Oppdatert: 05.01.21
Norrøn litteratur

Islandsk og norsk sagadiktning


Innholdsoversikt Søk ->




Snorre Sturlason
(Christian Krogh)




Berør årstallene for mer info!

Innledning:

 Den norrøne litteraturen ble skrevet i perioden vi kaller 'europeisk middelalder'
Middelalderen dekker generelt sett tidsrommet 500-1500 e.kr.
Den norrøne perioden dekker tidsrommet 700-1350 e.kr. og den er delt i en eldre og yngre del.
I den eldre delen, fra 700 til ca. 1050, dominerer norrøn mytologi. I den yngre delen, fra ca. 1050 til 1350, brer kristendommen seg over hele landet.
Denne artikkelen er primært konsentrert om den eldre norrøne perioden.
Ovenfor ser du en enkel tidslinje som viser de sentrale årstallene.
De fleste kilder oppgir at vikingtiden begynner rundt år 750 og slutter rundt 1050 (video ndla)
Det kan allikevel være praktisk å merke seg at to sentrale hendelser ofte blir oppgitt som innlednings- og avslutningsbegivenheter for vikingtiden:
  • I 793 e.kr. raidet vikinger klosteret Lindisfarne i Nord-England. Selv om det hadde forekommet tidligere vikingangrep i det som i dag er Storbritannia, har angrepet på Lindisfarne ofte fått 'æren' av å innlede vikingtiden.
  • I 1066 e.kr. falt norskekongen Harald Hardråde i slaget ved Stamford Bridge i et forsøk på å erobre England. Mange mener at dette slaget symboliserer slutten på vikingtiden. (youtubevideo)
Religionen i et samfunn påvirker vanligvis i stor grad den litteraturen som blir skrevet. Det gjelder også i det før-kristne middelaldersamfunnet i Skandinavia.
'Store norske leksikon' har en fin oversikt over sentrale sider ved den norrøne mytologien. Det er en forutsetning for oppgavearbeidet nedenfor at du har lest denne!
Teksten 'Religion og samfunn' under forklarer generelt sentrale forskjeller mellom den norrøne gudelæren og kristendommen.

Religion og samfunn

Norrøn religion:
'Norrøn tid' kan deles inn i en 'eldre' (750 -> ca. 1050) og en 'yngre' (ca. 1050 -> 1350) periode.
Den eldre delen ble dominert av norrøn mytologi og norrøne verdier og normer.
Norrøn mytologi (gudelære) strekker seg imidlertid adskillig lenger tilbake i tid.
Yngre norrøn periode (fra ca. 1050) ble i økende grad preget av kristen ideologi og statsbygging.

Omkring 1220 skrev Snorre Sturlason en lærebok i skaldskap som han kalte Edda. Den kalles også Den yngre Edda for å skille den fra Den eldre Edda, en tekstsamling med ukjent forfatter.
Den yngre Edda er den viktigste kilden vi har om norrøn mytologi og verselære.

Ask og Embla er de to første menneskene i verden. De ble skapt ved at æsene (gudene) gav liv til to trestokker som lå på stranden. Ask er mann og Embla kvinne, og fra dem stammer alle mennesker i Midgard.
Allerede i utgangspunktet skiller norrøn mytologi seg fra den kristne.
Bibelens Eva var intet fritt og selvstendig menneske. Hun var skapt av en liten del av Adam, et ribben, og var følgelig kun en del av mannen.
Ask og Embla var derimot to selvstendige mennesker som ble skapt samtidig og hver for seg. Dette gir dem en mye større grad av likeverd enn bibelens Adam og Eva.
Sammenlikner man det norrøne norden med datidens kristne Europa, finner man adskillig sterkere og selvstendige kvinner i norden.
(les: Vikingkvinnene)

Den norrøne mytologien skilte seg også fra kristendommen blant annet ved mangelen på klare moralske krav.
Mellommenneskelig forhold lå utenfor den religiøse sfæren. Gudenes hovedoppgave var primært å hjelpe til med avlinger og fruktbarhet.
Menneskenes plikter overfor gudene var derfor ikke å leve livet slik det var bestemt gjennom gudegitte moralske leveregler, men kun å vise respekt for gudene blant annet ved å gjennomføre regelmessig bloting (ofring).
Gudene hadde ingen dømmende makt slik Gud har i kristendommen (og Allah i islam)

Teksten fortsetter under reklamen!


Det norrøne samfunnet:
Maktforholdene i menneskesamfunnet avspeilet på mange måter maktstrukturen i gudesamfunnet.
Alle befant seg i bestemte hierarkiske posisjoner. Grovt sett hadde man overklassen (jarlene) på toppen, frie menn (bønder, fiskere og håndverkere) på midten, og treller (slaver) på bunnen av hierarkiet. Innenfor de ulike gruppene var status og maktforhold gjerne bestemt av alder og kjønn.
(Se avsnittet om kjønnsrollemønsteret og/eller artikkelen "Vikingkvinnene" for mer nyansert informasjon om forholdet mellom kjønnene!)

  1. Overklassen
    besto av jarlene. Kongene ble hentet fra denne klassen.
    Jarlene kunne samle seg om en ny konge dersom den sittende ble upopulær, eller ble oppfattet som svak og lite styringsdyktig.
    Odin var jarlenes gud. Stikkord for Odin er visdom, grenseløse kunnskaper, kreativitet og kløkt.

  2. Middelklassen
    besto av frie yrkesutøvere. Bønder, fiskere og håndverkere utførte abeidet som holdt samfunnet i gang. I krigstid tjente de som soldater og skipsmannskap.
    En fri mann ble kalt 'karl' på norrønt.
    Medlemmene av middelklassen hadde jordnære guder som gjerne hadde betydning for yrkene de utførte.
    Som yrkesutøvere og soldater var Tor den absolutt fremste guden deres. Han representerte styrke, mot, handlekraft, lojalitet og livslyst, og kanskje det viktigste, han kontrollerte været.

