen uro fra disse institusjonene som sammen med den blodrøde solnedgangen har gitt Munch inntrykkene som har inspirert ham til å male "Skrik".
Det er viktig å vite at Munch arbeidet med ulike utkast til "Skrik" gjennom mange år. Datoen for utgivelsen, 1893, angir datoen for den endelige versjonen.
Bildet skildrer en person i forgrunnen som utstråler en forferdelig angst, og som holder seg for ørene for å holde lyden ute. Personene i bakgrunnen, Munchs venner, går tilsynelatende bare videre uten å gi uttrykk for noe som helst.
Bakgrunnen til høyre for broen preges av ekspresjonismens fargevalg. Sterke rød-, gul-, blå- og grønnfargede, bølgende streker gir en bakgrunn som virker truende og skaper angst og uro.
Det er viktig å legge merke til ulikhetene i penselstrøkene på høyre og venstre side av maleriet. Rekkverket langs veien fungerer som er markert skille. Vi ser kraftig bølgende, truende farger på høyresiden, og rettlinjede, mer nøytralt fargede strøk langs veien på venstresiden. På veien er det tre personer. To står tilsynelatende upåvirket i bakgrunnen, mens en skrekkslagen hovedperson i forgrunnen tydelig er preget av bunnløs angst og fortvilelse.
Man kan tenke seg at inntrykkene av angst og skrekk og gru som bølger kvelende opp fra byen, fjorden og himmelen til høyre, fortoner seg som et bunnløst skrik for forgrunnspersonen. I maleriet ser vi altså klare uttrykk for kunstnerens sinnsbevegelser slik de fortoner seg for ham der og da.
Maleriet gir også et bilde av at den virkelighetsoppfattelsen forgrunnsskikkelsen gir uttrykk for, er relativ.
I den grad man kan tolke personene i bakgrunnen, virker de ganske så upåvirket av de samme naturinntrykkene som får forgrunnsfiguren til å drukne i bunnløs angst. For ekspresjonistene var tolkningen av virkeligheten individuell. De ulike sinn reagerte ulikt på de samme inntrykkene.
De fleste vil nok konkludere med at maleriet uttrykker angst, skrekk, voldsom uro, forvirring og kaos.
Det er ikke et menneske, men menneskenes angst, Munch skildrer.
Med slike kunstneriske uttrykk for hva som foregår i underbevisstheten, det vil si i sjel og sinn, ble Munch en sentral representant for ekspresjonismen.
Maleriet illustrerer også grunnleggende sider ved den ny-romantiske bølgen på 1890-tallet, som det var en del av.
Noen av symbolene i maleriet kan være:
- Ansiktsuttrykket: Redsel og angst
- Hendene: Vil stenge det forferdelige ute
- Munnen: Uttrykker et enormt skrik, kanskje en avspeiling av skrik utenfra som skaper angsten?
- Bakgrunnen: Til høyre for gjerdet gjaller ekkoene fra skrikene nedenfra i form av bølgende linjer i kraftige, skremmende farger.
- Gjerdet: Skiller de 'skrikende' bølgene på høyresiden fra rette linjer i nøytrale farger på venstresiden
- Kun en person på veien hører skriket og reagerer på det. De to andre personene virker uanfektet
"Skrik" gir rom for uendelig mange tolkninger.
Her er noen forslag:
- Eksistensiell angst: Angst knyttet til tilværelsen generelt
- Angstproblematikk: Tusenvis av nordmenn rammes av mer eller mindre uforklarlig angst en eller flere ganger i livet.
- Fremmedgjøring: Man føler seg utenfor i samfunnet, noe som skaper angst, uro og usikkerhet
- Manglende evne til å fortrenge all ondskap som skjer i verden. Redselen for det/den/de onde blir overveldende
- Mobbing: Neppe Munchs hensikt, men dessverre høyst realistisk for mange
- Redsel for samfunnsutviklingen. Vi skaper et menneskefiendtlig samfunn som i tillegg virker selvødeleggende
- etc.