Kildehenvisninger
Hvordan gjøre det korrekt?
Introduksjon
Dagens eksamener og ulike prøver åpner for fri bruk av alle hjelpemidler. Oppgavene blir følgelig utformet slik at man prøver elevenes evne til å benytte informasjon i sine resonnementer fremfor kun å gjengi den.
Det sier seg derfor selv at en besvarelse som er fullstappet med rent faktastoff, neppe vil score høyt til eksamen. Det er de som kan trekke ut stoff fra eksterne kilder og sette dette inn i en oppgaverelevant sammenheng, som får toppkarakterene,
dersom de er i stand til å oppgi sine kilder på en skikkelig måte!!!
Kildebruk generelt
Det er altså ingenting i veien for å bruke eksterne kilder. Dersom du tar en titt på hovedfags- og masteroppgaver, samt doktoravhandlinger, vil du fort se at forfatterne i stor grad har bygd opp oppgavene/avhandlingene sin på tanker andre har produsert tidligere. Poenget er at man bruker eksterne kilder som en del av argumentasjonen for å verifisere den spesielle problemstillingen man selv har bestemt seg for å belyse.
Det er derfor lite å hente på å hive inn mengder med faktastoff. Sensor vet at du har hatt tilgang til både bøker og nett.
Da skjønner du sikkert at det er din originale, selvstendige, kreative måte å håndtere den oppgitte problemstillingen på (eksamensoppgaven) som gir deg en karakter over middels. Her kommer bruken av eksterne kilder inn i fullt monn. Du HAR LOV TIL å bruke slike kilder bare du gjør det på en skikkelig måte. Alle former for forsøk på å 'stjele' stoff fra andre straffes hardt av sensor. Tro ikke at hun/han ikke klarer å avsløre deg! Enhver erfaren sensor (og lærer) ser straks hvor endringer i språkføringen avslører "lånte fjær".
For øvrig har også plagiatkontrollen blitt stadig bedre med årene.
Du må altså spille med åpne kort!
Nedenfor finner du Utdanningsdirektoratets veiledning i bruk av kilder i forbindelse med IKT-eksamen i norsk. Les den grundig!
OM BRUK AV KILDER I FORBINDELSE MED IKT-EKSAMEN I NORSK
Når og hvorfor må du oppgi kilde?
Riktig kildebruk er et signal til leseren om at du bygger på kunnskap andre har kommet fram til, at du er til å stole på i faglig sammenheng, og at leseren på egen hånd kan sette seg bedre inn i temaet teksten din handler om.
Ettersom norsk med IKT er en ”åpen bok-eksamen”, har du også tilgang på kilder under eksamen. Derfor er du pliktig til å oppgi kildene du bruker, slik at leseren skjønner hva som er ditt eget stoff og hva som er kildestoff.
Det er ikke nødvendig å vise til kilder hele tiden. Opplysninger som er allment kjent, noe alle vet, behøver du ikke å dokumentere. At Henrik Ibsen skrev Et dukkehjem, er en slik opplysning. Det er heller ikke nødvendig å dokumentere kunnskaper som bygger på lærebøkene du har brukt. Da er det nok at du skriver lærebøkene opp i kildelista bakerst i besvarelsen.
Du skal vise til kildene når du refererer til saker det er ulike oppfatninger om, og når informasjonen du bruker, finnes bare ett sted.
Reglene for hvordan du viser til kilder, er de samme for IKT-eksamen som for andre skriftlige arbeid. Du finner reglene i læreboka di. Vi gjengir dem likevel kort her:
Å vise til kilder – skjønnlitterære verk
Siterer du fra et skjønnlitterært verk, tar du med navnet til forfatteren, tittelen, utgivelsesår og sidetall. Et sitat fra Fisken av Arne Berggren kan se slik ut:
”Var jeg ensom? Når jeg tenkte nøye etter? Hadde jeg egentlig venner? Hvor stor var egentlig sjansen for at jeg ville befinne meg naken sammen med en dame, i en felles forståelse av at man var i ferd med å utføre et såkalt samleie?” (Arne Berggren: Fisken, 1997, side 37)
Når kilden er et helt verk, skal tittelen stå i kursiv. Kildehenvisningene kan enten stå i parentes like etter sitatet, som vist over, eller stå som fotnote med merke ved sitatet.