  3. Trellene
    utgjorde den absolutte underklassen.
    I tillegg til noen få dømte forbrytere var trellene stort sett fanger som ble tatt som krigsbytte i alle områdene vikingene herjet.
    Trellene kunne derfor komme fra fjerntliggende områder som Irland, England, hele det europeiske kontinentet, østersjøområdet, Russland, svartehavsområdet, Tyrkia og områder helt ned til Midt-Østen.
    Trellene hadde absolutt ingen rettigheter. Eieren kunne gjøre hva han/hun ville med trellene sine, til og med drepe dem om de ønsket det.
    Trellenes religion varierte alt etter hvor de stammet fra.

Kjønnsrollene
var patriarkalsk definert. Det vil si at mannen generelt sett sto over kvinnen i sosial status innenfor den klassen man tilhørte.
Kvinner ble giftet bort, og arv gikk fra far til sønn.
Kvinner hadde allikevel en friere stilling og mer de skulle ha sagt enn de fikk etter innføringen av kristendommen.
Sammenliknet med andre europeiske kvinner sto norrøne kvinner adskillig sterkere i samfunnet. I sagaene ser vi stadig hvorledes menn lar seg påvirke både av hustruene sine og andre kvinner.
De var også avhengige av hustruene når de reiste bort på grunn av handel, fiske eller vikingtokt, gjerne i svært lang tid. Da var det hustruen som overtok makten på gården og styrte alle sider ved driften. Dette skapte sterke og selvstendige kvinner.
Et bilde på slike frie, sterke og selvstendige kvinner finner vi i "valkyriene" i norrøn mytologi. Disse kvinnene ble sendt ut av Odin ridende til hest med hjelm, skjold og brynje for å hente falne helter fra slagmarken til Valhall. En mer jordisk parallell til valkyriene er de såkalte "skjoldmøyene". Dette var kvinner som utstyrt med våpen deltok i kamphandlinger.
Trolig var kvinnene mer aktive med 'mannlige sysler' enn man tidligere trodde.
Les denne artikkelen i forskning.no som dreier seg om kvinnelige krigere i norrøn tid.

Som i gudeverdenen var det norrøne samfunnet dominert av en mannsdominert krigermoral som prioriterte ære og ætt.
Troen på et herlig krigerliv i Valhall etter en ærerik død i kamp skapte fryktløse og ville krigere.
Fryktløshet og tapperhet i strid ga også stor ære som sikret ettermælet og styrket ættens anseelse.
Mytologien la følgelig grunnlaget for den norrøne ekspansjonen både i vester- og austerled.

Ættesamfunnet
Mangelen på sentrale, maktutøvende institusjoner i det norrøne samfunnet førte til at menneskene selv måtte ivareta egne interesser. Resultatet var et utpreget 'ættesamfunn'
Ættesamfunnet, der 'ætten', eller 'familien' sto sentralt, innebar at samtlige familemedlemmer hadde et kollektivt ansvar for ættens ære og velhavende. Kollektivt ansvar betyr i denne sammenhengen at en hver krenkelse av et ættemedlem ble oppfattet som et angrep på hele ætten. Samtlige ættemedlemmer hadde følgelig ansvar for å gjenopprette den tapte æren. Dette førte blant annet til det vi kaller 'blodhevn'
Det norrøne ættesamfunnet var altså et utpreget "vi"-samfunn. Det enkelte ættemedlemmets ære var bestemt av hele ættens ære.
Urett begått av et medlem av ætten, ble hele ættens vanære. Urett mot et ættemedlem ble oppfattet som urett mot hele ætten, noe som måtte hevnes.
Sto man seg ikke opp for sin egen ære, dømte man ikke bare seg selv, men også hele ætten.
"Synet på hevnen og måten den skulle tas på kan finnes i ordtaket: «Trellen straks seg hevner, tufsen ingensinne».
Den gode mannen derimot ventet. Han lot sitt offer gå uantastet, undertiden i flere år, så det kunne se ut som all hevnplikt var glemt. Men så en vakker dag faller hogget, hardt og ubønnhørlig." (kilde)

I dag har dette kollektive ansvaret blitt erstattet av et individuelt ansvar.
Nå er det du selv som står ansvarlig både for dine egne handlinger og for å reagere på andres handlinger overfor deg.
Dersom du blir utsatt for urett og urimeligheter fra andre, er det ikke lenger familien (ætten) din som må gjenopprette familiens tapte ære gjennom hevn.
Utfører du selv dumme handlinger som tyveri, vold, og så videre, risikerer du ikke lenger hevn fra familien (ætten) til den eller de du har utsatt for ubehageligheter.
Alt slikt blir i dag anmeldt til politiet og blir behandlet av domstolene, som til syvende og sist idømmer straff.
Den moderne sentralmakten, som de manglet i vikingtiden, har overtatt ættens plikt til å hevne, og enkeltindividet må selv bære hele ansvaret for sine handlinger.
Har du blitt vanæret, for eksempel ved at en mann fra en annen familie har banket deg opp, kan ikke lenger 'æren' gjenopprettes ved at du banker opp gjerningsmannen eller en av hans brødre.
Dine egne mishandlinger vil heller ikke lenger vanære hele familien (ætten) din og utsette den for hevn.
Kollektivismen i det norrøne "Vi"-samfunnet har blitt erstattet av individualismen i det moderne "Jeg"-samfunnet.

Kristendommen
Fra midten av 1000-tallet økte den kristne innflytelsen sørfra.
Den kristne ideologien aksepterte ikke den norrøne tanken om ættesamfunnets kollektive ansvar. Kristendommen la mer vekt på enkeltmenneskets ansvar for forholdet til Gud, samt egne handlinger.
Innføringen av kristendommen førte naturlig nok til store endringer. Det gamle ættefellesskapet ble svekket, og forholdet mellom kjønnene endret seg i mannens favør.
Den forholdsvis sterke posisjonen den norrøne kvinnen hadde hatt, ble gradvis svekket etter overgangen til kristendommen.
Du kan ane den kristne påvirkningen i folkevisa "Olav og Kari" : Les den før du går videre!
De første tre delene er skrevet i førkristen tid. Den fjerde delen ble lagt til etter innføringen av kristendommen.
Det forklarer for det første hvorfor Olav lot seg så lett påvirke av moren sin at han drepte Kari. Moren sto over både han og hustruen i det gamle ættesamfunnet, og hennes ord var lov.
For det andre ser vi i den 'kristne' sluttdelen at tanker om kjærlighet og tilgivelse spiller avgjørende inn i handlingen.
Slikt var uvesentlig i norrøn tankegang.

