Etter 1000 års middelalder merket man tendensen til noe nytt i Nord-Italia på midten av 1300-tallet.
I middelalderen hadde kirkens kraftige dominans skapt et Europa som var preget av stagnasjon.
Samfunnsliv, kunst, forskning og kultur ble strengt kontrollert av den katolske kirken, og folks aktiviteter, holdninger – og ikke minst forskning – måtte tilpasses kirkelige dogmer.
Avvik fra den ’sanne, kristne lære’ ble ofte straffet med døden, noe som naturlig nok gjorde det meget vanskelig å lansere nye tanker og vitenskapelige teorier som ikke passet inn i det vedtatte mønsteret.
De to viktigste institusjonene var kirken og kongsmakten. Samfunnsstrukturen var strengt hierarkisk og organisert som et føydalsystem.
De nye tankene som presset seg fram, la grunnlaget for et helt nytt Europa. I stedet for kun å forholde seg til de religiøse dogmene, så folk bakover i tid til den klassiske verden og hentet inspirasjon og kunnskap fra de store greske og romerske tenkerne, først og fremst Aristoteles og Platon. Denne revitaliseringen av klassisk filosofi, kunst og vitenskap ble kalt 'gjenfødelse' (fransk: Renaissance)
Det norske navnet på epoken ble følgelig 'renessanse'
Renessansen er en svært viktig periode i europeisk kulturliv. Den innebærer et helt sentralt brudd med tidligere holdninger til religion og menneskesyn. Middelalderens kollektivistiske menneskesyn blir utfordret av tanken om enkeltmenneskets verdi, og ikke minst stilles det kritiske spørsmål ved kirkens dogmer.
Renessansens kunst, litteratur, vitenskaplige, religiøse og politiske utvikling har fortsatt betydning for måten vi lever på den dag i dag.
Man kan diskutere når og hvor renessansen begynte og når den ble erstattet av nye epoker. Uansett er enigheten stor om den enorme betydningen renessansen fikk for hvorledes menneskene oppfattet og tolket verden rundt seg.
Den skapte genier som Leonardo da Vinci, Rene Descartes, Galileo Galilei, Dante, Milton, Shakespeare og Michelangelo. Den la grunnlaget for de store oppdagelsesreisene der man blant annet oppdaget Amerika og fant sjøveien til India og den fjerne østen.
Religionen, som fortsatt var en dominerende maktfaktor, ble i økende grad utsatt for granskning, kritikk og utfordrende forskning av mennesker som ikke lenger lot seg kneble av kirkens dogmatiske holdninger.
Renessansen som kulturell epoke fikk imidlertid relativt liten betydning i vårt land.
Hvorfor bør vi da legge så stor vekt på denne epoken?
Svaret er at de ideene som ble født, la grunnlaget for svært mye av den utviklingen vi også ser i Norge i århundrene som følger. Utviklingen fra italiensk renessanse fram en mot en all-europeisk renessanse/humanisme ble derfor også svært viktig for den kulturelle utviklingen i vårt land.
Svartedauden og flere påfølgende pestkatastrofer fikk stor betydning for Norge, også med hensyn til spredningen av renessansen. Det er derfor gitt en kortfattet forklaring på hvordan pesten påvirket den kulturelle, politiske og sosiale utviklingen.
På slutten av kapitlet finner du en oversikt over de viktigste humanistiske trendene som oppstod i Norge, nær sagt mot alle odds.
Du finner en grei oversikt over sentrale sider ved bakgrunnen for den europeiske renessansen på denne siden.
Teksten fortsetter under reklamen!
Når hadde vi egentlig 'middelalderen' og 'renessansen'?
I Europa brukes begrepet 'middelalder' generelt sett om århundrene mellom vest-romerrikets fall (476 e.kr.) og reformasjonen på slutten av 1300-tallet. Deretter fulgte den epoken vi kaller renessansen.
Så enkelt er det dessverre ikke.
Overgangen mellom de to epokene er langt mer glidende og relativ. Tidspunktet for framveksten av renessansen har også store geografiske variasjoner.
Utviklingen som la grunnlaget for renessansen fant sted i bystatene i Nord-Italia, først i Firenze. Derfra spredte de nye tankene seg utover i Europa.
En vanlig tidfesting og periodisering av 'middelalderen/renessanse' er følgende:
Periode
Europa
Norge
Tidlig middelalder
Fra slutten av folkevandringene rundt 500 e.kr. til begynnelsen av 1000-tallet
Vikingetiden: fra midten av 700-tallet til 1066 (Slaget ved Stamford Bridge)
Høymiddelalder
Fra begynnelsen av 1000-tallet til rundt 1300 NB! I Nord-Italia begynte overgangen til renessansen midt på 1300-tallet Derfra spredte den seg nordover
Fra begynnelsen av 1000-tallet til rundt 1300 - Norges storhetstid (Noregsveldet)
Senmiddelalder
Fra ca. 1300 til reformasjonen på begynnelsen av 1500-tallet NB! Renessansen spredte seg nordover fra Italia fra midten av 1300-tallet
Fra rundt 1300 til 1500-tallet. Innføringen av reformasjonen i 1536 markerer slutten.
Periode
Europa
Norge
Renessansen
Begynner i Italia i siste halvdel av 1300-tallet, hovedsakelig i Firenze. Ved begynnelsen av 1600-tallet har renessansen spredt seg til store deler av Europa.
Den blir erstattet av barokken på slutten av 1500-tallet.
Påvirker landene i Norden først på 1500- og 1600-tallet Ingen klar renessanse i Norge, kun noen få humanistiske miljøer, eller 'skoler', i Bergen, Stavanger og Oslo. Skal man angi et årstall, kan man velge 1536 (innføringen av reformasjonen i Norge).
Barokken overtar som ledende kulturhistorisk epoke i Norge rundt 1680
Oppsummering
Middelalderen deles inn i 'tidlig middelalder', 'høymiddelalder' og 'sen-middelalder'
De første tegnene på tidlig renessanse finner vi i enkelte italienske bystater på midten av 1300-tallet. Firenze var trolig den første.
Derfra spredte de nye ideene seg gradvis ut over resten av Europa. Renessansen influerte altså ulike områder av Europa på ulike tidspunkt.
I Norge bruker vi 1536, året for reformasjonen, som tidspunktet for overgangen fra middelalder til renessanse.
Endringene var så dyptgripende og merkbare at datidens mennesker selv ga sin egen samtid et navn: 'Renessansen'
Det er mange forhold som forårsaket overgangen fra et middelaldersk Europa til en ny epoke med andre idealer, kulturelle verdier og vitenskapsteorier.
I neste avsnitt skal vi kommentere noen av faktorene som bidro til denne store endringen i vestens kulturelle utvikling.
Test deg selv:
Hvilke var de to viktigste institusjonene i middelalderens Europa?
Hva menes med (kirkelige) dogmer?
Hva betyr ordet renessanse?
Hvor og når 'startet' renessansen ?
Hvor hentet kunstnere, forfattere og vitenskapsfolk inspirasjon fra i renessansen?
Omlag når hadde vi middelalderen og renessansen?
Teksten fortsetter under reklamen!
Årsaker til renessansens fremvekst
1. Oppløsning av føydalsystemet
I middelalderens føydalsamfunn var kongsmakten selv ikke sterk nok til å beskytte befolkningen.
Priviligerte vasaller (adel) ga derfor kongen beskyttelse i bytte mot landeiendommer og regional makt.
Bøndene var ufrie og eide ikke sin egen jord, i beste fall kun noen små jordstykker. De utførte pliktarbeid for adelen som landarbeidere og soldater, og de fikk som gjenytelse beskyttelse av sine herrer mot angrep fra fiender.
Dette førte til at man fikke et lagdelt samsunn slik skissen viser.
De stadige pestbølgene og hungerkatastrofene som rammet Europa fra midten av 1300-tallet og framover, forårsaket at stadig færre folk var i live til å jobbe med jorden.
Adelen fikk dermed færre inntekter og færre bønder som kunne tjenestegjøre som soldater.
I renessansen ble kongsmakten stadig sterkere. Behovet for ustabile militære bidrag fra vasallene ble mindre.
Byvekst og overgang til kapitalistisk pengeøkonomi førte til en tilbakegang av føydale strukturer og system.
Ble føydalismen svekket på grunn av renessansens fremvekst, eller oppsto renessansen på grunn av føydalismens tilbakegang?
I Norge hadde vi i stor grad selveiende, frie bønder.
I motsetning til de fleste andre europeiske land i middelalderen utviklet det seg derfor i liten grad utbredte føydale systemer i vårt land.
Med få unntak fikk vi dermed heller ingen adel i Norge.
Vær klar over at i dansk-norsk historisk litteratur kalles føydalisme ofte for lensvesen
Lenke: 'Føydalisme' i Store norske leksikon
2. Islamsk påvirkning: Ibn Rushd og Aristoteles
Lyninfo:
Aristoteles regnes som antikkens fremste vitenskapsmann
Dette er to av årsakene til at kirken ikke aksepterte Aristoteles og hans filosofiske og vitenskaplige arbeid:
Han revolusjonerte vitenskapen ved å kreve bevisførsel i forbindelse med vitenskaplig arbeid.
Dette er et grunnleggende krav i moderne vitenskap.
Den kristne kirken krevde at folk godtok kirkelige dogmer uten å kreve bevis. De var bestemt av Gud!
Han hevdet også at sjelen dør med legemet og at Guds eksistens må bevises.
Kirken er bygget på troen om skillet mellom kropp og sjel. Når legemet dør, lever sjelen videre (i Himmelriket, eller i Helvete)
Av gode grunner var Aristoteles heller ikke kristen.
Han ble født i 384 før Kristus!
På 1200-/1300-tallet hadde klassisk gresk kunst, filosofi og vitenskap ligget brakk i Europa i flere århundre.
Aristoteles' verk hadde vært mer eller mindre glemt i sekshundre år.
Arabiske filosofer og vitenskapsmenn var de første til å finne tilbake til de gamle mesterne, og da spesielt Aristoteles.
Middelalderens islamske verden hadde større tankefrihet enn den kristne, og flere arabiske tenkere benyttet denne friheten til å arbeide for å integrere klassisk filosofi og vitenskap i islam.
Følgelig er det høyst relevant å hevde at sentrale klassiske tanker kom tilbake til Europa gjennom islamske filosofer.
En av de framste blant disse var den spanske islamske filosofen Ibn Rushd (1126-1198), eller Averroes som han ble kalt i Spania.
