Den skiller mellom nord-norske og sør-norske dialekter
Den skiller mellom øst-norske og vest-norske dialekter
Den forklarer jamningsforholdene i trøndske dialekter
Den forklarer jamvekten i vest-norske målføre

Hva går jamvektsloven ut på?

Overvektsinfinitiver får a-endelse i østlandske dialekter
Over-/jamvektsinfinitivene i nordnorske dialekter defineres
Den definerer ulikhetene mellom e-mål og a-mål
Endelsene i overvekts-/jamvektsord følger faste regler

Hva var jamvektsord på norrønt?

Tostavelsesord med kort rotstavelse og lang endestavelse
Tostavelsesord med lang rotstavelse og kort endestavelse
Tostavelsesord med kort rotstavelse og kort endestavelse
Tostavelsesord med lang rot- og endestavelse

Hvor finner vi dialekter som har jamvekt med apokope?

I Trøndelag
I søndre del av Gudbrandsdalen
I områdene på begge sider av Oslofjorden
I Øst-Telemark

Hva menes med kløyvd infinitiv i nynorsk?

Man kan veksle mellom a/e-infinitiv som man vil i samme besvarelse
Man kan unnlate å bruke infinitiv i spørresetninger
Trøndere kan fjerne infinitivsendelser i overvektsord når de skriver nynorsk
Et systematisk skifte mellom a/e-infinitivsendelse i overenstemmelse med jamvektsloven

Hva er apokope?

En bestemt endelse for sterke hunkjønnsord på Jæren
Bortfall av konsonant i utlyd etter lang vokal
Bortfall av endevokal
Bortfall av endevokal i trøndske jamvektsord

Hvor finner vi apokope i øst-norske dialekter?

I trøndske overvektsord
I trøndske jamvektsord
I østlandske overvektsord
I østlandske jamvektsord

Hvor sier folk: 'Å far tel Fausk å kjøp kak for ei kron'?

I Verdal
På Lesja
I Trondheim
I indre Salten (f.eks. Saltdal)

Hva er forskjellen på apokope i Trøndelag og i Salten?

I Trøndelag apokoperer man både overvektsord og jamvektsord
I Salten apokoperer man kun jamvektsord, mens man i Trøndelag kun apokoperer overvektsord
I Trøndelag apokoperer man kun overvektsord,- i Salten apokoperer man så godt som alt
Det er ingen store forskjeller. Begge steder er sentra for apokopering

Hvor finner vi sentrene for apokope?

I Sunnmøre og deler av Nordmøre, samt i indre Salten
I Trøndelag og på Toten
I Trøndelag og søndre deler av Østerdalen
I indre Salten og Trøndelag

Hva er jamning?

Regressiv/progressiv fjernassimilasjon av vokaler
Regressiv konsonantassimilasjon
Progressiv kontaktassimilasjon
Regressiv kontaktassimilasjon

I hva slags ord finner vi jamning?

I overvektsord med to stavelser
Både i overvektsord og jamvektsord
I ord med fler enn 2 stavelser
I jamvektsord

Hva er a) tiljamning og b) utjamning?

a) Konsonantlydene tilnærmer seg hverandre
    b) Konsonantlydene blir identiske

a) Konsonantlydene blir identiske
    b) Konsonantlydene tilnærmer seg hverandre

a) Vokallydene tilnærmer seg hverandre
    b) vokallydene blir identiske

a) Vokallydene blir identiske
    b) Vokallydene tilnærmer seg hverandre

Hva er a) regressiv assimilasjon og
b) progressiv assimilasjon?

a) Assimilasjon som virker framover i ordet
    b) Assimilasjon som virker bakover i ordet

a) Kontaktassimilasjon
    b) Fjernassimilasjon

a) Assimilasjon som kun virker i trestavelsesord
    b) Assimilasjon som virker bakover i ordet

a) Assimilasjon som virker bakover i ordet
    b) Assimilasjon som virker framover i ordet

Hvis du reiser fra Oslo og nordover:
a) Hvor har vi tiljamning
b) Hvor glir det over i utjamning?

a) Økende tiljamning nordover til Nord-Gudbrandsdal
    b) Deretter glir det over i utjamning

a) Utjamning nordover til Nord-Gudbrandsdal
    b) Deretter glir det over i tiljamning

a) Ingen jamning nordover til Nord-Gudbrandsdal
    b) Deretter glir det over i tiljamning

a) Kun jamning i området rundt Otta
    b) Deretter glir det over i tiljamning nord for Dovre

Hva er apokope?

Den bakre delen av tungen løftes opp mot den harde gane
Den midtre delen av tungen løftes opp mot den harde gane
Den fremre delen av tungen løftes opp mot den harde gane
Tungetippen løftes opp mot den harde gan

Hvilke to grader av palatalisering har vi?

a) Palatalisering kun i enstavelsesord
    b) Palatalisering kun i overvektsord

a) Palatalisering både i hoved- og endestavelser
    b) Palatalisering kun i hovedstavelser

a) Palatalisering kun i hovedstavelser
    b) Palatalisering både i to- og trestavelsesord

a) Palatalisering kun i endestavelser
    b) Palatalisering både i hoved- og endestavelser

Hvis du reiser fra Oslo og nordover:
a) Hvor møter du først palataliseringen
b) Hvor kommer du over i selve kjerneområdet?

a) Fra Mjøsa og nordover til og med Oppdal
    b) Fra Oppdal videre nordover

a) Fra Mjøsa og nordover til og med Dovre
    b) Fra Dovre videre nordover

a) Fra Mjøsa og nordover til og med Otta i Gudbrandsdalen
    b) Fra Otta videre nordover

a) Fra Mjøsa og nordover til og med Ringebu/Sør-Fron i Gudbrandsdalen
    b) Fra og med Nord-Fron/Sel Hva er retroflektering?