Teksten fortsetter under reklamen!



Viktig kunnskap:

  • Den yngre Edda (av Snorre):
    1. er den viktigste kilden vi har om norrøn mytologi
    2. kalles 'yngre' for å skille den fra Den eldre Edda, som ikke er skrevet av Snorre
  • Den eldre Edda (IKKE av Snorre):
    1. er skrevet ned av en ukjent forfatter på slutten av 1200-tallet
    2. inneholder de fleste diktene vi kjenner fra norrøn tid, med unntak av skaldediktene
  • Norrøn tid:
    1. Ikke-kristen periode fram til ca. 1050
    2. Periode med økende kristen påvirkning fra ca. 1050 til 1350
  • Norrøn mytologi:
    1. Få eller ingen gudegitte moralske krav
    2. Ingen gudegitte plikter ut over bloting
    3. Ingen dømmende Gud
  • Kristendommen:
    1. Mange gudegitte moralske krav
    2. Omfattende gudegitte plikter
    3. En dømmende Gud
  • Det norrøne samfunnet var:
    1. hierarkisk oppbygd
    2. basert på ære og ætt
    3. et "vi"-samfunn med gjensidig, kollektivt ansvar
  • Innføringen av kristendommen + styrket sentralmakt:
    1. svekket ættesamfunnet og det kollektive ansvaret
    2. vektla individuelt ansvar
    3. svekket kvinnens posisjon i samfunnet

Les teksten om "Norrøn mytologi" i "Store norske leksikon"
Merk deg at 'æs' / 'æser' betyr 'gud' / 'guder'

Oppgaver:
  1. Hva regnes som den viktigste kilden vi har om norrøn mytologi?
  2. Hvilke moralske krav og leveregler stilte de norrøne gudene til menneskene?
  3. Hvilke to verdier sto helt sentralt i det norrøne samfunnet?
  4. Hvilke endringer i samfunnet førte innføringen av kristendommen til?
  5. Hvordan oppstod verden?
  6. Hva het de to første menneskene, og hvordan ble de skapt?
  7. Hvilken sentral forskjell var det mellom de to første menneskene i norrøn og kristen mytologi?
  8. Hvilke tre deler bestod verden av og hvem bodde hvor?
  9. Hvordan vil verden gå under?
  10. Hvilke to grupper i gudeverdenen fremstår som hovedmotstandere?
  11. Beskriv Odin, Tor, Balder, Frigg, Frøya og Loke
  12. Hva var Hugin og Munin, Yggdrasil, Fenrisulven og Midgardsormen?
    Hvilke funksjoner hadde de?
  13. Hvem kom til Valhall, og hvem kom til Hel etter døden?
    Hvor tror du det var best å ende? Hvorfor?
  14. Hvem bestemte hvilke krigere som skulle dø, og hvem var det som plukket ut de som skulle til Valhall?
  15. Hvordan/hvorfor kom man egentlig til Hel?

Nyttige lenker:
  1. Vikingkvinnene
  2. Norrøn mytologi ("Store norske leksikon")
  3. Lenkesamling: Samlet oversikt over Store norske leksikons artikler om norrøn litteratur
  4. Norrøn kosmologi (Wikipedia)
  5. Norrøn religion (Religioner.no)
  6. Liste over personer i norrøn mytologi
  7. Ask og Embla (snl)
  8. Kvinnelige krigere (forskning.no)
  9. Æresbegrepet i praksis (Historie)
  10. Balders død 1: Historien om Balders død både på norrønt språk og oversatt til moderne norsk.
  11. Balders død 2: Du må selv navigere deg gjennom historien

Teksten fortsetter under reklamen!



Den eldre Edda

I 1643 fant en islandsk biskop en gammel skinnbok med de fleste diktene vi kjenner fra norrøn tid, med unntak av skaldediktene. Denne boka ble skrevet på 1200-tallet, men gikk så tapt. Ingen kjente til innholdet før boka altså ble funnet igjen 400 år senere.
Biskopen som fant boka, kjente til Snorre Sturlasons bok om skaldskap, Edda. Han trodde derfor at boka han hadde funnet, var et eldre verk av Snorre og ga boka navnet "Den eldre Edda". Dette navnet har blitt hengende ved boka, og vi har derfor både den såkalte "eldre Edda", som er skrevet ned av en ukjent forfatter på slutten av 1200-tallet, og den "yngre Edda", som er skrevet av Snorre.

Vi deler eddadiktene ("den eldre Edda") inn i to grupper:

Gudediktene
forteller om de norrøne gudene, og de skildrer handlinger gudene skal ha utført.
Slike dikt er ikke kjent fra noen andre steder innen det germanske språkområdet.
De representerer ikke religiøsitet, slik vi kanskje skulle tro. De verken hyller eller lovpriser gudene, og de inneholder heller ingen bønner. Det er i det hele tatt tvilsomt om diktene har vært brukt i forbindelse med religiøse handlinger.
Gudene er her skildret som mennesker, men i en adskillig 'større målestokk'.
De mest kjente gudediktene er Voluspå (tekst), Håvamål (tekst1 - tekst2), Rigstula (tekst) og Trymskvida (tekst).
Det er 10 gudedikt i "Den eldre edda".

I "Voluspå", som betyr volvens (spåkvinnens) syner (eller spådom), greies det ut om "de siste tider". Da skal verden gå under i Ragnarok, og en ny, grønn jord skal stige opp og bestå til evig tid.

