Sigbjørn Obstfelder er født og oppvokst i Stavanger. Han begynte å studere filosofi, men brøt med
|
filosofistudiene til fordel for en utdanning som tekniker. Etter ett år som tekniker i USA, vendte han
|
hjem til Norge igjen. Han mislikte teknikerarbeidet, og tenkte en tid på å utdanne seg som musiker.
|
Det ble imidlertid ikke noe av musikerutdannelsen, og han satset i steden på å livnære seg som
|
forfatter. Livet hans ble preget av dårlig økonomi og intens mistrivsel. Han fant seg dårlig
|
til rette i samfunnet og var en tid innlagt på psykiatrisk sykehus. I den siste delen av livet flyttet han
|
mye rundt mellom hovedstadene i Europa, men han fant seg ikke til rette noen steder.
|
Obstfelder hadde ingen stor litterær produksjon, men han blir allikevel regnet som en av våre
|
betydeligste forfattere og kalles ofte Norges første modernist. Det som i særlig grad dominerer
|
diktningen hans, er angsten og lengselen etter et annet og bedre liv. Han trivdes svært dårlig i det
|
samfunnet han levde i, og særlig inntrykkene fra det amerikanske industrisamfunnet hadde skremt
|
ham. Tekstene hans kan følgelig ses på som en klar kritikk av en samfunnsform han oppfattet som
|
svært truende, og som han følte seg helt fremmed overfor.
|
Obstfelder ønsket å gi uttrykk for de vareste sinnsstemninger og den dypeste angst i tekstene sine.
|
Det mente han måtte skje selv om det tradisjonelle formspråket måtte ofres. I følge Obstfelder ville
|
tradisjonelle formkrav overskygge andre, og viktigere, sider ved teksten.
|
Vi finner allikevel en velutviklet språklig rytme hos Obstfelder som i høyeste grad samsvarer med
|
den stemningen som preger innholdet. Mot slutten av sitt liv var Obstfelder delvis sinnssyk.
|
Han døde av tuberkulose i København i 1900, samme dag som hans eneste barn ble født.
|
