Gamle Norig, n�rdst i grendom,
er v�rt eiget �ttarland.
Der er hav, som heilt �t endom
leikar um den lange strand:
der er vikar og votn og �yar,
tusund fjordar og tusund fjell,
sn�ydor, der sjeldan snjoen t�yar,
dalar, der fossen diger fell.

Leid er vel den lange vetter,
end� gr�n v�r granskog stend,
og n�r lauv i lidom spretter,
fagre leter f�r v�r grend.
Store dagar og stutte n�ter
lida lett om den ljose jord;
strand og fjord og fjell og s�ter
skiner av sol fr� sud og nord.

Born av deim, som bygde landet,
er p� tuftum end� til;
garden stend i gamle standet,
bygd og b�tt som bonden vil.
Van til m�da, meir en til kj�la,
leikar lyden p� land og sjo.
Giv han sitje med s�md og s�la
trutt p� tuftom i trygd og ro!