"Håvamål" betyr den høyes tale, altså Odins tale. Dette er et dikt med mange strofer der Odin gir menneskene råd om hvordan de bør leve og hvordan de skal oppføre seg dersom det skal gå dem godt i livet. Versemålet er ljodahått

"Rigstula" regnes for å være et yngre dikt. Det forteller om bakgrunnen for de tre hovedstendene i samfunnet.
Guden Rig (som egentlig er guden Heimdall) får tre sønner med vanlige menneskekvinner. Disse sønnene får navnene Træl, Karl og Jarl. Dermed er de sentrale sosiale lagene definert!
Jarl får selv en sønn som han kaller "Kon unge". Denne sønnen blir den første kongen - "Kon unge" er "Konungr" (konge) på norrønt mål.
Den sosiale lagdelingen i det norrøne samfunnet var følgelig gudeskapt, dvs. mytisk.

I "Trymskvida" stjeler jotnen Trym hammeren til Tor, og han må kle seg ut som kvinne for å få lurt til seg hammeren igjen.
Dette humoristiske gudediktet beskriver Frøya på en noe uvanlig og artig måte. Hun fremstilles i diktet som en kvinne som er bekymret for å bli mistenkt for å interessere seg for mannfolk, mens hun ellers i gudelæren er gudinnen for erotikk og seksualitet.
Du finner en forenklet utgave av denne historien her!
(1. - 4. klasse)

Heltediktene
hører til en fellesgermansk litteraturtype.
Diktene forteller om helteskikkelser, og de bygger sannsynligvis på historisk stoff. Dette gir diktene noe av den samme sannhetsgehalten som sagn. De opprinnelige heltene har muligens levd i folkevandringstiden (400-600 e.kr.)
I forbindelse med den muntlige overleveringen har disse personene etter hvert vokst til overmenneskelige skikkelser som står overfor farer av kjempeformat.
Det mest kjente av heltediktene er diktet om Sigurd Fåvnesbane (snl)
Sigurd er den feilfrie helten som skjebnen driver inn i voldsomme og vonde konflikter.
Sigurd Fåvnesbane er også representert i mange tyske dikt. Denne dikt-/sagngruppen kalles på tysk for Niebelungenlied.

Den yngre Edda

 "Den yngre Edda" ble skrevet ned i 1220-årene av Snorre Sturlason. Den kalles også ofte for "Snorre-Edda".
I "Den yngre Edda" finner vi blant annet en lærebok i skaldekunst.
En skald var datidens dikter. Høvdinger og konger hadde egne skalder knyttet til hoffet sitt. Når kongen hadde gjort en bragd, skrev ofte skaldene dikt om det. Skaldene ble sett opp til og hadde en høy posisjon i samfunnet. Man mente at de som hadde dikteriske egenskaper, hadde fått disse i gave fra gudene.

"Den yngre edda" er delt i tre deler.

Gylfaginning (tekst)
I den første delen, Gylfaginning, gir Snorre en oversikt over norrøn og germansk gudelære. Han kommer inn på skapelsesmyter, guder og jotner, osv.
Snorre var kristen, og han fant det nødvendig å 'pakke inn' gudelæren på en slik måte at han ikke kunne mistenkes for å tro på det han skrev. Han gir derfor utgreiingen en historisk vinkling, der han hevder at gudene opprinnelig kom fra Asia (derav navnet 'æser' fra 'asiamenn').
Snorre forteller så friskt om gude- og jotunheimen at innbyggerne der blir sprellevende for oss den dag i dag med alle dine høyst menneskelige laster og dyder.

Skaldskaparmål (tekst)
Den andre delen, Skaldskaparmål, redegjør for skaldekunsten. Tittelen betyr betegnende nok 'skaldskaperspråk'.
Snorre gir her en innføring i hvordan man kunne lage såkalte 'kenningar' ('kjenninger') i kvadene. En 'kenning' er en omskriving av ulike forhold, handlinger, ting, gjenstander, aktiviteter og hendelser ved hjelp av mytiske og lyriske begrep. 'Kenninger' kan beskrives som poetisk omskriving, og vi kan kalle dem skaldekunstens metaforer.
Norrønt eksempel: 'Skip' = 'Havhest'
Moderne eksempel : 'Føtter' = 'Apostelens hester'

Håttatal
I den tredje delen, Håttatal, gir Snorre en avhandling om norrøn versekunst (metrikk).
Han gir også praktiske eksempler på alle versemålene skaldekunsten kjenner ved selv å dikte 102 strofer til ære for kong Håkon Håkonson og jarlen Skule Bårdsson.

Her er en kortfattet oversikt over de viktigste virkemidlene i norrøn versekunst:
  • Allitterasjon - Bokstavrim basert på rim i nærliggende ord som begynner med lik konsonant eller ulik vokal (i trykksterk stavelse)
    Eks.: "Vreid var Vingtor / då han vakna..."
  • Innrim - En lydkombinasjon inne i et ord kommer igjen i et annet ord i samme verselinje ('hage' - 'laga')
  • Kjenning - Vanligvis en lyrisk omskrivning på to eller flere ord
    Eks. 'gullringers gud' = Odin / 'spydets høgsete' = hånden
  • Heiti - Spesielle poetiske ord som ble brukt som omskriving for mer tradisjonelle ord.
    Eks.: 'gramen' = 'mann'
  • Fornyrdislag - En 8-linjers strofe der to og to linjer er knyttet sammen ved allitterasjon
  • Dråpa - Skaldekvad med omkved (stev)
  • Niddikt - Dikt som uttrykte hån og spott

Teksten fortsetter under reklamen!


Oppsummering:
  1. Den eldre Edda:
    1. er skrevet ned av en ukjent forfatter på slutten av 1200-tallet
    2. inneholder de fleste diktene vi kjenner fra norrøn tid, med unntak av skaldediktene

  2. Den yngre Edda
    1. Del 1 - Gylfaginning: Innføring i germansk/norrøn gudelære
    2. Del 2 - Skaldskaparmål: Redegjør for skaldekunsten
    3. Del 3 - Håttatal: En avhandling om norrøn versekunst med eksempler

Oppgaver:
  1. Hvorfor heter tekstsamlingene Den eldre og den yngre Edda?
  2. Hvilke to hovedgrupper dikt finner vi i Den eldre Edda?
  3. Hva handler Håvamål om, og hvem er fortelleren?
  4. Hvem skrev Den yngre Edda?
  5. Hvorledes er denne teksten delt opp?
  6. Hva handler de ulike delene om
  7. Hva er en 'kenning'? Gi et par eksempler!
  8. Hva er allitterasjoner og innrim
    Lag, eller finn noen eksempler!

