Synsvinkel - Skjematisk oversikt

Autoral synsvinkel
Fortelleren forteller historien
Fortelleren ser inn i eller p� personene i stedet for ut av dem.
Personal synsvinkel
Historien blir fortalt gjennom en eller flere personer.
Fortelleren ser ut av personene i stedet for � se inn i dem eller p� dem
Refererende
Fortelleren er �fluen p� veggen�. Han/hun kan ikke se inn i personene og skildre deres tanker og f�lelser.
Gode eksempler: Sagalitteratur, sportsreferat, etc.
(eksempel 1)
1. persons, eller 'jeg'-synsvinkel
En jeg-person forteller historien (er fortelleren) og presenterer egne tanker og f�lelser. Vi f�r ikke innblikk i andres tanker og f�lelser.Vi ser og opplever alt gjennom jeg-personens sanser, tanker og f�lelser.
(eksempel 3)
Allvitende
Fortelleren ser alt og vet alt.
Han/hun er i stand til � fortelle om personenes tanker og f�lelser og v�re flere steder p� samme tid. Gjennom fortellerens �yne kan vi f� vite om personenes tanker og f�lelser.
(eksempel 2)
Det er ogs� mulig for fortelleren � henvende seg direkte til leseren. (uvanlig i mod. litt.).
Tredje-persons synsvinkel
Likner p� jeg-synsvinkelen, men blir skrevet i tredje person (han/hun).
(eksempel 4)

Vekslende synsvinkel
Synsvinkelen veksler mellom flere personer, eller mellom autoral og personal.
(eksempel 5)
Ref. l�reb�kene: GGK s. 156 / GVK s. 44



Eksempel 1 (refererende) � �Sagaen om Gunnlaug Ormstunge�
�Det er sagt at om hausten reid Illuge heimanfr� Gilsbakke med tretti mann. Dei kom til Mosfell tidleg om morgonen. �nund og s�nene hans kom seg inn i kyrkja, men Illuge tok to av frendane hans. Den eine heitte Bj�rn og den andre Torgrim. Bj�rn let han drepe og Torgrim fothogge. Illuge reid heim etter det, og �nund fekk ikkje nokon oppreising for dette. Hernund Illugeson var lei seg p� grunn av Gunnlaug, bror sin, og han tykte ikkje han var nok hemnd, end� dette var gjort.�

Eksempel 2 (allvitende) - Cora Sandel: �Omkring et sjal�
�Ekspeditrisene elsker dem (stoffene), ordner dem gjerne, sl�r dem ut med forfarne hender, draperer dem p� seg for � vise dem frem, dreier langsomt rundt med fjernt blikk og en h�nd ved hoften. Draperer dem ogs� p� klossete kunder og ser enda fjernere ut i luften, som for � fralegge seg alt ansvar.
Hver kvinne som kommer inn, g�r like lukt p� sjalene. Om s� bare for � ta i ett eller to, lese p� et par prislapper, sukke og g� videre. Der er dem som kom for � kj�pe en snelle tr�d eller et par kalosjer, livets enkle, ufestlige n�dvendighet. Blendet av fargeflammen g�r de n�r borttil, men river seg l�s i tide og vandrer videre til tr�dens eller kalosjens hverdagslige disk. Og der er dem som ikke kommer seg l�s, men faller i bakhold, roter seg opp i pr�vning og dr�ftelse, nedkaller over seg ydmykelser og anfektelser, som kunne v�rt unng�tt.�

Eksempel 3 (1.person / 'jeg') - Arild Nyqvist: �Barndom�
�Mor sto p� kj�kkenet og vasket opp, jeg h�rte vann som ble tappet i kummen, og glass og tallerkner som dunket mot hverandre.
Jeg lukket h�nden hardt omkring pengene og skyndte meg inn p� rommet mitt. Ingen hadde sett meg. Jeg var aleine og hadde pengene i h�nden. N� �pnet jeg den langsomt og s� p� pengene.
����, fine penger. Mine penger. Hemmelige og blanke penger. Hvor skulle jeg ha dem da?
Jeg kunne jo ha dem i lommen og kjenne p� dem hele dagen og ta dem opp av og til�.�

Eksempel 4 (tredje-person) - Sigurd Hoel: �Husker du meg?�
�Det var bedre f�r.
Han fors�kte � tenke etter n�r det nye begynte, men det var s� vanskelig. Det var s� mange ting�
Var det den fiskestangen?
Snart var han fem �r. Og far hadde sagt at n�r han ble fem �r til, skulle han f� seg en fiskestang. Han gikk og gledet seg til den fiskestangen.�

Eksempel 5 (vekslende) - Olav Duun: �I blinda�
�Solvi var �leine med gutungen i stua, da Anders kom. Ho gr�na over alt andlete med det same ho s�g han. Han kom stomlande inngjennom d�ra som eit framandmenneske, l�fte knea h�gt i vêre som ein blind ein og hadde auga st�ande stivt fram i vêre. Ho gjekk attlenges imot veggen, d� han vart vâr henne og kom imot henne. �Men Anders!� Han visste ikkje enten ho kviskra eller skreik, men m�le var sprukke og stygt, det var ein finn som skreik, og no f�rst s�g han det var finnandlet ho hadde, tvi han svarte, rame, han var gift med ei gammal finnt�ykje! Det hadde heile bygda set, men ikkje han. Og kvifor satan vart ho redd han, straks han kom i d�ra? Kva var det for slag som vettskræmte henne?�

Home -> GMsys Homepage Utskriftsvennlig versjon  
Skriv ut!