F�rste del i Sigrid Undsets triologi er en sterk kj�rlighetshistorie som utvikler seg fra poetisk �mhet til lidenskap og kj�rlighet. N�r Kristin og Erlend m�ter hverandre, er deres kj�rlighet umulig, og i konflikt med det kristne �ttesamfunnets strenge moralske normer. Men de elsker hverandre, og den kraften er sterkere enn lydighet, fromhet, fornuft og �re. Boka er tilsynelatende beretningen om den altovervinnende kj�rligheten - vakker, fengende og banal.
Men "Kransen" er s� mye, mye mer! Den skildrer et menneske som blir dratt mellom ulike krefter i tilv�relsen. Boka handler om konflikten mellom himmel og jord. P� den ene siden finner vi det religi�se: det rene, det sanne, det moralsk riktige, den himmelske kj�rligheten. P� den andre siden st�r den jordiske kj�rligheten, erotikken, lengselen, begj�ret.
Konflikten blir direkte synliggjort gjennom Kristins og Erlends kj�rlighet som motsetning til de kristne moralske normene og klosterlivet. Likevel handler boka etter min mening om noe dypere enn fromhet og religi�s pliktoppfyllelse. Den handler f�rst og fremst om krefter i mennesket og v�r s�ken etter � gj�re det riktige i forhold til mennesket selv. Blir mennesket lykkelig av � gj�re det moralsk rette, det rene og det gode, eller skal det leve med f�lelsene, med lengselen? I dragningen mellom de to kreftene gj�r mennesket s� sine valg. Jeg har valgt ut noen hendelser som jeg mener underbygger og belyser denne tolkningen.
Som lita jente m�ter Kristin Alvem�en i skogen. Alvem�en tilh�rer det skjulte folket, de underjordiske, som menneskene alltid har blitt tiltrukket av - og fryktet! Hun representerer det vakre, mystiske, og fremkaller dype f�lelser. I dette m�tet lokker hun symbolsk p� Kristin og blir en kraft som virker i Kristins sinn. Etter dette m�tet griper Lavrans korset og velsigner barnet - konflikten er tydelig.
"Trollkvinnen" �shild representerer mye av det samme, og mye overtro er knyttet til hennes person. Hun kommer inn i Kristins liv i en tid med dyp sorg og sterke f�lelser (Ulvhilds sykdom). Kristin dras mot henne, og �shild f�rer kj�rligheten, lidenskapen og erotikken inn i Kristins bevissthet. (Hun er blant annet den f�rste som knytter Erlend til Kristin)
P� den andre siden st�r broder Edvin, som har viet sitt liv til det religi�se. Han representerer det rene og den himmelske kj�rligheten. P� samme m�te som overfor �shild opplever hun en umiddelbar n�rhet. Det er broder Edbvin som viser Kristin glassmaleriet. Episoden i kirken billedliggj�r direkte bokas tema. Kristin g�r inn i kirken, selve Guds hus, og lysene, gullet og stemningen gir henne med en gang assosiasjoner til berget. Kristins tanker glir straks over til Alvem�en, men i det hun l�fter hodet, faller �ynene hennes p� Kristus. Gjennom dette intense n�rv�ret av f�lelser og krefter som drar i hver sin retning, kan Kristins liv symboliseres.
Kristin ser opp mot glassmaleriet og sier at det er som � se rett inn i himmelriket. Akkurat da skinner sola gjennom glassmaleriet, det bl� lyset fra himmelen og det r�de lyset fra Jesu' kappe faller p� Kristin. Fargesymbolikken er tydelig. Det bl� fra himmelen er selve symbolet p� Gud. Det r�de er kj�rlighetens farge, erotikken, det jordiske. En kan ogs� tolke det dithen at i denne situasjonen med sterke, motstridende krefter, faller det r�de lyset p� Kristin som symbol p� styrke og kraft.
P� en m�te er Kristin i konflikt mellom to verdener. Dette kommer sv�rt tydelig til syne mens Kristin er i klosteret, samtidig som hun treffer Erlend i det skjulte. Hun dras mellom den himmelske og den jordiske kj�rligheten.
Lavrans representerer ogs� det religi�se, det gode. Men bak hans fasade av fromhet, ydmykhet og religi�s pliktoppfyllelse oppdager vi etterhvert de motstridende kreftene som virker i han. Lavrans fikk ikke den kvinnen han egentlig elsket.
Kristins mor b�rer ogs� p� en byrde pga. ulykkelig kj�rlighet. Hun tror at all ulykke som rammer henne, er Guds straff for den skam hun b�rer p�. Det religi�se styrer livet hennes. Likevel sender hun bud p� �shild (som representerer det overtroiske) n�r Ulvhild, som hun elsker s� h�yt, ligger for d�den. I prestens og �shilds tilstedev�relse finner vi igjen konflikten som etter min mening er hovedtemaet i boka. Kristin dras mellom ulike krefter, mellom Erlend og Simon. Det er Erlend hun elsker, og som hun til slutt f�r. Likevel er Kristin ulykkelig n�r vi forlater henne. Hun tynges av sorg og skam. To mennesker har d�dd for hennes kj�rlighet (Arne og Erlends frille) og b�ndene mellom henne og faren, og mellom faren og moren, er til en viss grad �delagt. Kristin er ikke lykkelig, og mange vil konkludere med at hennes valg valt galt. Jeg tror imidlertid ikke at Sigrid Undset vil vise oss denne moralske pekefingeren. Ingenting tyder p� at Kristin ville v�rt lykkeligere om hun hadde valgt annerledes. Jeg tror ikke at bokas intensjon er � si noe om hva som er riktig og hva som er galt. Det er begreper som mennesket m� definere for seg selv - i dragningen mellom de motstridende kreftene i tilv�relsen.