Nyttige lenker:
  1. Sigurd Fåvnesbane (Snl)
  2. Forenklet utgave av 'Trymskvida' (Skoletorget)
  3. 'Kjenninger' (Wikipedia)
  4. Snorres Edda (Snl)
  5. Snorres Heimskringla (Wikipedia)
  6. Eddadikt og skaldekvad (Wikipedia)

Teksten fortsetter under reklamen!


Sagaer

 Hva er egentlig en 'saga'?
Ordet betyr opprinnelig fortelling eller utsagn, og sagaene dreide seg om datidens og fortidens mennesker, vanligvis om personer som hadde en høy sosial status. Sagalitteraturen ble i utgangspunktet overlevert muntlig ('tradert') fra generasjon til generasjon. I perioden fra 1100- til 1400-tallet ble de sagaene vi kjenner i dag, skrevet ned.

Det var flere typar sagaer:

Islendingesagaer

 Dette er historier om det dramatiske livet til nybyggerne i landnåmstidens Island på 900-tallet. Denne perioden, fram til ca. 1030, kaller vi sagatiden.
Islendingesagaene ble nedskrevet på 1200-tallet og forfatterne er anonyme islendinger. Et unntak kan være Soga om Egil Skallagrimson, som man tror kan være skrevet av Snorre Sturlason.

Grunnen til den store interessen for de gamle ættesagaene på 1200-tallet henger muligens sammen med at det islandske samfunnet da var i en brytningstid. Det gamle ættesamfunnet ble oppløst til fordel for en sentralisering av makten under den norske kongen. Den samme tendensen til å styrke nasjonalfølelsen på dette viset i konfrontasjonen med en annen makt finner vi i Norge på 1800-tallet (f.eks. i den nasjonalromantiske perioden ca. 1840-1850).

Vi kjenner til mellom 30 og 45 slike 'islendingesagaer', som også blir kalt islandske ættesagaer
Noen av de mest kjente er: Soga om Gunnlaug Ormstunge", Soga om Egil Skallagrimson, Laksdølasoga, Njålssaga og Soga om Gisle Sursson.

I Norge hadde vi kongesagaene. På Island hadde de ingen konger, men mektige ætter og høvdinger. Ætta var den sentrale institusjonen i samfunnet, og det var naturlig at det som ble skrevet, var konsentrert nettopp omkring de mektigste ættene.
For å kunne forstå tankegangen bak handlingsmønstret, må man kjenne til noen av hovedtrekkene ved det islandske ættesamfunnet.
Selv om et sentralt maktorgan, Alltinget, ble opprettet på Island allerede i 930, lå allikevel det alt vesentlige av makten hos de 39 godene, eller høvdingene. Dersom slike goder hadde stor nok makt, brydde de seg ofte ikke om de dommene som ble vedtatt på Alltinget.
Konfliktene på Island økte i antall og intensitet etter hvert som tilgangen til jord ble mindre utover på 900-tallet. Hovedproblemet lå i at den eneste sentrale institusjonen, Alltinget, ikke hadde noen mulighet til å følge opp de vedtakene som ble gjort. Det fantes altså ingen sentral statsmakt. De maktbærende institusjonene var følgelig de ulike ættene. Dette førte til at det å fungere utenfor ætten, var utenkelig. Ætten gav deg den sikkerheten du trengte for å overleve.
Troskapen mot ætten ble altoverskyggende for det enkelte individ. Når du selv trengte hjelp og støtte, fikk du det fra ætten, og når andre medlemmer av ætten var i hardt vær, var det en selvfølge at du selv fulgte lojalt opp. Dette gjaldt uinnskrenket, også selv om du og din ætt egentlig hadde urett!

For mennesker i norrøn tid var æren noe av det viktigste i livet. Den verste skammen som kunne ramme et menneske, var å dø æreløs. Det å svikte ætten ble sett på som noe av det mest æreløse man kunne gjøre, og det var derfor bedre å dø for ætten med æren i behold enn å slepe seg videre i livet som en æreløs mann/kvinne. Her bør det også tas hensyn til den eksisterende skjebnetroen. Det som skulle skje en i livet, var allerede nedskrevet i nornenes (skjebnegudinnenes) bok ved fødselen. Dersom man allikevel ikke kunne rokke ved sin skjebne, var det like godt å dø med æren i behold.
Det var kort sagt bedre å dø med en pil i brystet og æren intakt, enn æreløs med en pil i ryggen!
Et slikt forhold til livet, eller eksistensen, kalles predeterminisme (forutbestemmelse).
Eksistensiell predeterminisme og forholdet til ætten var altså helt avgjørende for livet og skjebnen til de menneskene vi møter i islendingesagaene.

Samfunnsbildet
Vi møter et bondesamfunn som var dominert av en 'aristokratisk' krigeroverklasse. Det var krigerens verdier og normer som gjaldt. Det var hver manns plikt å ta vare på sine rettigheter og sin eiendom. Dersom man ikke hadde styrke nok til å ivareta sine egne interesser, var man dømt til å tape.
Det å bryte sine løfter og ødelegge ettermælet sitt var verre enn døden.
De harde moralnormene bygget på pliktene overfor ætten, og på den velutviklede skjebnetroen. Man kunne i verste fall bli nødt til å drepe sine beste venner for å opprettholde æren til ætten.