Som muslim aksepterte han Aristoteles vitenskap fordi "forskning ved hjelp av bevisføring ikke leder til innsikter som bestrider det Skriften har gitt oss. For sannhet motsier ikke sannhet".
Det kan ikke være noen konflikt mellom religiøs tro og filosofi/vitenskap: "Truth does not contradict truth"
"... truth cannot conflict with scripture (i.e. Qur’an), since Islam is ultimate truth and the nature of philosophy is the search for truth. " (kilde)
Slik bidro Ibn Rushd til å fornye vestlig intellektuell interesse i klassiske verdier generelt, og i Aristoteles spesielt.
Etter Ibn Rushd avtok den islamske verdens interesse for filosofiske vurderinger av islam til fordel for strengere fortolkninger (f.eks. 'sufisme')
Den sufistiske teologen Al Ghazālī og hans ortodokse meningsfeller vant kampen om liberaliseringen av islam. Ibn Rushds filosofiske tilnærming til religionen ble kvalt.
Svært forenklet var konflikten slik:
Al Ghazālī og hans tilhengere fastholdt at kun gjennom gudegitt (Allah) religiøs mystisisme kan man forstå den dypere meningen i Koranen, ikke gjennom rasjonell tankegang.
Ibn Rushd, derimot, hevdet at kun logisk og rasjonell tankegang (filosofi) kunne gi en ekte forståelse av Koranens dypere mening.
Al Ghazālī og de ortodokse muslimene seiret. Nytenkning innen filosofi og vitenskap ble gradvis kvalt, og den islamske verden gikk inn i en langvarig nedgangstid.
Ibn Rushds tanker ble derimot en stor inspirasjonskilde for sentrale kristne filosofer, blant annet teologen Thomas Aquinas.
Vestlige vitenskapsmenn og filosofer delte Ibn Rushds visjon om en religion som aksepterte Aristoteles' filosofiske og vitenskaplige tilnærming.
Takket være Ibn Rushds skrifter om aristotelisk filosofi og vitenskap, samt hans tanker om integreringen av filosofi, vitenskap og religion, åpnet de nyetablerte europeiske universitetene seg for nye, revolusjonerende ideer.
Renessansen spredte seg!
Det fant sted en stadig viderutvikling og forbedring av de hjelpemidlene man tidligere hadde utviklet i forbindelse med navigasjon. Muligheten til forholdsvis eksakt stedsbestemmelse ved måling av solhøyde og stjernebilder, kombinert med oppfinnelsen av det magnetiske kompasset på 1200-tallet og utviklingen av stadig mer korrekte kart, gjorde lange sjøreiser langt sikrere. Renessansen blir da også ofte omtalt som de store oppdagelsesreisenes tid. Utvikling av bedre skip, våpen og navigasjonsmetoder på samme tid som Europa hadde en voksende befolkning og et økende behov for råvarer og nye markeder, førte til en voldsom europeisk ekspansjon som gradvis gjorde store deler av den ikke-europeiske verden til kolonier.
4. Gutenberg og boktrykkerkunsten
Da Gutenberg oppfant trykkekunsten på midten av 1400-tallet, forandret han verden!
Tidligere måtte all skrift håndskrives på pergament (dyrehud), noe som naturlig nok begrenset opplaget vesentlig. Etter Gutenberg kunne bøker masseproduseres så billig at stadig større deler av befolkningen fikk anledning til å kjøpe dem.
I middelalderen hadde bøker vært en kostbar luksus for de få utvalgte, primært presteskapet. De fleste bøkene ble skrevet på latin, da det var det universelle språket blant geistligheten. I renessansen krevde den opplyste øvre middelklassen bøker på eget språk. I tillegg ønsket leserne en større variasjon i tilbudet. Almanakker, reiseskildringer, romantiske fortellinger og lyrikk dukket opp.
Denne nye teknologien sammenfalt med framveksten til renessansen, og den bidro sterkt til at de nye tankene raskt spredte seg over hele Europa.
Bøker og tidsskrift gjorde informasjon om filosofi, religion, kunst, vitenskap og andre emner de nye tankene og ideene kjent for et stort antall mennesker.
Boktrykkerkunsten la definitivt grunnlaget for renessansen og utviklingen mot den moderne verdenen vi tar som en selvfølge i dag.
Masseproduksjon av bibler på folks eget språk ble nå mulig, og folk kunne få et personlig forhold til Skriften.
Bøkene erobret Europa, og med dem fulgte nye, revolusjonerende tanker.
Den katolske kirken spilte i sen-middelalderen en dominerende rolle i samfunnet.
Kirkens dogmer måtte aksepteres fullt og helt dersom man ønsket å unngå strenge straffer.
Mange mennesker, også teologer, mente imidlertid at kirken misbrukte sin makt og i stadig større grad sto for en ideologi som førte til et moralsk forfall.
Kirken var på 1300-/1400-tallet svekket av store interne konflikter. Til tider hadde den både to og tre paver samtidig.
Svartedauden på midten av 1300-tallet, samt etterfølgende pester, reduserte inntektsgrunnlaget kraftig. Samtidig erfarte folk at kirken ikke på noen måte kunne påvirke pestsykdommene.
Kirkens svekkede stilling, kombinert med spredning av renessansens tanker om menneskets individuelle rettigheter og aristoteliske tanker om filosofi og vitenskap, førte til angrep på og krav om endring av kirkens lære og praksis.
Kritikerne krevde blant annet at:
avlatshandelen, dvs. muligheten til å betale kirken for å unngå å bli straffet for sine synder, måtte endres
kirkens og geistlighetens maktmisbruk måtte opphøre
frelsen ikke kunne oppnås gjennom kirkelige sermonielle handlinger, men kun gjennom det enkelte menneskets personlige gudsforhold
bibelen var den eneste sanne kilden til religiøs visshet og tro. Da den kun fantes på latin, var innholdet utilgjengelig for folk flest. Bibelen måtte bli oversatt til alle språk
Noen sentrale opprørere mot den katolske kirken var:
John Wycliffe:
Enkeltmenneskets skjebne var fastlagt før fødselen. Gud styrte ikke gjennom kirke og geistlighet, men direkte mot det enkelte mennesket.
Jan Hus:
Protesterte mot pavens overhøyhet og geistlighetens maktmisbruk. Kritiserte avlatshandelen. Religiøs formidling måtte skje på folks eget språk.
Han ble brent på bålet i 1415
Martin Luther:
Ville gjøre kirken mer folkelig. Skrev sine 95 kirkekritiske teser (punkter), som også inneholdt kritikk av paven. Skrev en egen troslære der hovedbudskapet var at kun gjennom bibelen kunne det enkelte mennesket oppnå frelse. Han mente også at enkeltmennesket primært skulle finne sin frelse gjennom tro, ikke kun gjennom den katolske kirkes sakramenter.
Jean Calvin:
Troen var individuell og privat. Lanserte predestinasjonslæren, som innebar at menneskets skjebne var fastlagt allerede før fødselen. Det var følgelig forutbestemt om et menneske havnet i himmelen eller i helvete. Kirken kunne ikke gjøre noe fra eller til med hensyn til dette.
6. Reformasjonen
"Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther, som utferdiget 95 teser mot sider ved avlatshandelen den 31. oktober 1517. Luther understreket betydningen av den individuelle tro på Kristus i forhold til sakramentene som eneste vei til frelse. Han plasserte mennesket mer i direkte relasjon til Gud enn hva man gjorde i den katolske kirke. Reformasjonen spredte seg etter hvert fra Nord-Tyskland til Skandinavia, Sveits og Frankrike. I England oppsto det parallelt en reformasjon basert på politiske hensyn, som etter hvert tok mye av den samme retning som reformasjonen på kontinentet. Ideen ble begjærlig grepet av en rekke nordeuropeiske monarker, da den sammenfalt med ideen om det kongelige enevelde."
Kilde: Wikipedia
Det bør også legges til at de ulike monarkene meget gjerne konfiskerte de enorme verdiene den katolske kirken eide. Det kunne de gjøre dersom de gikk over til protestantismen.
Repeter for øvrig punkt 5 ovenfor - "Misnøye med den katolske kirke"
Oppløsning av føydalsystemet
Sterkere sentralmakt, byvekst, handel og pengeøkonomi, etablering av universiteter
Islamsk påvirkning
Stimulerte til anerkjennelse av gresk klassisk filosofi og vitenskap
Spesielt Aristoteles' tanker og metodikk ble 'gjenfødt' på universitetene
Nye krav til vitenskaplige metoder
Boktrykkerkunsten
Masseproduksjon av bøker, etc. la grunnlaget for renessansen og reformasjonen
Ny teknologi
Økende kunnskap om navigasjon, skipsbygging, våpenproduksjon og annen teknologi førte til de 'store oppdagelsesreisene'
Verdifulle råstoffer og import av hittil ukjente produkter la grunnlaget for en utvikling som på 1700-tallet av skulle føre fram til den industrielle revolusjon.
Misnøye med den katolske kirke
Mange teologer så store svakheter i kirken, og med fare for eget liv tok flere av disse aktivt stilling til problemene
Den sentrale opponenten var Martin Luther
Reformasjonen
Martin Luther symboliserte bruddet med den katolske kirken da han i 1517 slo opp sine 95 teser (læresetninger) på kirkedøren i Wittenberg.
Test deg selv:
Hvilke seks årsaker er nevnt som vesentlige for framveksten av renessansen i Europa?
Ikke titt på sammendraget ovenfor :)
Hva var føydalsystemet, og hvorfor ble det svekket?
Hvem var Aristoteles, og hvorfor ville ikke kirken akseptere tankene hans?
Hvordan påvirket islamske filosofer utviklingen i Europa?
Hvem var den mest sentrale av de islamske filosofene, og på hvilken måte influerte han europeisk filosofi og vitenskap?
Hva var det som gjorde det mulig for europeerne å reise jorden rundt og underlegge seg store landområder?
Hvem 'oppfant' boktrykkerkunsten, og på hvilken måte bidro dette til utviklingen og spredningen av renessansen?
Mange var sterkt kritiske til den katolske kirken.
Hva var årsakene til dette? Nevn noen av de mest sentrale kritikerne.
Hva var reformasjonen?
Hva var det viktigste kravet Luther hadde til kirken, og hvorfor ble boktrykkerkunsten så viktig i forbindelse med det?
Nevn en meget pragmatisk grunn fyrstene hadde til å gå over til den lutherske læren (protestantismen)
Teksten fortsetter under reklamen!
