Vi opererer her med tre ulike omlydsformer:
a-omlyd / u-omlyd / i-omlyd

A-omlyden innebærer at en a-lyd påvirker en 'i' eller en 'a' slik at de trekkes kvalitativt mot 'a' slik det skisseres her:

I praksis vil det si:
'i' går til 'e' (niðan - neðan)
'u' går til 'o' (buða - boð)

A-omlyden virket allerede før 500 e.kr., og den virket sterkere i den vestlige delen av det nordiske språkområdet enn i den østlige, noe som bidro til å skape de første språkforskjellene.

Vi merker det fortsatt den dag i dag. På Vestlandet bruker de 'boge', mens 'bue' er det vanlige østover. Vestpå er det 'brot' i forhandlingene, mens det i Oslo er 'brudd'.
Det er heller ikke tilfeldig at vesle Emil bor på gården 'Katthult', ikke 'Kattholt'.
Vi finner også påvirkede/ikke-påvirkede former i ord som:
'botn - bunn' / 'golv - gulv' / 'hol - hull' / 'kol - kull' / osv.