1: Hvor mange tegn var det i den eldre runerekka?

21
22
23
24

2: Hvor mange tegn var det i den yngre runerekka?

15
16
17
18

3: Hvilke språk hører til i den vest-nordiske gruppa?

Svensk, norsk, islandsk, færøysk
Norsk, dansk, islandsk
Norsk, islandsk, færøysk
Norsk, dansk, færøysk

4: Hva er et kasusspråk?

Et språk der bøyningsendelsene bestemmer hvilken funksjon setningsleddene har
Et språk der setningsleddenes plassering (posisjon) i setningen bestemmer hvilken funksjon de har
Et språk der trykkfordelingen bestemmer setningsleddenes funksjon
Et språk der setningsleddenes funksjon bestemmes ved hjelp av avledningsmorfemer.

5: Hva er et analyttisk språk?

Et språk der bøyningsendelsene bestemmer hvilken funksjon setningsleddene har
Et språk der setningsleddenes plassering (posisjon) i setningen bestemmer hvilken funksjon de har
Et språk der trykkfordelingen bestemmer setningsleddenes funksjon
Et språk der setningsleddenes funksjon bestemmes ved hjelp av avledningsmorfemer.

6: Hva kan forårsake disse lydovergangene?:
'bunn - botn' / 'gulv - golv' / 'hull - hol' / 'kull - kol'

i-omlyd
u-omlyd
brytning
a-omlyd

7: Hva kan forårsake disse lydovergangene?:
verk - virki / taka - tekr / langr - lengri / fár - færri / sofa - søfr / stórr - størri / ungr - yngri

i-omlyd
u-omlyd
brytning
a-omlyd

8: Hva kan forårsake disse lydovergangene?:
landu - lònd / barnu - bòrn

i-omlyd
u-omlyd
brytning
a-omlyd

9: Hva kan forårsake disse lydovergangene?:
eka - jag / meluk - mjòlk / berun - bjòrn / erðu - jòrð

i-omlyd
u-omlyd
brytning
a-omlyd

10: Hva er brytning?

En 'e' eller 'u' i trykklett stavelse virker på en 'e' i den foregående trykksterke stavelsen slik at denne blir til 'ia, ja' eller 'io, jo, jò'

En 'a' eller 'i' i trykklett stavelse virker på en 'e' i den foregående trykksterke stavelsen slik at denne blir til 'ia, ja' eller 'io, jo, jò'

En 'a' eller 'u' i trykklett stavelse virker på en 'e' i den foregående trykksterke stavelsen slik at denne blir til 'ia, ja' eller 'io, jo, jò'

En 'a' eller 'u' i trykklett stavelse virker på en 'a' i den foregående trykksterke stavelsen slik at denne blir til 'ia, ja' eller 'io, jo, jò'

11: Hva menes med assimilasjon?

En 'åpen' uttale av a-fonemet
Lepperunding ved uttale av vokallyder
Den midtre delen av tungen heves opp mot den harde gane
En lyd blir gjort likere/helt lik en nabolyd

12: Hva menes med kongruens?

Det må være samsvar mellom alle leddsetningene i en helsetning

Det må være samsvar mellom alle ordene som står som deler av samme setningsledd

Det må være samsvar mellom alle setningsleddene i to sammenhengende leddsetninger

Det må være samsvar mellom alle fargene på pilene i et pilkogger

13: Hvilke kasus har vi i norrønt?

nominativ - ablativ - dativ - akkusativ
nominativ - genitiv - vokativ - akkusativ
nominativ - genitiv - dativ - akkusativ
nominativ - genitiv - dativ - vokativ

14: Hvilken funksjon har vanligvis setningsledd som står i nominativ i setningen?
Subjekt
Direkte objekt
Indirekte objekt
Adverbial

15: Hvilken funksjon har vanligvis setningsledd som står i akkusativ i setningen?
Subjekt
Direkte objekt
Indirekte objekt
Adverbial

16: Hvilken funksjon har ofte setningsledd som står i dativ i setningen (uten preposisjon)?
Subjekt
Direkte objekt
Indirekte objekt
Adverbial

17: Hva et et dentalsuffiks?
En endelse som inneholder en 'leppeuttalt' konsonant
En endelse som inneholder en 'tannuttalt' konsonant
En endelse som inneholder en 'neseuttalt' konsonant
En endelse som inneholder en 'ganeuttalt' konsonant