Renessansen i Europa
Begrepet ‘renessanse’ kommer fra det franske ordet ‘renaissance’, som betyr ’gjenfødelse’ (italiensk: 'rinascita')
Med ’renessansen’ tenker vi på de omfattende endringene som fant sted i europeisk kultur fra det 14. til det 16. århundre. Denne utviklingen innebar overgangen fra middelalder til moderne tid.
Renessansen fikk sitt navn på grunn av 'gjenfødelsen' (eller 'gjenoppdagelsen') av de kulturelle verdiene fra oldtidens Hellas og Roma (antikken)
I middelalderen hadde antikkens filosofi, vitenskap, kunst, poetikk og talekunst gått mer eller mindre i glemselen. Kirkens dogmer og krav om kollektiv underkastelse hadde dominert den vestlige kulturen.
Med renessansens 'gjenfødelse' av klassiske verdier vokste interessen for sentrale gresk/romerske tanker om filosofi og vitenskap. Platon og Aristoteles var to av de klassiske filosofene som fikk stor betydning.
Naturvitenskapsmannen Aristoteles' tanker om filosofi, forskning og metodikk skapte problemer for kirken. Han stilte metodiske krav til forskning som ikke var forenlige med kirkens krav om enerett på sannhet. De som stilte spørsmål ved, eller hevdet å kunne motbevise kirkens 'gudegitte' sannheter, risikerte å bli brent på bålet som kjetter.
(eksempel: Giordano Bruno)
Spesielt den islamske filosofen Ibn Rushd (Avaerro) fungerte som en døråpner i Europa for Aristoteles' tanker spesielt og gresk filosofi og vitenskap generelt.
Man bør være klar over at inndelingen i kulturelle og litterære epoker, for eksempel renessansen, romantikken, realismen, og så videre, ikke er noen eksakt vitenskap.
Vi bruker begrepet 'epoker' kun for å antyde sentrale sider ved en generell utvikling der noe veletablert gradvis blir erstattet av noe nytt.
Dette gjelder i høyeste grad også renessansen.
Det blir direkte misvisende å påstå at den europeiske renessansen 'begynte' 1. januar, 1350
De nye tankene og de konsekvensene som var resultatet av disse, presset seg ikke fram som en revolusjon, snarere som en glidende overgang fra senmiddelalderen.
Det er mer korrekt å hevde at de første tendensene til renessanse oppsto og utviklet seg i nord-italienske bystater fra midten av 1300-tallet.
Derfra spredte de nye tankene seg vest- og nordover i Europa de følgende 2-300 årene.
Etter hvert som Italia gradvis kom under fremmed dominans, mistet landet sin posisjon som førende for utviklingen av renessansekulturen.
Med unntak av enkelte humanistiske miljøer fikk renessansen aldri noen stor innflytelse i Norge.
Det kan være interessant å merke seg at mennesker i den europeiske samtiden selv oppfattet endringene og utviklingen som fant sted. Mange, spesielt folk som tilhørte 'eliten', skjønte at de levde i en tid med store forandringer.
I Italia, og gradvis i store deler av Europa, innebar renessansen en kraftig oppblomstring av kulturlivet
Særlig innen filosofi, retorikk, malerkunst, litteratur og naturvitenskap skjedde det store endringer.
En generell tendens som manifisterte seg innen alle disipliner, var vektleggingen av enkeltmennesket fremfor Gud.
Dette innebar ikke nødvendigvis mindre religiøsitet og et mer kritisk forhold til Vårherre. Det sentrale ble imidlertid det enkelte menneskets personlige gudsopplevelse og møtet med det guddommelige.
Det ble sentralt at det enkelte mennesket selv skulle oppleve, erkjenne og underkaste seg Gud gjennom et personlig møte med det guddommelige.
En måte å generalisere dette på er å hevde at epokeskiftet middelalder/renessanse innebærer en overgang 'fra middelalderens kollektivisme til renessansens individualistiske livssyn'
Konsekvensene renessansen fikk for kirken skyldtes ikke mistro til Gud, men skepsis til kirkens fortolkning og formidling av Guds vilje.
Kirkens dogmatiske holdning til aristotelisk forskning og filosofi kombinert med kravet om å ha de gudegitte svarene på alle ukjente forhold, økte konfliktnivået mellom kirken og de nye tankene som vokste fram.
Forholdet mellom kirkens dogmatiske verdensoppfatning og renessansens virkelighetskrav kan sammenliknes med måten man tegnet verdenskart på i middelalderen med de nye kartene som kom i renessansen.
De gamle kartene viste det lille man visste om den globale geografien. Alle ukjente områder (dvs. de fleste) var gjerne inntegnet med urealistiske detaljer. Kontinenter, øyer og hav var tegnet inn slik kartskaperen antok virkeligheten var. Mange kart hadde i tillegg en teologisk funksjon. De skulle vise det guddommelige i skaperverket og dermed legitimere kirkens synspunkter.
De nye kartene, derimot, viste kun de områdene man beviselig kjente. Alle ukjente områder ble utelatt eller tegnet inn som 'hvite', det vil si ukjente (for eksempel Afrikas indre)
Disse områdene forble hvite inntil oppdagere selv klarte å fylle dem ut.
Dette kan være et bilde på en nytenkning som i stadig større grad fant sted innen alle kulturelle områder i renessansen.
Alle de 'hvite' områdene av menneskelig viten hadde kirken ofte fylt med egendefinerte, teologiske antakelser om hvordan det hele hang sammen.
Filosofer og vitenskapsfolk fant det vanskelig å motsi kirken uten å risikere alvorlige represalier.
For å legitimere denne prosessen lente skoler og universiteter seg blant annet mot tankene til den liberale islamske filosofen Ibn Rushd (Avaerro)
Hans tanker om at all forskning på Allahs perfekte skaperverk var 'halal', kom til å stå sentralt i den vest-europeiske renessansen.
I motsetning til i den islamske verden, vokste disse tankene seg stadig sterkere i renessansens Europa.
I renessansen ser vi kimen til utviklingen som har ledet fram mot vår moderne verden.
Gradvis fikk vi en overgang fra en rural byttehusholdning delvis bygget på føydalisme til en urbanisert kapitalistisk pengehusholdning.
Et borgerskap vokste fram som en ny samfunnsklasse.
Borgerskapet sikret sin posisjon ved egen økonomisk aktivitet. De nye borgerne var derfor økonomisk uavhengige og sto friere til å kunne stille spørsmål ved kongelig og adelig makt og privilegier, samt kirkens måte å praktisere religionen på.
Renessansen innebar overgangen fra føydale samfunn til pulserende bysamfunn, starten på kapitalisme, samt kimen til demokratiet og styremåtene vi har i dag.
Ikke mindre viktig var det grunnlaget som ble lagt for moderne eksperimentell/empirisk forskning.
Generelt sett sådde renessansen de første frøene til utviklingen av moderne vitenskap og demokrati.
Teksten fortsetter under reklamen!
Filosofi, ideologi og vitenskap
Nye vitenskaplige oppdagelser om solsystemet og oppdagelsesreiser som viste at jorden var rund snudde opp ned på gamle forestillinger og på den katolske kirkens verdensbilde.
Dermed begynte også kirkens autoritet å vakle.
Den gryende forståelsen for at sannheten var å finne gjennom logisk tankegang og eksperimentell forskning førte til konflikt med kirken.
Ingen enkelt filosofi eller ideologi dominerte det intellektuelle livet i renessansen. Platon og hans idelære ble foretrukket av humanistene, og Aristoteles etablerte seg som den dominerende filosofen ved universitetene. Det var heller tilløp til såkalt synkretisme, en kombinasjon av tilsynelatende motstridende filosofier, for å finne sammenfall som kunne underbygge enighet om hva som var sant.
Den økende mistroen til den katolske kirken førte til at et stadig større antall av kirkens egne stilte kritiske spørsmål ved sentrale sider av de enerådende religiøse dogmene.
På den tiden var det vanlig å sette i gang en diskusjon ved at man skrev noen "teser" - korte setninger - der man så klart og enkelt som mulig prøvde å si hva man var uenig i, og hva man ville diskutere. Disse ble slått opp på veggene i klostre og kirker for at alle skulle bli kjent med dem. Den mest dramatiske 'diskusjonen' av dette slaget inntraff 31. oktober 1517 da Luther slo opp 95 teser på kirkedøra i Wittenberg. Dette ble begynnelsen til den protestantiske reformasjonen.
Etter hvert som vi beveger oss fra renessansen via barokken mot opplysningstiden på 1700-tallet, finner vi en økende tendens blant mange mennesker til å akseptere et mekanistisk verdensbilde. Et slikt religiøst syn bygger på tanken om verden som et urverk som tikker i vei etter at Gud - urmakeren - en gang har skapt den. Dette kalles 'deisme'! Med deismen trekker Gud seg ut av verden rett etter skapelsen og lar verden så seile sin egen sjø. Mennesket sitter igjen med en god natur og et såkalt 'godt forsyn'. På mange måter settes mennesket mer i sentrum på bekostning av den aktive Gud.
Mange ønsket å studere dette 'urverket' for å finne ut av hva som var sannhet og hvordan det hele fungerte.
Leonardo da Vinci (1452-1519)
Leonardo di ser Piero da Vinci var en av de største og mest mangesidige begavelser europeisk kultur har fostret.
Han var blant annet maler, billedhogger, arkitekt, ingeniør, oppfinner og vitenskapsmann.
Han anses som universalgeniet framfor noen, arketypen på «renessansemennesket». (Wikipedia)
Nicolaus Kopernikus (1473-1543)
Kopernikus er mest kjent for å ha utformet den moderne formuleringen av det heliosentriske verdensbilde, hvor jorden og de andre planetene roterer rundt solen. (Wikipedia)
Johannes Kepler (1571-1630)
Kepler var en tysk matematiker, astronom og astrolog.
Han var en av nøkkelpersonene under den vitenskapelige revolusjonen på 1600-tallet og er best kjent for hans selvtitulerte lover om planetenes bevegelser, kodifisert av senere astronomer, og basert på hans verker Astronomia nova, Harmonices Mundi og Epitome Astronomiae Copernicanae. Disse verkene ga også grunnlaget for Isaac Newtons teori om universell gravitasjon. (Wikipedia)
Giordano Bruno (1548-1600)
Bruno var en religiøs og naturfilosofisk tenker i renessansen som ble dømt og henrettet for vranglære.
