Eksempel 1 (refererende) – ”Sagaen om Gunnlaug Ormstunge”
”Det er sagt at om hausten reid Illuge heimanfrå Gilsbakke med tretti mann. Dei kom til Mosfell tidleg om morgonen. Ånund og sønene hans kom seg inn i kyrkja, men Illuge tok to av frendane hans. Den eine heitte Bjørn og den andre Torgrim. Bjørn let han drepe og Torgrim fothogge. Illuge reid heim etter det, og Ånund fekk ikkje nokon oppreising for dette. Hernund Illugeson var lei seg på grunn av Gunnlaug, bror sin, og han tykte ikkje han var nok hemnd, endå dette var gjort.”

Eksempel 2 (allvitende) - Cora Sandel: ”Omkring et sjal”
”Ekspeditrisene elsker dem (stoffene), ordner dem gjerne, slår dem ut med forfarne hender, draperer dem på seg for å vise dem frem, dreier langsomt rundt med fjernt blikk og en hånd ved hoften. Draperer dem også på klossete kunder og ser enda fjernere ut i luften, som for å fralegge seg alt ansvar.
Hver kvinne som kommer inn, går like lukt på sjalene. Om så bare for å ta i ett eller to, lese på et par prislapper, sukke og gå videre. Der er dem som kom for å kjøpe en snelle tråd eller et par kalosjer, livets enkle, ufestlige nødvendighet. Blendet av fargeflammen går de nær borttil, men river seg løs i tide og vandrer videre til trådens eller kalosjens hverdagslige disk. Og der er dem som ikke kommer seg løs, men faller i bakhold, roter seg opp i prøvning og drøftelse, nedkaller over seg ydmykelser og anfektelser, som kunne vært unngått.”

Eksempel 3 (1.person / 'jeg') - Arild Nyqvist: ”Barndom”
”Mor sto på kjøkkenet og vasket opp, jeg hørte vann som ble tappet i kummen, og glass og tallerkner som dunket mot hverandre.
Jeg lukket hånden hardt omkring pengene og skyndte meg inn på rommet mitt. Ingen hadde sett meg. Jeg var aleine og hadde pengene i hånden. Nå åpnet jeg den langsomt og så på pengene.
Åååå, fine penger. Mine penger. Hemmelige og blanke penger. Hvor skulle jeg ha dem da?
Jeg kunne jo ha dem i lommen og kjenne på dem hele dagen og ta dem opp av og til….”

Eksempel 4 (tredje-person) - Sigurd Hoel: ”Husker du meg?”
”Det var bedre før.
Han forsøkte å tenke etter når det nye begynte, men det var så vanskelig. Det var så mange ting…
Var det den fiskestangen?
Snart var han fem år. Og far hadde sagt at når han ble fem år til, skulle han få seg en fiskestang. Han gikk og gledet seg til den fiskestangen.”

Eksempel 5 (vekslende) - Olav Duun: ”I blinda”
”Solvi var åleine med gutungen i stua, da Anders kom. Ho gråna over alt andlete med det same ho såg han. Han kom stomlande inngjennom døra som eit framandmenneske, løfte knea høgt i vêre som ein blind ein og hadde auga ståande stivt fram i vêre. Ho gjekk attlenges imot veggen, då han vart vâr henne og kom imot henne. ”Men Anders!” Han visste ikkje enten ho kviskra eller skreik, men måle var sprukke og stygt, det var ein finn som skreik, og no først såg han det var finnandlet ho hadde, tvi han svarte, rame, han var gift med ei gammal finntøykje! Det hadde heile bygda set, men ikkje han. Og kvifor satan vart ho redd han, straks han kom i døra? Kva var det for slag som vettskræmte henne?”