18: Hva menes med sterke verb?
Verb som har dentalsuffiks i preteritum og mangler vokalskifte (avlyd)
Verb som ikke har dentalsuffiks i preteritum og mangler vokalskifte (avlyd)
Verb som har dentalsuffiks i preteritum og som har vokalskifte (avlyd)
Verb som ikke har dentalsuffiks i preteritum og har vokalskifte (avlyd)

19: Hva menes med svake verb?
Verb som har dentalsuffiks i preteritum og mangler vokalskifte (avlyd)
Verb som ikke har dentalsuffiks i preteritum og mangler vokalskifte (avlyd)
Verb som har dentalsuffiks i preteritum og som har vokalskifte (avlyd)
Verb som ikke har dentalsuffiks i preteritum og har vokalskifte (avlyd)

20: Hva kjennetegner de svake verbene i ja-klassen?
Alle har lang rotstavelse og i-omlyd i alle former
Det er verb vi stort sett finner i 'kasta-klassen' av nynorske svake verb
Alle er kortstavete og mangler i-omlyd i infinitiv og presens
Alle er kortstavete og har i-omlyd i infinitiv og presens

21: Hva kjennetegner de svake verbene i ija-klassen?
Alle har lang rotstavelse og i-omlyd i alle former
Det er verb vi stort sett finner i 'kasta-klassen' av nynorske svake verb
Alle er kortstavete og mangler i-omlyd i infinitiv og presens
Alle er kortstavete og har i-omlyd i infinitiv og presens

22: Hva er preterito-presentiske verb i norrønt?
Verb som har lik bøyning i presens og preteritum
Verb som har fått forskjøvet presensformen til preteritum
Verb som har presensform lik sterk preteritumsform
Verb som har preteritumsform lik sterk presens

23: Hva er reduplikasjonsverb i norrønt?
Verb som har hatt to stavelser i presens entall i urnordisk
Verb som har hatt to stavelser i infinitiv i urnordisk
Verb som har hatt to stavelser i perfektum partisipp i urnordisk
Verb som har hatt to stavelser i preteritum entall i urnordisk

24: Hvilken preposisjon styrer genitiv i norrønt?
af
til
við
yfir

25: Hva ønsker man vanligvis å uttrykke når man bruker konjunktiv i norrønt?
Konkret og detaljert informasjon
Det midlet subjektet i setningen tar i bruk for å nå et fastsatt mål
Et ønske, en oppfordring, tvil, eller en antatt mulighet
Høflighet overfor vedkommende man samtaler med

26: Hva menes med dobbelt bestemmelse?
Påpekende pronomen foran substantivet + den etterhengte bestemte artikkelen etter.
Den etterhengte bestemte artikkelen.
Dativ flertall av hankjønnsord med tilhørende u-omlyd av 'a' i rota.
Et rettssystem som krevde godkjenning både av kongen og dronningen.

27: Hva er fellestrekket ved infinitivsformen for klassene 3, 4 og 5 (sterke verb)?
Rotvokalen er lang 'i'
Rotvokalen er lang 'e'
Rotvokalen er kort 'e'
Rotvokalen er kort 'i'

28: Hva kjennetegner gruppa 'preterito-presentiske' verb?
Infinitivsformen blir presentert i preteritum
Preteritumsformen har forflyttet seg til presens
Perfektum partisipp blir presentert som preteritum
Verbene har ingen konjunktivformer

29: Hvilken klasse tilhører det sterke verbet 'dríva'?
Klasse 4 (pga. lang 'i' som er hevet fra 'e' pga. i-omlyd)
Klasse 6 (pga. lang 'i' etterfulgt av enkel konsonant)
Klasse 1 (pga. lang 'i' som rotvokal)
Preterito-presentisk verb pga. 'a' i presens

30: Hva var 'synkopetida'?
Tidsrommet fra ca. 700 til 1050, som kjennetegnes ved at u-omlyden var den eneste aktive.
Tidsrommet fra ca. 1000 til 1349 (Svartedauden) med overgangen fra den eldre til den yngre runerekka.
De store folkevandringene på 400-tallet, som blant annet førte til store språkendringer mange steder.
Tidsrommet fra ca. 500 til 700, som kjennetegnes ved en kraftig ordforenkling pga. bortfall av trykklette stavelser.