Giordano Bruno tilhørte den såkalte hermetiske skole, en skole som ble influert av klassiske greske filosofer som Platon samt en del førkristen magi. (Wikipedia)
Galileo Galilei (1564-1642)
Galilei var en italiensk fysiker og astronom, mest kjent for sine bidrag til bevegelseslæren og som en av de første til å ta i bruk teleskop i astronomien. (Wikipedia)
Renessansevitenskapen var primært rettet mot studiet av medisin, fysikk og matematikk, og forskerne var sterkt påvirket av arbeidene til antikkens tenkere (Galen, Aristoteles, Euclid, etc.).
Eksperimentell forskning innen anatomi og alkymi førte til mange oppdagelser både innenfor og utenfor etablerte universitetsmiljø.
Bak glansen av fantastiske kunstverk, religiøs systemkritikk, tankene om mennesket i sentrum og forfinet hoffliv hadde imidlertid renessansen en mørkere side.
Krigføring var vanlig, og pest og voldsforbrytelser krevde utallige liv.
Det var en utbredt interesse for det okkulte og magiske, samt astrologi.
Noe av det mest negative var trolig kirkens omfattende heksejakt. Titusener av kvinner og menn ble utsatt for den mest grufulle tortur før de endte sine liv på bålet.
Mange intellektuelle følte en dyp pessimisme med hensyn til det onde i menneskenaturen og menneskesamfunnet.
I sitt verk ”Utopia” beskriver Sir Thomas Moore et radikalt forslag til et klasseløst fellessamfunn som praktiserer religiøs toleranse, der alle er i arbeid, alle goder er eid av fellesskapet, og vold, forbrytelser og ondskap ikke eksisterer.
Nicolo Machiavelli hevder imidlertid tvert i mot at "den som vil grunnlegge en stat og gi den lover, må gå ut fra den antagelse at alle mennesker er onde og alltid er villige til å vise sin slette natur så ofte de har anledning til det". Machiavelli mener at mennesket er ondt i den forstand at det styres av lidenskaper, og at fornuften kun er et uttrykk for den list mennesket viser når det strever etter de mål lidenskapene eller driftene har satt for det.
Du finner noen utvalgte sitat fra Machiavelli på denne siden. Synes du han virker interessant, anbefales det å søke på nettet.
Teksten fortsetter under reklamen!
Humanismen i Europa
"De første humanistene, eller representantene for det som senere ble kalt humanisme, dukket opp under renessansen i Italia, først og fremst i Firenze, i overgangen mellom 1300- og 1400-tallet. Dette kalles ofte renessansehumanismen.
De brøt på mange måter med middelalderens skolastikere og deres fokus på naturfilosofi.
De fikk en fornyet interesse for antikkens greske kunst, kultur og dannelsesidealer. De klassiske greske og romerske tekstene, blant annet Ciceros verker, ble studert med ny og kritisk interesse, med sterkt fokus på originaltekster og -kilder, og den klassiske greske kunsten ble forsøkt etterliknet og perfeksjonert."
Kilde: Store norske leksikon (snl)
Humanismen var en europeisk intellektuell bevegelse som utgjorde en viktig del av renessansen.
Humanisme handler det om å utforske hva mennesket er, og dermed hva som gir det verdi.
Som ellers i renessansen hentet også humanistene sine ideer og idealer fra antikken.
Grekeren Protagoras (ca. 485–410 f.Kr.) hevdet at "mennesket er alle tings målestokk". Han var 'sofist', det vil si at han tilhørte en en retning innen filosofi og visdomslære som man kan kalle 'de første humanister'. Sofistene hevdet at hvert individ skulle bestemme hva som var rett og galt, ikke bare overta tidligere etablerte holdninger.
En sentral side ved renessansehumanismen var troen på at Gud satte mennesket i sentrum. I den senere opplysningstiden endret denne tanken seg i en mer sekulær retning. Da hevdet mange at det var mennesket som hadde tatt Guds plass i sentrum
I dag har humanistiske retninger som for eksempel human-etikerne fjernet Gud og det religiøse aspektet fullstendig.
Martin Luther (1483-1546) var en del av datidens humanistiske tradisjon. Luther ønsket at hvert enkelt menneske selv skulle kunne oppleve frelsen personlig. Det vil si at enkeltindividet selv skulle gis muligheten til å se lyset og føle lykken ved å gå i ett med Gud.
I en tid da kun overklassen kunne lese, og Bibel og gudstjenester var på latin, kunne den katolske kirken ikke formidle en slik personlig gudsopplevelse.
I tillegg til dette pekte Luther på flere forhold ved kirken han var sterkt misfornøyd med, blant annet avlatshandelen.
Hans konklusjon ble at kirken måtte reformeres!
Oppfinnelsen av boktrykkerkunsten satte Luther og hans tilhengere i stand til å spre de nye tankene sine til utallige mennesker. Bibelen ble oversatt til alle språk, folk lærte å lese, og enkeltindividets gudsopplevele ble det viktigste i den nye protestantiske kirken.
Til tross for at Bibelen ble mer utbredt, så var resten av litteraturen i renessansen mindre styrt av religionen og mer interessert i å skildre mennesker. Enkeltmennesket fikk større plass i litteraturen igjen etter tusen år med fokus på Gud.
Samtidig som interessen for å skildre mennesker og menneskeskjebner eksploderte, var den nye litteraturen adskillig mer sekulær enn tidligere.
Romanen "Don Quijote" (1605) av spanjolen Miguel de Cervantes (1547-1616) viser klart dette fokuset på enkeltmennesket.
Verket er kårte til et av verdenslitteraturens fremste og "Don Quijote" regnes som den første moderne romanen.
Statuene på bildet er fra Madrid og forestiller hovedpersonen i romanen, Don Quijote, og væpneren hans, Sancho Panza.
Romanen handler om en adelsmann som leser så mange fortellinger om riddere at han blir tullete.
Resultatet er at han lever i en slags fantasiverden hvor han innbiller seg at han er en ridder som kjemper mot andre riddere, mens han i virkeligheten er en latterlig og litt gal person som kjemper mot vindmøller og saueflokker.
Til tross for trusselen om represalier fra kirken i form av fengsel og dødsstraff spredte humanistiske tanker om selv å stille kritiske spørsmål og å undersøke ulike forhold seg som ild i tørt gress.
Det ble grunnlagt uttallige universiteter, skoler og andre læresteder som konsentrerte seg om 'humanistiske' disipliner som språk, litteratur (drama, lyrikk, prosa), historie og filosofi.
Et eksempel kan være framveksten av det engelske utdanningssystemet.
Som navnet tilsier var de mange nyetablerte 'grammar schools' sterkt preget av humanistiske idealer og ideer.
Det vi i dag kaller 'første fremmedspråk', var den gang latin. Ofte var det et krav at elevene måtte bruke latin som hovedspråk på skolen.
Denne klassisk baserte humanistisk pregete utdanningen kom til å påvirke en hel generasjon med engelske intellektuelle. Shakespeare, Marlowe, Spenser og Bacon er noen gode eksempler.
Litteraturen handlet nå i langt større grad om menneskelige forhold enn om religiøs tilbedelse. Den mest kjente forfatteren i samtiden, William Shakespeare, viser dette tydelig i sine verk.
Skuespill som 'Hamlet', 'Romeo and Juliet' 'MacBeth', 'The Merchant of Venice' skildrer ikke forholdet til Gud. De konkretiserer og problematiserer tvert i mot psykologiske fenomener og menneskelige egenskaper som (tragisk) kjærlighet, griskhet, hat, overmot, osv.
I 'Hamlet' møter vi den kanskje mest komplekse personen i teaterhistorien.
Prins Hamlet kjemper en dramatisk kamp mot motstridende krefter i sitt eget sinn. Dramaet handler altså primært om spenningene som eksisterer i et enkelt individs indre liv.
Enkeltindividet står her definitivt i sentrum av handlingen, og verket er følgelig et godt eksempel på renessansens humanistiske tradisjon.
(følg den engelskspråklige lenken ovenfor om du vil vite mer om 'Hamlet')
Etter at renessansen på 1500-tallet hadde spredt seg til størstedelen av det sentrale Europa, hadde mange humanister brakt renessansetanker og ideal til sine hjemland.
Nedenfor finner du informasjon om renessansen i Norge, og om hvorledes enkelte humanistiske miljø (skoler) vokste fram i vårt land.
Video om renessansen (YouTube)
Test deg selv:
Hvor kommer begrepet 'renessanse' fra, og hvorfor fikk perioden dette navnet?
På hvilken måte spilte muslimske tenkere rollen som 'døråpnere' for den verdifulle arven fra klassisk tid?
Hvorfor hadde kirken store motforestillinger til det gamle gresk/romerske tankegodset?
Hva var det som erstattet middelalderens kollektivistiske gudstilbedelse?
Hvilken ny samfunnsklasse vokste fram?
Hva slags forhold hadde medlemmene av denne klassen til konge, adel og kirke?
Renessansen la grunnlaget for utviklingen mot det vi kaller 'empirisk' forskning. Hva er det?
Hva menes med kirkens religiøse dogmer?
Hva mener vi med et mekanistisk verdensbilde, eller deisme?
Var det bare positive sider ved hendelser og tankegang i renessansen? Forklar!
Humanismen utgjorde en viktig del av renessansen. Hva innebar datidens humanisme?
Humanismen hentet inspirasjon fra den greske filosofen Protogoras og sofistene. Nevn noen sentrale tanker i sofismen.
Hva mente Martin Luther var det mest sentrale i menneskets forhold til Gud?
Den nye litteraturen som vokste frem, hadde et helt annet fokus enn det som hadde vært vanlig tidligere. Forklar og eksemplifiser!
Oppgave:
Nedenfor finner du
bildet "Vitruvian" av Leonardo DaVinci
teksten "What a Piece of Work is Man", der mesteparten er hentet fra William Shakespeares verk "Hamlet". Du finner originalteksten her!
utdraget fra musicalen "Hair" med "What a Piece of Work is Man" som tittel.
Kan du finne trekk ved disse to kunstverkene som klart understreker den betydningen (enkelt)mennesket hadde fått? Kjør gjerne en gruppediskusjon og/eller diskuter dette med lærer.
Husk at renessansemenneskene var opptatt av kontrasten mellom tanken om det nærmest guddommelige mennesket og vissheten om at det tross alt skulle dø og forsvinne.
Denne personlige spenningen mellom guddommelighet og død, evighet og forgjengelighet, livslyst og dødslengsel ligger i mange av de kunstneriske og litterære uttrykkene vi møter i renessansen (se også maleriet "Ambassadørene" av Holbein nedenfor).