Kvinne/mann
I det gamle ættesamfunnet hadde kjønnene sine klart definerte oppgaver. Selv om samfunnet generelt sett var et autoritært patriarkat (mannssamfunn), hadde kvinnene allikevel forholdsvis store rettigheter. På en tradisjonell gård var kvinnen den nestkommanderende etter mannen. Et symbol på hennes verdighet som 'husfrue' var nøklene hun bar om livet.
Vi må også huske at mannen i store deler av året kunne være borte fra gården, og det var da ofte konen som styrte gårdsdriften med det ansvaret det innebar.
I islendingesagaene blir ofte personene satt opp mot hverandre som stereotype manns- og kvinnerepresentanter.
Mennene er gjerne modige, stridsdyktige og kloke, med godt utseende og evner som skalder.
Kvinnene kan være vakre, kloke og/eller stridige. Ofte er det kvinnene som egger mennene til kamp, og på den måten setter konfliktene i gang.
Vi møter imidlertid også sammensatte mannlige naturer i sagaene. Et eksempel på dette er Egil Skallagrimson. Han dreper i øst og i vest i rent berserkraseri, men blir også liggende til sengs i dyp sorg over en død sønn. Sorgen er han i stand til å uttrykke i det vakre minnekvadet Sonetapet (Sonatorrek)

Form og innhold i islendingesagaene

 Synsvinkelen i ættesagaene er autoral og refererende. Det vil si at forfatteren står utenfor handlingen og refererer det som skjer. Mange kaller dette "flua på veggen"-synsvinkelen. Handlingen er knyttet til dramatiske episoder som kamper og drap. Naturskildringer og dagligdagse hendelser får liten plass dersom de ikke har direkte betydning for den dramatiske handlingen.
Skildres naturen, er det vanligvis det barske og ville som framheves.

Drømmer og skjebnetro spiller ofte en viktig rolle i sagaene. I Gunnlaugssaga blir den tragiske kjærlighetshistorien som utgjør handlingen, varslet tidlig i sagaen gjennom en drøm som far til Helga den fagre har. Drømmen kan altså varsle en skjebne som er fastlagt (jfr. 'predeterminisme' ovenfor). Denne skjebnen kan ikke mennesket gjøre noe med. Menneskene er styrt av sin skjebne.
Dette ser vi også i "Njålssaga" der Gunnar får beskjed om at dersom han ikke reiser fra Island, vil han bli drept. Når Gunnar velger å bli på Island, er han klar over at han vil bli drept, og selv om han kjemper imot er det skjebnen som vinner.

Menneskene blir skildret utenfra. Dette har sammenheng med synsvinkelen.
Det er ikke tankereferat i sagaene. Vi må følgelig slutte oss til tanker og følelser ut fra utseende, handlinger og replikker. Utseendet er viktig som uttrykk for hvordan et menneske føler og tenker. Skildringen av Egil Skallagrimsson er et godt eksempel. Da broren hans blir drept, og Egil er sint og trist, viser sagaen dette ved å skildre ansiktet hans, som er helt forvrengt. Han drar det ene øyebrynet opp i hårfestet og det andre ned på kinnet.

Sagaene er komponert (oppbygd) med hovedvekt på de dramatiske høydepunktene. Disse blir skildret detaljert. Handlingen er gjerne knyttet til dramatiske opptrinn og situasjoner - ofte kamper og drap. Dagliglivets detaljer (og naturskildringer) tar islendingesagaene lett på. Når forfatteren kommer til et mindre dramatisk område av handlingen, blir dette skildret gjennom et kort referat: "Så skjedde det ikke mer den vinteren."
I mange sagaer spiller drømmer og skjebnetro en viktig rolle, for eksempel i "Soga om Gunnlaug Ormstunge"

Et særtrekk ved sagalitteraturen er vekten på den treffende replikken. Da Gunnlaug Ormstunge møter Eirik Jarl med en opphovnet fot der det renner blod og materie fra en svull, spør jarlen hvorfor han ikke halter. Svaret forteller mye om personen Gunnlaug: "Ikke skal jeg gå halt så lenge begge føtter er jamnlange."
Den treffende replikken er ofte utformet som en kald og nøktern kommentar der en heller sier for lite enn for mye.
Dette kalles ofte 'underdrivelse', eller litotes.
Spesielt det å gå i døden med en 'cool' kommentar gav enkeltmennesket stor ære.

Sentrale sider ved islendingesagaene
  1. Troverdighet
    Gir seg ut for å være historisk sanne

  2. Samfunnsforhold og miljø
    Patriarkalsk bondesamfunn dominert av krigerens verdier og normer

  3. Sosial lagdeling
    Strengt hierarkisk

  4. Kvinnene
    Fremstilles ofte som forføreriske. Egger menn til kamp.

  5. Ideal og verdier
    Æren og ætten betød alt!
    Styrke, handlingskraft, mot, villskap, lojalitet, materielle verdier og tro på skjebnen

  6. Blodhevn
    Viktig funksjon i ættesamfunnet
    Måtte gjennomføres uansett!

  7. Mytologi og folketro
    Gjennomført tro på den norrøne gudelæren

  8. Forfatter
    Ukjent

  9. Skjebnen
    Fatalistisk, predeterminert

  10. Synsvinkel
    Autoral refererende

  11. Personskildring
    Gjennom utseende, handlinger og replikker

  12. Replikker
    Stor sans for ordkunst. Viktig å ha riktig replikk til rett tid

  13. Oppbygging/komposisjon
    Handlingen knyttes til dramatiske situasjoner/opptrinn.
    Liten vekt på naturskildring og dagligdagse situasjoner.
    Lite bruk av direkte tale.

  14. Inversjon
    Typisk for sagastilen. Mye brukt for å dramatisere

  15. Setningsbygning (syntaks)
    Korte, konkrete setninger dominert av sideordning.
    Mye inversjon

  16. Ordvalg
    Konkrete substantiv dominerer.

Kahoot

 Ta en Kahoot-quiz alene, i klassen eller sammen med venner!
'Sign in' dersom du ikke har registrert deg tidligere.
Logg inn og søk på 'teajkm' (mitt profilnavn), eller 'Islendingesagaene'
Søkefunksjonen finner du under 'Discover'

Teksten fortsetter under reklamen!


Kongesagaer

 Kongesagaene forteller historien om de norske kongene og hirden deres fra rundt 850 til 1150.

Ågrip, som betyr "utdrag", er navnet på den eldste norgeshistorien vi kjenner til fra norrønt språk. Boken er liten og ble sannsynligvis skrevet i Nidaros i 1190-årene.

"Sverres saga" ble også skrevet i Norge. Denne sagaen forsvarer den omstridte kong Sverre. Den ble skrevet i to omganger; den ene diktert av Sverre selv, mens den andre ble skrevet etter at han var død.