En lydendring i konsonantgruppene 'l' eller 'k' fulgt av dentalene 'd - t -l - n - r - s'

Trøndsk uttale av konsonantene 'l' og 'n'

En lydendring i konsonantgruppene 'l' eller 'r' fulgt av dentalene 'd - t -l - n - r - s'

Bortfall av endevokaler i Salten

Hvorledes lages retroflekse lyder?

Ved 'l' og 'r' + dental blir tungetippen bøyd bakover og opp mot palatum (ganen)

Ved 'l' og 'r' + dental blir tungetippen bøyd bakover og opp mot velum (den bløte gane)

Ved 'l' og 'r' + dental blir midtre del av tungen bøyd bakover og opp mot palatum (ganen)

Ved 'l' og 'r' + dental blir midtre del av tungen bøyd bakover og opp mot velum (den bløte gane)

Hvor i landet har vi retroflektering?

I vestnorsk og nordnorsk

I vestnorsk og nordnorsk opp til Salten

I østnorsk + delvis vestnorsk

I østnorsk + delvis nordnorsk

Hvilke to hovedtyper tjukk ł har vi?

Tjukk ł fra historisk 'r' og 'rð'

Tjukk ł fra historisk 'l' og 'rð'

Tjukk ł fra historisk 'l' og 'd'

Tjukk ł fra historisk 'd' og 'rð'

Hvor har vi generelt sett tjukk l ?

Grovt sett i vestnorske dialekter inkludert Nord-Norge opp til Salten

På Østlandet og i Trøndelag

På Østlandet

Grovt sett i østnorske dialekter inkludert Nord-Norge opp til Salten

Hvor langt nord har vi tjukk l ?

Fra og med Hamarøy videre opp til Tromsø

Til og med Rana for begge variantene + opp til Hamarøy i Salten for 'ł' fra historisk 'l'

Til og med Rana for begge variantene + opp til Hamarøy i Salten for 'ł' fra historisk 'rð'

Til og med Salten for begge variantene + opp til Narvik for 'ł' fra historisk 'rð' Hvor i landet har de ustemte plosivene 'ptk' endret seg til å bli stemte ('bdg') ?

Kun på Sørlandet mellom Arendal og Mandal
Primært i kyststrøkene i Rogaland
Helt sør på Vestlandet, og i kystområdene på Sørlandet
I bydialektene på Sørlandet

Hva viser økende monoftongering i dialektene mht. lokalisering?

Jo mer monoftongering, jo lenger nord er vi (i Sør-Norge)
Jo mer monoftongering, jo lenger vest er vi (i Sør-Norge)
Jo mer monoftongering, jo lenger sør er vi (i Sør-Norge)
Jo mer monoftongering, jo lenger øst er vi (i Sør-Norge)

Hva er en 'svarabhaktivokal' ?

En innskuddsvokal, dvs. en vokal som er lagt inn mellom to vokaler (oftest) for å skape flyt i uttalen.

En innskuddsvokal, dvs. en vokal som er lagt inn i endelsen av ordet (oftest) for å skape flyt i uttalen.

En innskuddsvokal, dvs. en vokal som er lagt inn fremst i ordet (oftest) for å skape flyt i uttalen.

En innskuddsvokal som kun brukes i India

Hvor 'lever' fortsatt gamle svarabhaktivvokaler som endelser i endel ord?

I sterke hannkjønnsord og -adjektiv sør på Vestlandet, i Telemark og i Ytre Agder

I sterke hannkjønnsord og -adjektiv nord på Vestlandet, i Salten og i Indre Agder

I sterke hannkjønnsord og -adjektiv sør på Vestlandet, i Vest-Telemark og i Indre Agder

I sterke hannkjønnsord og -adjektiv nord på Vestlandet og i Øst-Telemark

Hvor finner vi 'skarre-r' ?

På Sørlandet og den sørlige delen av Vestlandet opp til Nord-Hordaland

På Sørlandet og den nordlige delen av Vestlandet opp til søndre del av Trøndelag

På Vestlandet og den sørlige delen av Trøndelag opp til Trondheimsfjorden

På Vestlandet og i den østlige delen av Telemark

Hva vil det si at skarre-r er ekspanderende?

Den er i ferd med å dø ut
Den har sluttet å bre seg til nye områder
Den har begynt å bre seg i Trøndelag
Den brer seg stadig mer på bekostning av rulle-r

Hva har norrøn/gammelnorsk 'hv-' i framlyd utviklet seg til?

'hv-' har ikke endret seg siden norrøn tid

'v-', 'kv-' (også med bortfall av 'v') og 'gv-'

'h-' og 'v-'

'h-', 'v-' og 'kv-'

Hvor finner vi de ulike variantene av gammelnorsk 'hv-' ?

'v-' finner vi i de syd-østligste dialektene (veps)
    'gv-' grenser til 'v-' i nord og vest på Østlandet (gveps)
    'k(v)-' finner vi i resten av landet

'v-' finner vi i de vestligste dialektene (veps)
    'gv-' grenser til 'v-' i nord og vest på Vestlandet (gveps)
    'k(v)-' finner vi i resten av landet

'v-' finner vi i de nord-østligste dialektene (veps)
    'gv-' grenser til 'v-' i nord og vest i Trøndelag (gveps)
    'k(v)-' finner vi i resten av landet

'v-' finner vi i de nordligste dialektene (veps)
    'gv-' grenser til 'v-' i nord og vest i Nordland (gveps)
    'k(v)-' finner vi i resten av landet