Teksten fortsetter under reklamen!
Renessansekunst
Til tross for de negative strømningene i tiden som er nevnt ovenfor, innebar videreutviklingen av renessansen store fremskritt både innenfor kunst, kultur og vitenskap. Den siste delen av renessansen ble fortsatt sterkt preget av det nære forholdet til de klassiske studier, i tillegg til utviklingen av det vi i ettertid kjenner som humanismen. Renessansen hadde nå spredt seg til Tyskland, Polen, Frankrike, Nederland, England og de andre nordiske landene, der den stimulerte menn som Thomas Moore, Campanella, Bruno, Ronsard, Erasmus og Copernikus.
Generelt sett hadde renessansen nå utviklet seg til noe langt mer enn kun å være en gjenoppliving av klassiske verdier, og de nye tankene var merkbare på alle områder i samfunnet. I filosofi ble den gamle, formelle, skolastiske tankegangen gjenstand for fornyelse.
Innen vitenskapene fikk vi de store oppdagelsene til Copernicus, Kepler og Newton. Innen malerkunsten oppstod det nye, store skoler i Italia omkring kunstnere som Giorgione, Raphael, Leonardo, Bellini, Michael Angelo.
I Nederland utviklet den flamske skolen seg til å utgjøre et vesentlig senter for nord-europeiske malere.
Nord for Alpene innebar renessansen primært en interesse for språk og litteratur. Denne spesielle retningen ble etter hvert kalt humanismen. Basert på studier av antikkens kultur og samtidens kristne verdier fikk humanistene stor tro på individets egenverdi kombinert med et personlig gudsforhold. Slike tanker, uansett hvor forsiktig de ble framført, innebar en løsriving fra kirkelig og føydal autoritet. Dette må ikke på noen måte oppfattes slik at humanismen innebar noen form for opprør, men snarere som en kime til forandring. I middelalderens kollektivisme foregikk all tenkning innenfor teologiens snevre rammer. Nå var det endelig mulig å utføre intellektuell virksomhet som var løsrevet fra kirken.
Dersom du klikker på bildet "Ambassadørene" til høyre, får du opp en større, mer nøyaktig utgave. Du vil også få en oppgave basert på bildet, der du må bruke alt du har lært om renessansen.
Det er interessant å se hvorledes fremstillingen av 'barnet' i det øverste maleriet endret seg fra Stefano di Giovannis Jesus-skikkelse på 1400-tallet til Leonardo da Vincis maleri 'Jomfruen og Barnet med St. Anne' (det nederste) noe senere. Du kan få opp større versjoner med "forstørrelsesglass" ved å klikke på maleriene.
I det øverste maleriet møter vi et 'voksent' barn som skuer dømmende ut over menigheten. Skikkelsen har enda mye av middelalderens tensens til å fremstille barn som 'små voksne' i seg. Det er autoriten som presenteres, ikke barnet.
I da Vincis maleri, derimot, lar han Jesusbarnet komme fram i all sin uskyld der det sitter på morens fang mens det leker med lammet. Liv og glede stråler ut fra bildet. Vi har følgelig tatt spranget fra en middelaldersk kollektivistisk, dømmende autoritet over til et individualisert, lekende lite barn. Enkeltmennesket er satt i sentrum! Omgivelsene rundt barna i de to maleriene understreker i stor grad det samme inntrykket.
En morsom detalj ved det nederste maleriet er at psykoanalysens far, Sigmund Freud, mente å kunne skimte konturen av en gribb i tegningen av Jomfru Marias kjole. Dette skulle skyldes at Leonardo da Vinci hadde drømt at han ble angrepet av en gribb da han var liten. Marerittet lå altså, i følge Freud, fortsatt i underbevisstheten hans, og det manifisterte seg i kunsten hans uten at han selv var klar over det...
Her er en liten oppgave du kan vende tilbake til etter å ha lest om renessansen:
Ta utgangspunkt i omgivelser, bakgrunn, etc. og diskuter alle de detaljene du kan finne på typiske renessansetrekk i Leonardos maleri nederst.
Sammenlikn så de to maleriene og prøv å sette ulikhetene inn i en renessansesammenheng.
Hva er middelaldersk?
Hvilke renessansetrekk finner du?
Om mulig - samarbeid med elever og lærere ved andre relevante studieretninger! De vil sikkert ha svært mye å tilføre.
Be også engelsklæreren om å finne fram litteratur fra den engelske renessansen.
Du finner en liten tekst ovenfor ('What a Piece of Work is Man' av Shakespeare)
Teksten fortsetter under reklamen!
Renessanselitteraturen
I middelalderen hadde det som fantes av litteratur stort sett vært religiøs. Renessansen skapte et adskillig større mangfold.
Boktrykkerkunsten åpnet nye muligheter for rimelig masseproduksjon av skriftlige verk, og behovet for selv å kunne oppleve Bibelen og andre hellige skrifter lærte flere mennesker å lese.
Resultatet ble en kraftig vekst i det litterære mangfoldet.
Religiøs litteratur som bibeloversettelser, salmebøker og andre 'oppbyggelige' skrifter utgjorde fortsatt en betydelig del av bokmassen, men nye sjangere med mer sekulært innhold ble lest og opplevd av stadig flere mennesker.
Her er tre eksempler på verk som innebar noe helt nytt:
"Dekameronen" (ca. 1350) av Giovanni Boccaccio Den moderne novellen
Decameronen er en rammefortelling.
"Da pesten (Svartedauden) kommer til Firenze, i 1348, flykter sju unge kvinner og tre unge menn, sammen med tjenerskap, ut av byen for å unngå å bli smittet.
De bosetter seg på et slott eller en herskapsvilla, hvor de tilbringer tiden med å fortelle hverandre historier i ti dager.
Dette er 'rammen' rundt den egentlige handlingen.
Hver dag skal hver av dem fortelle én historie for de andre ni.
Dermed ender vi opp med 100 historier, men på grunn av forfatterens inngripen på dag fire blir det totale antallet 101."
(kilde: Wikipedia)
Boccaccio bodde selv i Firenze og opplevde Svartedaudens herjinger der. To tredeler av befolkningen sies å ha dødd av pesten, deriblant Boccaccios egen far. Folk døde i et voldsomt tempo, og likene lå strødd og råtnet i gatene. Antallet lik oversteg fullstendig begravelseskapasiteten i tillegg til at prestene og graverne selv døde.
Det er altså i dette håpløse marerittet at Boccaccio lar ti unge, velstående mennesker, sju kvinner og tre menn, rømme fra byen ut til en herskapelig eiendom på landet.
Håpet er at de på denne måten skal unnslippe pesten.
For å unngå å kjede seg blir de, som nevnt ovenfor, enige om å underholde hverandre med daglige historier i ti dager.
Det viser seg at disse historiene slett ikke er dystre og alvorstunge fortellinger preget av den elendigheten de har opplevd.
Tvert i mot! Pesten kommenteres i svært liten grad.
"Verket (Decameronen) bryter med de tradisjonelle fortellingene fra middelalderen ved at det er en ny samfunnsklasse som gjør seg gjeldende:
Boccaccios helter kommer fra det dynamiske og rappkjeftede byborgerskapet og gjør narr av geistlighetens og føydaladelens gammelmodige levesett.
De har et humanistisk livssyn og større tiltro til menneskenes muligheter for å skape et lykkelig liv enn til høyere makters forsyn. Og borgerskapets språk er folkespråket, det vil si italiensk, i motsetning til kirkens språk, som var latin."
(kilde: Store norske leksikon (snl) "Dekameronen")
Historiene er bygd opp som moderne noveller med stigende spenningskurve, klimaks og overraskende avslutning. Hele veien krydres handlingen av humor, overraskende anektoter, sprelske og erotiske handlinger, til dels grov vold og fantasifulle lurerier.
I tillegg er historiene korte nok til ikke å sprenge tidsskjemaet.
Kort sagt er Dekameronen en klar forløper for våre moderne noveller.
Historien om Andreuccio kan være en liten smakebit på de ville historiene Boccaccio har pakket inn i 'Dekameronen'
Den uskyldige unge mannen er i Napoli for å kjøpe hester. Som så mange litt naive besøkende i byen blir han raskt lurt opp i stry.
Damene fra Sicilia er ikke å spøke med :)
I løpet av en natt har han blitt svindlet, nesten drept, lurt av røvere, falt ned i en brønn, og blitt innesperret i en sarkofag med en død biskop.
Alt ser usedvanlig svart og dystert ut, - men hva skjer??? Dersom du leser novellen, finner du det ut !
"Don Quijote" (1605/1615) Miguel de Cervantes Den moderne romanen
"Don Quijote (på eldre spansk også skrevet Don Quixote), eller egentlig El ingenioso hidalgo Don Quijote de la Mancha («Den skarpsindige lavadelsmannen Herr Quijote fra La Mancha»), er et prosaverk av spanjolen Miguel de Cervantes Saavedra (1547–1616).
Verket består av to deler utgitt i 1605 og 1615.
Det er kanskje det mest innflytelsesrike spanske litterære verket noensinne, og det la på mange måter grunnlaget for en moderne skrivemåte innen skjønnlitteraturen. Det regnes ofte som den første romanen i vestens litterære kanon.
Don Quijote er også navnet på hovedpersonen i fortellingen, der han omtales som «ridderen av den bedrøvelige skikkelse».
I overført betydning kan betegnelsen brukes spøkefullt om en latterlig idealist eller drømmer med manglende virkelighetssans."
(kilde: Wikipedia)
Don Quijote er en svært oppegående, middelaldrende 'hidalgo' (lavadelsmann)
Han har blitt gal av å lese for mange bøker om ridderlige riddere og bestemmer seg for å legge ut på et stort eventyr for å imponere sin selvinnbildte elskerinne, Dulcinea av Toboso ('dulce' = "søt, sukkertøy")
Denne edle elskerinnen er egentlig en ung bondejente i landsbyen som den noe alderdommelige Don Quijote er avstandsforelsket i.
Don Quijote lengter etter en følelse av hensikt i tilværelsen, og skjønnhet - to ting han mener verden mangler. Han håper å skape orden i en rotete og meningsløs tilværelse ved å gjeninnføre det han innbiller seg er verdiene til mytenes omvandrende edle riddere.
Besatt av disse tankene saler han sin slitne hest, Rocinante, utnevner sin venn og nabo, bonden Sancho Panza til væpner, og legger ut på den store redningsferden.