"Heimskringla" ("Kringla heimsins") er storverket fra norrøn tid, skrevet av Snorre Sturlason. Boken handler om de norske kongene fra de eldste tider av fram til slaget på Re i 1177, det året Sverre tok kongsnavn.

Sagaene i "Heimskringla" handler om:
Kongene fra Halvdan Svarte, faren til Harald Hårfagre, til Magnus Erlingsson, samt Olav den Hellige (denne delen fyller over en tredel av hele verket)

Snorre benyttet i sitt verk tidligere sagaer om kongene. Han kjente til muntlig tradisjon om kongene både på Island og i Norge og hadde god oversikt over historiene om alle undergjerningene til Olav den hellige. Snorre boltret seg i alt dette stoffet, men som historiker var han mer realistisk og kritisk enn sine forgjengere og samtidige.
Navnet "Heimskringla" har boka fått etter åpningsordene i verket, Kringla heimsins, som vi kan oversette til «verdensringen», det vil si nordskiva. Boken ble også kalt "Norges kongesagaer".

Du finner "Heimskringla" på denne adressen!

Fornaldersagaer

 Denne gruppen sagaer bygger på mye av det samme stoffet som finnes i heltekvadene. De ble nedskrevet omkring 1260 - 1290, altså litt senere enn de andre sagaene.

Riddersagaer

 Riddersagaene har mye til felles med fornaldersagaene. De viser imidlertid en sterkere innflytelse fra europeisk ridderdiktning. Flere av dem ble nedskrevet i Norge.

Samtidssagaer:

 Denne gruppen sagaer inneholder beretninger fra samtiden. De handler også om ættefeider. Den mest kjente er Sturlungesaga, som forteller om ætten til Snorre Sturlason.


Sagastilen
  1. Underdrivelse (litotes)
    Forfatteren skildrer en dramatisk episode på en udramatisk og ofte dagligdags måte. Han/hun forsterker det som blir sagt ved å gjøre det hele mer bagatellmessig. Litotes blir ofte brukt sammen med ironi.
    Eks. 'Han var ikke direkte dum i matte' (om Einstein)

  2. Den treffende replikken
    representerer et viktig særtrekk ved sagadiktningen. I slike replikker inngår gjerne bruken av litotes.
    Eksempel: I 'Gunnlaug Ormstunge' trer Gunnlaug fram for Eirik jarl med en fot som er sterkt opphovnet, og som i tillegg er full av blod og materie fra en stor svull. Gunnlaug går fram som en frisk og førlig kriger, og jarlen spør ham om hvorfor han ikke halter.
    'Ikkje skal eg gå halt så lenge begge føter er jamlange', svarer Gunnlaug, og forteller samtidig mye om seg selv.

    I historien om Tormod Kolbrunarskalds død ved slaget på Stiklestad finner du et annet eksempel på en 'cool' replikk som har blitt husket lenge, og dermed gitt Tormod (og ætten hans) ære.
    (se nederst på siden)
    Et tredje eksempel kan være episoden i "Gisle Surssons saga" der Vestein går til sengs og sovner. En fiende sniker seg inn i huset og bort til sengen der Vestein har våknet, men uten å se noen ting. Den ukjente kjører spydet sitt tvers gjennom Vestein, som kaldt reagerer med: "Den satt!".

  3. Autoralt refererende synsvinkel
    Forfatteren står utenfor og presenterer personene gjennom utseende, handling og replikker. Vi får vanligvis ikke innblikk i personenes tanker og følelser. Forfatteren er en nøytral og objektiv betrakter.

  4. Handlingen
    er knyttet til dramatiske opptrinn og situasjoner - ofte kamper og drap.

  5. Naturskildringer og dagligdagse detaljer
    får liten plass. Det er de dramatiske høydepunktene som dominerer handlingen.

    6. Teksten fortsetter under reklamen!


    Snorre Sturlason

     Snorre Sturlason En av de rikeste og ærgjerrigste ættene på Island var Sturlungene, og til denne ætten hørte Snorre. Han ble født i 1179. Mens han var liten brukte moren opp arven hans, men Snorre skaffet seg rikdom da han ble voksen.
    Han giftet seg to ganger, og begge gangene med rike kvinner.
    Han ble lovsigemann på Island. Lovsigemannen var den som sa fram lovene på Alltinget, og på den måten fikk han stor makt og myndighet.
    Snorre var to ganger i Norge, og lenge hver gang. I Norge var det på den tiden strid mellom Håkon Håkonsson og Skule jarl. Første gang Snorre var i Norge var Håkon bare et barn, og Skule styrte for ham. Snorre ble Skules venn. Seinere, da Håkon selv ble konge, forsto han at Snorre ikke ville hjelpe ham med å få Island under norsk herredømme. Kong Håkon ga derfor en annen mann på Island dette oppdraget. Da begynte en voldsom kamp mellom denne mannen og Snorre. Snorre måtte flykte og kom til Norge igjen. Etter to år i Norge fikk han vite at den andre høvdingen på Island var død, og nå ville han dra tilbake dit. Kong Håkon nektet ham å reise, men Snorre dro avgårde likevel. Håkon sendte da et brev til Island, og ga beskjed om at Snorre enten skulle fanges og føres til Norge eller drepes.
    Snorres tidligere svigersønn, Gissur Þorvaldsson, påtok seg oppdraget, og i 1241 ble Snorre overfalt på gården sin, Reykaholt, og drept.
    Hans politiske karriere endte følgelig svært dårlig.

    Som forfatter var Snorre den største i norrøn tid.
    Det er særlig som kongehistoriker han er godt kjent, men han var også svært litterært engasjert. Snorre skjønte at den gamle diktekunsten holdt på å gå i glemmeboken. Av sin mor hadde han fått høre fortidens sagaer, og han interesserte seg levende for dem.
    Snorre skrev, som tidligere nevnt, "Den yngre edda".
    Aller mest kjent er han imidlertid for å ha skrevet kongesagaene, "Heimskringla" (se ovenfor).
    Snorre begynner å fortelle om jordkloden og verdensdelene, så drar han opp til "norderlandene", der Odin hersker. Fra Odin stammer de gamle norske kongene, mener Snorre, og han forteller om kongene fra Halvdan Svarte og helt fram til Kong Sverre.