Å vise til kilder – faglitteratur
Siterer du fra faglitteratur, er det nok å vise til forfatter, utgivelsesår og sidetall i parentes like etter sitatet. Den fullstendige litteraturhenvisningen setter du i litteraturlista bakerst i besvarelsen din. Et eksempel:
"Et av hovedtemaene hos Sigrid Undset var den forbudte kjærligheten. Det går nesten alltid galt med dem som gir seg hen til en erotisk stemning. Marta Oulies utenomekteskapelige affære blir snart like grå og kjedelig som hennes ekteskap." (Rottem 1993:177)
I litteraturlista skal henvisningen stå slik:
Rottem, Øystein: Litteraturhistorie VK1 & VK2, Oslo 1993.
Indirekte og direkte sitat
Kilder kan siteres indirekte eller direkte. Siterer du indirekte, gjengir du kildestoffet med egne ord. Da skal du ikke bruke anførselstegn:
I boka Menneskenes hjerter skriver forfatteren Tordis Ørjasæter om Sigrid Undsets liv fra fødsel til død. I et langt kapittel forteller hun om hvordan Undset måtte flykte fra hjemmet sitt på Bjerkebæk ved Lillehammer da tyskerne nærmet seg byen …
Men når du siterer en kilde direkte, må du være svært nøyaktig og sitere ordrett. Dessuten må du opplyse hvor sitatet er hentet fra:
”I full fart brente hun alle brev og papirer som ikke måtte falle i tyskernes hender. Da ble det ikke mye tid til pakking. Toalettsaker og det aller nødvendigste ellers i en koffert, hatten og skinnkåpen på, og i vesken hundre kroner som Mathea lånte henne.” (Ørjasæter 1993:307)
Korte direkte sitater skal markeres med anførselstegn. Lengre sitater (mer enn tre linjer) kan du skille ut fra resten av teksten med blanklinje over og under. I parentes oppgir du etternavnet på forfatteren, utgivelsesåret og siden sitatet er hentet fra.
Å vise til kilder på Internett
Å vise til kilder på Internett kan være vanskelig. Det kan være at forfatteren er ukjent eller at siden mangler datering. Finner du ikke forfatteren, kan du bruke utgiverens navn. Finner du ikke publiseringsdatoen (dokumentdatoen), må du bruke nedlastingsdatoen. Et godt råd er at du følger de samme reglene her som for trykte kilder.
Et eksempel: På Svenns skoleside finner vi et resyme av romanen Fuglane av Tarjei Vesaas, skrevet av Trygve Hardersen. Adressen er http://www.skolesiden.no/?tekst=715. Filen ble lastet ned 12.02.2004. I kildelisten skriver du det slik:
Hardersen, Trygve, 12.02.04: Fuglane av Tarjei Vesaas, http://www.skolesiden.no/?tekst=715
Inne i teksten refererer du til denne kilden slik:
(Hardersen 2004)
Husk fullstendig kildeliste bakerst!
Alle må lage ei kildeliste som plasseres bakerst i besvarelsen. Denne lista skal ordnes alfabetisk etter etternavnene på forfatterne. Eksempel:
Engelstad, Arne: Den forføreriske filmen, Oslo 1995
Tønnesen, Elise Seip: Mening i medier, Oslo 1992
Til skriftlig eksamen i norsk med IKT må du vise at du kan bruke kilder, ettersom du sitter med ”åpen bok”. Dette er spesielt viktig på fagdagen. Riktig kildebruk er avgjørende for å oppnå de beste karakterene.
Lykke til!
oppdatert 06.09.19
Page visited
|