Selv ser han seg selv som en edel ridder. Han saler på sin ganske så slitne hest, Rocinante, og rir avgårde for å redde verden, og da spesielt "jomfruer i nød".
Hovedproblemet hans er at han ikke på noe vis klarer å skille mellom diktning og virkelighet.
I utgangspunktet fører hans villfarenhet og galskap kun til at han skader de han møter, inkludert seg selv, ganske enkelt fordi ikke er i stand til å se verden slik den egentlig er.
Et godt eksempel på dette er angrepet på vindmøllene, der han forveksler vindmøller med farlige kjemper som han som edel ridder må nedkjempe.
Det går ikke så bra...
Her er det fristende å trekke en tråd fra Don Quijotes illusjoner til dagens konspirasjonsteoretikere.
Flere steder i verden går mennesker for tiden (2020)til angrep på mobilmaster (basestasjoner) fordi de er overbevist om at 5G-nettet sprer coronavirus - mens Don Quijote angriper vindmøller!
I USA tror tusener av mennesker på budskapet til den ekstremt høyreorienterte organisasjonen Qanon. De hevder at forhenværende president Trump vant over Biden i presidentvalget og at ledende demokratiske politikere er bloddrikkende pedofile uhyrer.
I Dagbladet (24.05.2021) har Jarl Wåge en fin artikkel om fenomenet.
Selv etter over 400 år har historien om vår (anti)helt Don Quijote fortsatt noe å fortelle oss!
Etter hvert som romanen utvikler seg, klarer Don Quixote ved hjelp av sin trofaste væpner Sancho sakte, om enn noe usikkert, å skille mellom virkeligheten og bildene han har i hodet.
Han forblir imidlertid helt til det siste trofast til sin ridderlige oppfatning av det som er rett og galt.
Men selv om han etter hvert skjønner at vertshusene han ser, ikke er slott, så gir han aldri opp troen på at den elskete Dulcinea kan redde ham fra all verdens ulykke.
"Hamlet" (ca. 1605) William Shakespeare Det moderne dramaet
"Hamlet er en tragedie av William Shakespeare som antas å ha blitt skrevet mellom 1599 og 1601. Handlingen er lagt til Danmark; prins Hamlet ønsker å hevne seg på sin onkel Claudius, som har drept Hamlets far, kongen av Danmark, og deretter erobret tronen og ektet Hamlets mor.
Skuespillet utforsker tema som galskap, grådighet, forræderi, hevngjerrighet, blodskam og moralsk korrupsjon.
Shakespeare baserte trolig Hamlet på legenden om Amled, kjent fra Saxo Grammaticus' krønike Gesta Danorum (1200-tallet) – siden gjenfortalt på 1500-tallet av François de Belleforest – samt på et hypotetisk, tapt skuespill kjent som Ur-Hamlet.
Tre ulike tidlige versjoner av skuespillet har overlevd; første quarto (Q1), andre quarto (Q2) og første folio (F1). Hver av dem har setninger og scener som ikke finnes i de andre.
Hamlet har blitt analysert fra en rekke synsvinkler. Hamlets nøling med å drepe sin onkel oppfattes av noen som et fortellertrekk for å forlenge handlingen; andre ser det i lys av de komplekse filosofiske og etiske spørsmålene Hamlet strir med. Psykoanalytiske kritikere har undersøkt Hamlets underbevisste begjær, mens feministiske kritikere har reevaluert de opprinnelig ondsinnede rollefigurene Ofelia og Gjertrud.
Hamlet er Shakespeares lengste og mest kjente skuespill. Det var også et av Shakespeares mest populære mens han levde og er fortsatt blant hans mest spilte stykker. Det har inspirert forfattere som Goethe, Dickens, James Joyce og Murdoch. Tittelrollen regnes blant de meste ettertraktede for skuespillere."
Kilde: Wikipedia
Gå til Wikipediasiden for en relativt grei oversikt over dramaet.
Det er mange grunner til at "Hamlet" regnes for det første virkelig moderne dramaet.
I god renessanseånd vil vi spesielt påpeke hovedpersonen, Hamlets, kamp med sine indre krefter.
Gjennom hele dramaet rives han mellom positive og negative, konstruktive og destruktive tanker, impulser og ideer.
Shakespeare setter her enkeltindividet og dets livskamp i sentrum.
Hamlet peker med dette fram mot 1800- og 1900-tallets identitetsproblematikk slik vi finner den problematisert hos filosofer som Nietzsche, Camus, og Sartre.
Et grunnleggende problem er også spørsmålet om meningen med livet ("To be or not to be" akt 3, scene 1)
For å se dette i et 'moderne' perspektiv kan det være nyttig å lese denne siden om eksistensialismen.
I dramaet "Hamlet" av Shakespeare sliter hovedpersonen med sine indre konflikter. I utdraget ovenfor filosoferer han over en kontrast, eller et motsetningsforhold som for ham virker uforstålig. Kan du klargjøre dette og samtidig forklare hvorfor denne måten å skildre menneskesinnet på innebærer noe nytt som peker fram mot 1900-tallets kunst og litteratur?
Hva vil det si at innholdet i en tekst er sekulært?
Hvorfor er "Dekameronen" en rammefortelling?
"Dekameronen" ble skrevet på midten av 1300-tallet, altså på en tid da Europa generelt sett befant seg i senmiddelalderen.
Hva er det som gjør denne novellesamlingen til en typisk renessansetekst?
Hvorfor blir det ofte hevdet at "Dekameronen" introduserer den moderne novellen?
Hvilke novelletrekk finner du?
Romanen "Don Quijote" av Miguel Cervantes sies å være den første moderne romanen. Hvorfor?
Hva heter Don Quijotes trofaste tjener/væpner, og hvilken funksjon har han i romanen?
Hvorfor regnes "Hamlet" av mange for å være det første moderne dramaet?
Teksten fortsetter under reklamen!
Svartedauden kommer
I løpet av den siste delen av middelalderen og overgangsperioden mot renessansen (1350 – 1450) forandret livet seg drastisk.
Byllepesten, som fikk navnet ’Svartedauden’ i Norge, utryddet innpå halvparten av befolkningen i Europa. Naturlig nok spredte pesten seg raskest i byer, der folk bodde tett innpå hverandre. Prestene som gikk fra dødsleie til dødsleie for å gi den siste olje, utgjorde i seg selv en stor smittefare, i tillegg til at de selv var spesielt utsatt for sykdommen.
For Norges vedkommende hevder de fleste kilder at pesten kom med et skip til Bergen i 1349 og spredte seg utover landet derfra.
Selv om størstedelen av befolkningen i Norge bodde på landsbygda, ble vi allikevel svært hardt rammet, og det tok meget lang tid før landet kom på fote igjen. Den voldsomme nedgangsperioden som rammet vårt land, skyldes imidlertid ikke pestbølgene alene. og den kan neppe forklares ut fra spesielle klimatiske eller økologiske forhold.
Følgelig er det ingen grunn til å tro "at pestane (kommentar: Svartedauden ble etterfulgt av flere epedidemier) førte til alvorlegare verknader i Noreg enn i andre land, slik det tidlegare har vore vanleg å tenkje seg. Nyare forsking frå Sverige har vist sterk befolkningstilbakegang der òg, i motsetning til konklusjonane frå øydegardsprosjektet. Pest kan derfor ikkje forklare Noregs politiske nedgang i seinmiddelalderen og at landet hadde ei svak stilling i unionen med Danmark. Noregs underlegne stilling skuldast politiske og økonomiske førehald, ikkje epidemiar."
(kilde: Store norske leksikon)
Den tradisjonelle forklaringen på den voldsomme nedgangstiden i Norge i denne perioden har vært den høye dødeligheten forvoldt av pestsykdommen.
Den følgende teksten er et eksempel:
”Enkelte historikere mener at den sterke folkeveksten i høymiddelalderen hadde økt presset på ressursene, slik at mange levde på eksistensminimum. Dødeligheten ved sykdommer økte derfor sterkt. Det finnes også tegn på ei klimaforverring fra midten av 1200-tallet, men denne årsaken skal ikke overdrives. Sykdom synes å ha vært den avgjørende årsaken til befolkningsnedgangen. Etterdønningene av Svartedauden i seg selv er grunn nok til å forklare hvorfor det tok lang tid før Norge var kommet på fote igjen. Først på 1500-tallet begynte folketallet å stige igjen for alvor. De viktigste årsakene til at det tok lang tid før Norge kom på fote igjen, kan forklares med de mange epidemiene som fulgte etter Svartedauden.
Under Svartedauden i 1349-1350 døde omtrent halvparten av befolkningen i Norge. Allerede i 1359-1360 herjet en ny pest som ble kalt 'Den store barnedøden' fordi den rammet så mange barn.
I 1370-1371 ble befolkningen angrepet av en pest som ble kalt 'Drepsotten'.
Så fulgte nye epidemier i 1379, 1390, 1392, 1420, 1445, og den siste hardtslående pesten kom i 1447-1448. Alle disse epidemiene gjorde store innhogg i befolkningen.
De hyppige pestene lammet samfunnet sterkt på alle områder.”
(kilde: http://www.geocities.com/roymikalsen/svartedauden/)
Det lave folketallet i Norge er nok en naturlig forklaring på nedgangstidene som rammet vårt land særlig hardt. Vi hadde ikke så mange å miste før konsekvensene ble store.
Følgelig var det flere årsaker til at Norge tilsynelatende ble rammet hardere av pesten enn andre land.
Politiske, økonomiske og demografiske forhold kombinert med den voldsomme overdødeligheten forårsaket av pestsykdommenes herjinger svekket Norges stilling betraktelig og gjorde det langt lettere for danskene å øke sin innflytelse.
Konsekvensen ble også en litterær og kunstnerisk stagnasjon som hindret vårt land i å gi uttrykk for renessansetenkning i særlig grad.
Enkelte humanistiske "skoler" fikk vi allikel, og disse er beskrevet nedenfor.