    Viktige årstall:

    1179
    Snorre ble født på gården Hvammur innerst i Breiðafjørður vest i Island.
    Faren, Sturla, var knyttet til Egil Skallagrimsons ætt gjennom ekteskap.

    1182
    Snorre ble sendt til høvdingen Jòn Loptsson for oppfostring.

    1202
    Snorre gifter seg med Herdis. Hun var datteren til den rike presten og høvdingen Bersi.
    Han flytter til gården Borg, tidligere hjemmegården til Egil Skallagrimson

    1206
    Herdis og Snorre skiller seg, og han flytter til Reykholt.

    1215
    Snorre blir valgt til lovseiemann på Alltinget.

    1218
    Han reiste dette året til Norge, der han ble hirdmann.
    Bodde mye hos hertug Skule.
    Det ryktes på Island at han hadde lovt norskekongen, Håkon Håkonsen, å arbeide for at Island skulle legges inn under Norge.

    2020-30
    I dette ti-året skrev han "Snorre-Edda", "Heimskringla" og muligens "Egils saga"

    1221-31
    Nok en gang lovseiemann.
    Han flytter sammen med den rike enken Hallveig Ormsdottir.
    En stor ættestrid ryster Island.
    Snorre skildrer denne striden i "Sturlungasaga"

    1237
    Snorre rømmer til Norge og slår seg sammen med hertug Skule, kong Håkons motstander.

    1239
    Han trosser kongens forbud og reiser tilbake til Island.
    Kong Håkon Håkonson beordrer Snorre tilbakeført til Norge - eller drept...

    1241
    Snorre blir drept i kjelleren sin på Reykholt


Samlede oppgaver
  1. Når begynte og sluttet middelalderen?
  2. Hvilke hendelser markerer begynnelsen og slutten? (kan diskuteres, spesielt mht. slutten)
  3. Når begynte og sluttet vikingtiden?
  4. Hvilke hendelser markerer begynnelsen og slutten?
  5. Hva regnes som den viktigste kilden vi har om norrøn mytologi?
  6. Hvilke moralske krav og leveregler stilte de norrøne gudene til menneskene?
  7. Hvilke to verdier sto helt sentralt i det norrøne samfunnet?
  8. Hvilke endringer i samfunnet førte innføringen av kristendommen til?
  9. Hvordan oppstod verden?
  10. Hva het de to første menneskene, og hvordan ble de skapt?
  11. Hvilke tre deler bestod verden av og hvem bodde hvor?
  12. Hvordan vil verden gå under?
  13. Hvilke to grupper i gudeverdenen fremstår som hovedmotstandere?
  14. Beskriv Odin, Tor, Balder, Frigg, Frøya og Loke
  15. Hva var Hugin og Munin, Yggdrasil, Fenrisulven og Midgardsormen?
    Hvilke funksjoner hadde de?
  16. Hvem kom til Valhall, og hvem kom til Hel etter døden?
    Hvor tror du det var best å ende? Hvorfor?
  17. Hvordan kom man egentlig til Hel?
  18. Hvorfor heter tekstsamlingen Den eldre Edda?
  19. Hvilke to hovedgrupper dikt finner vi i Den eldre Edda?
  20. Hva handler Håvamål om, og hvem er fortelleren?
  21. Hvem skrev Den yngre Edda?
  22. Hvorledes er denne teksten delt opp?
  23. Hva handler de ulike delene om
  24. Hva er en 'kenning'? Gi et par eksempler!
  25. Hva er allitterasjoner og innrim
    Lag, eller finn noen eksempler!

Ulike problemstillinger og oppgaver:

  1. Redegjør for verdier og kultur i vikingsamfunnet slik dette kommer fram gjennom innhold, form og språk i to utvalgte islendingesagaer
  2. Hvilken rolle spilte kvinnene i norrøn tid? Eksemplifiser med utdrag fra ulike sagafortellinger
  3. Snorre Sturlason er det viktigste forfatternavnet fra norrrøn litteratur. Oppsøk ulike kilder, slik som litteraturhistoriebøker og artikler på nettet, og finn ut hvem han var, hvilke tekster han har skrevet, og hvilken rolle han spilte på Island på 1200-tallet.
    Skriv et forfatterportrett, eller presenter dine funn som et muntlig foredrag. (Kilde: Videoteket)
  4. Skriv en kort saga der du legger handlingen til enten vikingtida eller til vår egen tid. Det er viktig at du skriver i sagastil, det vil si at du bruker de typiske trekkene fra islendinge- og kongesagaene.


Samlede lenker
  1. Lenkesamling: Samlet oversikt over Store norske leksikons artikler om norrøn litteratur
  2. Heimskringla: En samling av nordiske kildetekster, primært eddadiktning, sagalitteratur og skaldekvad, sekundært bakgrunnsmateriale
  3. Vikingtiden (snl)
  4. Snorre Sturlason (Norsk biografisk leksikon)
  5. Norrøn mytologi ("Store norske leksikon")
  6. Lenkesamling: Samlet oversikt over Store norske leksikons artikler om norrøn litteratur
  7. Liste over personer i norrøn mytologi
  8. Æresbegrepet i praksis (Historie)
  9. Balders død 1: Historien om Balders død både på norrønt språk og oversatt til moderne norsk.
  10. Balders død 2: Du må selv navigere deg gjennom historien
  11. 'Kjenninger' (Wikipedia)
  12. Snorres Edda (Snl)
  13. Snorres Heimskringla (Wikipedia)
  14. Eddadikt og skaldekvad (Wikipedia)
  15. Sjekk hvilken vikingkonge du ville ha vært :) (NRK)
  16. Ære før og nå (Kilden) "Hva har 1200-tallets Island med guttegjenger i dagens Oslo å gjøre?"





oppdatert 05.01.21
Page visited 47335 times
Totalt:
12.302.245  visitors

Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes

Kontaktinfo