Utdraget fra "Korset" i "Kristin Lavransdatter"-triologien til Sigrid Undset kan gi et bilde av hvorledes pesten fortonet seg:
Kristin kom ditind utpå natten med et lægemiddel som hun hadde gjort færdig i fateburet, og søster Agata spurte om hun turde bli og passe varmen. Hun syntes selv hun skulde være hærdet - fortrolig som hun var med fødsel og død, hun hadde sett verre syner end dette - hun strævet for at huske alt det værste hun hadde set. Den pestsyke sat helt opret, for han holdt på at kvæles i det blodige spy, som gik av ham med hver hosteri - søster Agata hadde hængt ham opp i en sele tversover den magre, gule og rødhårete bringen, og håret hans hang fremover, ansigtet var blyaktigt gråblåt, alt i alt skalv han av frostrier. Men søster Agata sat rolig og læste sine bønner, og når hosten kom over ham, reiste hun sig opp, tok ham om hodet med den ene armen og holdt en kop under munden hans. Den syke brølte av jammer, vrængte øinene forfærdelig, og sidst rakte han en svart tunge langt ut av svelget, mens hans nødrop døde i ynkelige støn. (...) han var kold, først hadde han været het som en glo - men sira Eiliv hadde alt beredt ham til at fare bort. Så satte hun sig ned hos ham, skjøv med tungen kalmusroden på plads i kindet og bad igjen. (...)
Så blev fru Ragnhild selv syk. (...) Hende slog sotten med bylder - hun vilde ikke tåle at hendes åndelige døtre engang blottet det gamle legeme, men under den ene armen blev svullen tilslut så stor som et eple, og hun fik byller under haken, de blev svære og blodrøde, sidst sortagtige, hun tålte ulidelig pine av dem og glødet av feber, men hver gang hun var ved samling lå hun som et døme på hellig tålemod. (...) Fru Ragnhild hadde alt mange ganger git sin sjæl i Guds hænder og bedt ham ta nonnerne sit vern - da begynte bylderne på hendes lægeme at sprække. Men dette viste sig at være en vending til liv - som folk også siden tyktes erfare, at de som fikk sotten med bylder blev stundom helbredet, men de som fik den med blodspy, døde alle.
Svartedaudens virkning på økonomien
Befolkningsreduksjonen forårsaket av pesten førte til økonomisk depresjon. Kjøpmenn og handelsfolk fikk et langt mindre marked samtidig som jordbruksproduksjonen sank kraftig. Både stat og næringsdrivende tapte penger..
Gradvis tilpasset næringsvirksomheten seg til den reduserte befolkningen, og da virkningene av pesten etter hvert avtok utover på 1500-tallet, førte befolkningsveksten til økt etterspørsel etter varer og tjenester. Resultatet var at det oppstod en ny middelklasse som kunne fylle dette behovet.
Synlige bevis på den økende produksjonen finner vi i overklassens mulighet til å bygge praktfulle palass, oppblomstringen av de ulike kunstartene, og stadig mer omfattende handelsvirksomhet. Framveksten av Hansaforbundet er et godt eksempel på det sistnevnte.
Folk flest tror at Svardedauden døde ut i middelalderen, men denne byllepesten tar faktisk liv den dag i dag.
Teksten fortsetter under reklamen!
Renessansen i Norge
I Norge fikk vi aldri noen ordentlig renessanse. Dette hadde nok mange årsaker, men de viktigste er nevnt ovenfor under overskriften "Svartedauden kommer". Svartedauden med etterfølgende pestbølger kvalte det aller meste av intellektuelt liv i Norge i nærmere 200 år.
Punktvis framstilt kan det svært kortfattet hevdes at pestsykdommene kombinert med reformasjonen resulterte i at:
Embetsstyret og det gamle norske skriftspråket falt sammen
Reduksjonen i produktiviteten fjernet inntektsgrunnlaget for adelen – som forsvant
Riksstyrelsen innførte diverse ekstratiltak for å øke skatteinngangen – som førte til stadige opprør
Kirken endte opp som den eneste sterke institusjonen i landet
Men:
Reformasjonen i 1537 ødela kirken som statssamlende institusjon
Kirkens eiendommer ble konfiskert og prestene måtte underordne seg staten.
De viktigste styrende funksjonene ble overtatt av danske adelsmenn i 1540-årene
Undervisning hadde tidligere vært (den katolske) kirkens oppgave.
Dette ble fra nå av i økende grad statens ansvar.
Den nye protestantiske læren skulle spres
Man trengte institusjoner til skolering av prester
De første latinskolene ble etablert
Disse utviklet seg etter hvert til hovedsetene for humanismen i Norge.
Selv om det skjedde lite her til lands, var det allikevel absolutt en viss aktivitet å spore. Behovet for skolefolk førte til at humanismen fikk et feste også i vårt land, og da spesielt i Bergen, Stavanger og Oslo.
Selv om disse miljøene var svært beskjedne sammeliknet med tilsvarende miljøer lenger sør i Europa, fikk de allikevel stor betydning, og da spesielt som skolemiljøer.
Humanistene skrev også en god del geografiske og historiske skrifter, og de produserte dikt skrevet på latin.
Det humanistiske miljøet i Bergen
En sentral person for utviklingen av det humanistiske miljøet i Bergen var Gjeble Pederssøn. Han ble født ca. 1490 på Helgeland. Etter noen studieår i utlandet, hvor han tok magistergraden, slo han seg ned i Bergen.
Først virket han som magister og leder for den lærde skolen (forløper for Kathedralskolen). I 1518 ble han kannik og prest ved Maria-kirken, og i 1536 katolsk biskop i Bergen.
Men han rakk ikke å bli innviet i dette embetet før reformasjonen var et faktum. I spissen for domkapitlet sitt sluttet han seg til kong Christian IIIs kirkepolitikk.
I 1537 ble han så innviet til Bergens første protestantiske biskop.
Gjeble Pederssøn var på mange måter en mann forut for sin tid.
Sett i lys av at han var utnevnt, først til katolsk og senere til protestantisk biskop, skulle en tro at han var en kontroversiell person i det gamle Bergen. Men han var tvert imot en høyt aktet mann i sin samtid. Noen fanatisk anti-katolikk ble han aldri. Han «for lempelig frem». På en klok og heldig måte fikk han innført den nye kirkeorden i Bergen Stift. Kongen satte ham meget høyt og lønnet ham rikelig.
Gjeble Pederssøn brukte sine inntekter til å drive latinskolen. Her arbeidet han for å utdanne luthersk opplærte og humanistisk dannede geistlige i Norge. I det hele tok biskopen seg av kirkens skole med stor kjærlighet og interesse. Undertiden drev han selv undervisningen. Han sørget for skolemestrene og sikret dem bedre inntekter. Dessuten hjalp og støttet han fremmelige elever, både under skolegangen og senere, når de reiste til København for å studere. Så sant han kunne, hjalp han dem også når de etter endt utdannelse søkte prestekall. Bispegården hans var et fristed for evnerik ungdom.
I 1555 ble Gjeble Pederssøn rammet av slag og søkte derfor om å få gå av. Men kongen svarte at han skulle beholde sitt embete så lenge han levde. To år senere døde han.
Gjeble Pederssøn, som var ugift, var som nevnt velgjører for mange unge, begavede menn. En av dem, Absalon Beyer, ble hans pleiesønn. Ung og foreldreløs ble han sendt til Bergen av en onkel, som fikk ham opptatt som elev ved latinskolen i 1534. Her tok biskopen seg av ham og sendte ham senere til København og Wittenberg for å studere. Etter 7 års studier og magistergrad i utlandet, kom Absalon Beyer hjem til Bergen og ble ansatt ved Latinskolen som lektor i teologi. En stund var han også rektor. Han følte et sterkt ansvar og stor omsorg for denne skolen. Det var derfor et stort tap for skolen da han døde bare 47 år gammel i 1575.
Absalon Beyer var en stor kulturpersonlighet som øvde sterk innflytelse både på dem som hadde ham som lærer og på sine samtidige i vide kretser. I 1560 ble han notar ved domkapitlet – og fra 1566 var han også slottsprest hos lensherre Erik Rosenkrantz på Bergenhus.
Mest kjent er han blitt for sitt forfatterskap. Han var en sentral skikkelse blant forfatterne som blir kalt «Bergens-humanistene». Han skrev historisk-patriotiske verk. Fra 1552 til 1571 førte han dagbok som gir verdifulle opplysninger fra datidens liv i Bergen. «Bergens kapitelsbok» som den vanligvis kalles, er enestående blant den litteratur som finnes fra det 16. århundrets Norden.
Absalon Beyers hovedverk «Om Norgis rike» fra 1567 handler om Norges historie fra fjern fortid. Dette er en oversikt over norsk historie der han deler historien inn i landets ungdom, manndom og alderdom. Alderdommen inntraff da landet kom inn under Danmark, da mistet vi all vår handlekraft og styrke.
Gjennom latinskolen såvel som sine bøker ønsket Absalon Beyer å være «folkeoppdrager». Han lot sine elever oppføre dramatiske skuespill offentlig, og dette skal være noen av de tidligste skuespilloppførelser i Norge.
Absalon Pederssøn Beyer var gift med Anna Pedersdotter fra Trondheim. Siden hennes mann hadde vært en slik fremtredende person, ble hun gitt offentlig understøttelse etter hans død. Men dette hjalp henne ikke da hun 15 år senere ble anklaget for trolldom. Til tross for at prestene i Bergen protesterte kraftig, ble hun brent som heks på Nordnes i 1590.
Hovedkilde for stoffet om Gjeble Pedersøn og Absalon Pedersøn Beyer er: denne websiden laget av Svein Bolstad.
(NB! Siden er dessverre tatt ned fra nettet)
At pesten fortsatt var en trussel på 1500-tallet, vitner dette utdraget fra "Absalons dagbok" om:
Uti dette år førte en Bremer-skipper som kom fra Danzig hit til Bergen, pest med seg. Skipperen, styrmannen og den meste part av båtsmennene døde. En båtsmann gav en ung kar en brok, og han bodde i Jon Ellinssons gård, han ble befengt av henne og døde, dernest faren og en hel hop andre, så at 17 personer er døde av den gård. Der kom en student ved navn Ingebrikt Person inn i samme gård og vart straks befengt, men man forhåper ham til livet, ti den byll på hans aksel er hul sprungen på, og badskjæren leger ham, 6. september vart han krank.
22. september døde Anne Dinklaus søster-sønn av pest. Skal på denne dag begraves Hans Smits slakters sønn, den eldste, og har han mist to barn litt før, en sønn og en datter. Om denne lørdags natt vart fødd Lauris skrivers datter. Døde også en skredder på torget ved navn Dirick, hvilken man kalte Sulten-Dirick for hans karghets og gjerrighets skyld.
Han vart begraven på Domkirkegården, og tre andre lik med honnom, døde av pest. Samme dag var to lik i Korskirken. En kvinne var om lørdag og gikk til skrifte i Korskirken, søndag om morgenen var hun krank og beredt straks og døde straks samme dag og vart begraven straks tolv slo.
Noen registreringer:
8. november 6 lik, Hans Rust skomaker var deriblant, til Domkirken
9. Fire lik
10. Fem
11. To
12. Tre
13. Et
14. Fem
15. Et
16. To
17. Åtte
18. Seks, Jens Stolsvenns sønn var en av dem
19. Fire, Dunkers sønn var en
20. Tre
21. Døde Tosten på Kaldevegen. Da herr Thomas var hos ham og gav ham sakramentet, bad han sin hustru Kristin Brochs forlate seg, hva han henne fortørnet havde, hun ville ikke, dog berededes han. På denne dag var det to lik til Domkirken og to til Korskirken, deriblant var Gilbert slakter Skotte...
I historie har du lest om den dominerende posisjonen hanseatene etter hvert fikk i Bergen.
Det er verdt å merke seg at det litterære miljøet Absalon Beyer og andre skapte, ble aktivt støttet av lensherren på Bergenhus. Han ønsket trolig å bruke de historiske skriftene som det humanistiske miljøet skrev, i kampen mot hanseaterveldet.
Det humanistiske miljøet i Stavanger
Det utviklet seg også et humanistisk miljø rundt katedralskolen i Stavanger. Det er trolig dette miljøet som gir Peder Clausson Friis inspirasjon til hans litterære virksomhet, som blant annet resulterer i hovedverket 'Norriges Beskriffuelse' ('Norges beskrivelse') fra 1599.
Som prest hadde nok Friis litt av hvert å styre med både i forbindelse med samarbeidet med prester og sognebarn. En salig kollega forsøkte å øksemyrde ham, og selv var han ikke fremmed for en smule knivstikking. Arbeidsforholdene i renessansekirken var altså noe annerledes enn i dagens norske kirke. Uansett er forholdet prestene imellom riktig så fredelig sammenliknet med hva Friis har å fortelle om telemarkingenes forhold til geistligheten:
"Men Indbyggerne ere onde, ugudelige, haarde, vilde oc oprøriske Folk. Det meste Mandrap, som gemenligt udi Norriges Rige skeer, tildrager sig udi Tellemarcen, Nogle uforskammede Dieffuels Kroppe med Hor, Mord, Mandrap, Ketterij, Løsleffnet, Slagsmaal oc andre hos hengende Laster oc Ulempe offuer alle som her i Landet boe, haffde deeris største Lyst i gammel Tid at dræpe Bisper oc Prester, Fougder oc Befalingsmænd, som oc paafinder, at til en Kirke i det Læn ere 7 Prester ihielslagne, oc sommesteds en eller to, oc sommesteds flere.
Jeg haffuer kiendt en, som der vaar fød, hvis Fader hafde ihielslaget 3 prester, oc naar denne vaar drucken, bad hand Gud, at hand icke maatte døe, før end hand oc haffde slagit saa mange Prester ihjiel."
I boka 'Norriges Beskriffuelse' skriver Friis utvilsomt svært mye fagstoff som har vært nyttig for ettertiden, men til tider leverte nok Friis informasjon som neppe var kontrollert grundig nok. Her er et utdrag om sjøormer, som blant annet skulle leve et aktivt liv i Mjøsa. Problemet var blant annet å forklare hvorledes disse havbaserte skapningene kunne ha kommet seg til innsjøene i innlandet:
"I det omtalte Lundevannet sies det å være en sjøorm som skal ha vist seg noen ganger. Likeså skrives og sies det om det store vannet Mjøsa på Hedmarken, som før omtalt. Hvis dette er tilfellet, er det ikke spøkelser, - men virkelige sjøormer som er kommet fra havet, ved at sjøormegg eller små unger har vært i havet og blitt dratt opp til skyene og siden er kommet ned i innsjøen med regnet."
Den katolske prelaten Olaus Magnus går likevel langt friskere ut i sine skildringer av livet på havet:
De som seiler langs Norges kyst for å handle eller fiske, forteller alle ei merkverdig historie, nemlig at en orm av uhyre størrelse, 200 fot lang eller 20 fot tjukk, holder til i kløfter og huler utenfor Bergen. Denne ormen kommer ut av hulene i lyse sommernetter for å ete opp kalver, lam og griser, eller så drar den ut i havet for å ete polypper, krabber og liknende havdyr. Den har alenlangt hår hengende ned fra halsen, skarpe svarte skjell og flammende ildrøde øyne. Den går til angrep på fartøyer, griper og sluker mennesker, idet den løfter seg opp som ei søyle av vannet
Det var altså ikke bare været som skapte problemer langs norskekysten på den tiden :-)
Disse to eksemplene er hentet fra en side om de eldste beskrivelser av sjøormen. Der vil du finne flere artige eksempler om samme emnet.
Avslutningsvis må det også nevnes om Friis at hans sagaoversettelser fikk stor betydning i forbindelse med nasjonsbyggingen på 1800-tallet.
Det humanistiske miljøet i Oslo
I Oslo fikk vi en omfattende humanistisk diktning der de fremste representantene var Hallvard Gunnarsøn og Jens Nilssøn. De skiller seg fra de andre to humanistiske skolene i Norge ved at de hovedsaklig skriver på latin. Jens Nilssøn skrev blant annet en berømt klagesang over sin lille datters død. Denne kalte han "Elegidion". Hallvard Gunnarsøn var lektor i Oslo, og han konsentrerte seg særlig om bibelomskrivninger på vers. Det bør også nevnes at han skrev en Norgeshistorie på vers. Gunnarsøn var for øvrig mannen bak den norske versjonen av den beryktede 'Prestepina'. Det offisielle navnet var 'Åndelig spørsmålsbok'. Her finner vi bibelske læregåter som kunne ta motet fra noen og enhver.
Test deg selv:
Når og hvor ankom svartedauden Norge?
I hvilken triologi skrevet av en norsk nobelprisvinner dør hovedpersonen av pesten? (tips: se det gule tekstfeltet ovenfor!)
Hvorfor fikk vi kun i liten grad en renessanse i Norge?
Repetisjon: Hva kjennetegnet humanismen?
Hvor fant vi de humanistiske sentrene i Norge?
Nevn de sentrale personene i disse miljøene og hva de er mest kjent for.
Jens Nilssøn tilhørte det humanistiske Oslomiljøet. Han skrev diktet "Elegidion" om sin datter. Hva er motivet for diktet og hva handler det diktet om?
Avslutning
Renessansen representerte et svært viktig brudd med middelalderens kollektivistiske/religiøse dogmetenkning. Enkeltmenneskets verdi ble i langt sterkere grad understreket og framhevet, og på mange måter kan man si at det individualistisk orienterte samfunnet vi har i den vestlige verden i dag, slo sine første spede røtter i renessansen.
MEN, det var en lang vei framover – og de første virkelig kraftige reaksjonene møter vi ganske så umiddelbart. La oss ta skrittet inn i barokken
Hvilke seks årsaker er nevnt som vesentlige for framveksten av renessansen i Europa?
Ikke titt på sammendraget ovenfor :)
Hva var føydalsystemet, og hvorfor ble det svekket?
Hvem var Aristoteles, og hvorfor ville ikke kirken akseptere tankene hans?
Hvordan påvirket islamske filosofer utviklingen i Europa?
Hvem var den mest sentrale av de islamske filosofene, og på hvilken måte influerte han europeisk filosofi og vitenskap?
Hva var det som gjorde det mulig for europeerne å reise jorden rundt og underlegge seg store landområder?
Hvem 'oppfant' boktrykkerkunsten, og på hvilken måte bidro dette til utviklingen og spredningen av renessansen?
Mange var sterkt kritiske til den katolske kirken.
Hva var årsakene til dette? Nevn noen av de mest sentrale kritikerne.
Hva var reformasjonen?
Hva var det viktigste kravet Luther hadde til kirken, og hvorfor ble boktrykkerkunsten så viktig i forbindelse med det?
Nevn en meget pragmatisk grunn fyrstene hadde til å gå over til den lutherske læren (protestantismen)
I dramaet "Hamlet" av Shakespeare sliter hovedpersonen med sine indre konflikter. I utdraget ovenfor filosoferer han over en kontrast, eller et motsetningsforhold som for ham virker uforstålig. Kan du klargjøre dette og samtidig forklare hvorfor denne måten å skildre menneskesinnet på innebærer noe nytt som peker fram mot 1900-tallets kunst og litteratur?
Hva vil det si at innholdet i en tekst er sekulært?
Hvorfor er "Dekameronen" en rammefortelling?
"Dekameronen" ble skrevet på midten av 1300-tallet, altså på en tid da Europa generelt sett befant seg i senmiddelalderen.
Hva er det som gjør denne novellesamlingen til en typisk renessansetekst?
Hvorfor blir det ofte hevdet at "Dekameronen" at dette verket introduserer den moderne novellen?
Hvilke novelletrekk finner du?
Romanen "Don Quijote" av Miguel Cervantes sies å være den første moderne romanen. Hvorfor?
Hva heter Don Quijotes trofaste tjener/væpner, og hvilken funksjon har han i romanen?
Hvorfor regnes "Hamlet" av mange for å være det første moderne dramaet?
I hvilken triologi skrevet av en norsk nobelprisvinner dør hovedpersonen av pesten? (tips: se det gule tekstfeltet ovenfor!)
Hvorfor fikk vi kun i liten grad en renessanse i Norge?
Repetisjon: Hva kjennetegnet humanismen?
Hvor fant vi de humanistiske sentrene i Norge?
Nevn de sentrale personene i disse miljøene og hva de er mest kjent for.
Jens Nilssøn tilhørte det humanistiske Oslomiljøet. Han skrev diktet "Elegidion" om sin datter. Hva er motivet for diktet og hva handler det diktet om?
Ulike problemstillinger og oppgaver:
Finn minimum to malerier fra renessansen og redegjør for de typiske periodetrekkene du finner.
Velg gjerne verk fra tidlig og sen renessanse.
Du finner et rikt utvalg av kunstverk i "Web Gallery"
Gå til "Artists" og velg "Period" (be eventuelt om hjelp fra lærer)
Ta en Kahoot-quiz alene, i klassen eller sammen med venner!
'Sign in' dersom du ikke har registrert deg tidligere.
Logg inn og søk fortrinnsvis på 'teajkm' (mitt profilnavn), eller 'Renessansen' (her får du opp mange treff!)
Søkefunksjonen finner du under 'Discover' etter at du har logget inn (øverst til høyre for 'Home')
Lykke til!
oppdatert 19.09.21
Page visited
81226 times
Totalt:
12.272.131 visitors
Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes
