Åpen argumentasjon
Delkilde: 'Grunnlinjer' s. 89-94)
'Argumentere' betyr enkelt og greit 'begrunne'. Det vil si at når du argumenterer for dine synspunkter, prøver du egentlig å begrunne dem så godt som mulig. Vi tenker først og fremst på åpen saklighet og logisk resonnement i forbindelse med argumentasjon, men argumentasjonen i en tekst kan også være godt skjult. Denne skjulte argumentasjonen kan dreie seg om bruk av ironi, språklige bilder, osv.
Her skal vi konsentrere oss om åpen argumentasjon!
Eksempel:
"Herr redaktør!
Det er min overbevisning at vi må gjeninnføre spanskrøret i norsk skole - det er et ypperlig disiplineringsmiddel. Tidligere var spanskrøret et selvfølgelig inventar i ethvert klasserom, og det hadde en meget heldig innvirkning på oppdragelsen i den klassen der jeg selv gikk. Spanskrøret bør derfor absolutt komme til heder og verdighet igjen.
Kunnskapsmangelen brer seg i norsk skole i dag. Men spanskrøret ville drive elevenes lathet ut og kunnskapen inn. Spanskrøret ville samtidig styrke elevenes respekt for læreren.
Det er vel verdt å merke seg at flertallet av norske elever nå faktisk ønsker spanskrøret gjeninnført. Rørene er dessuten billige i innkjøp - kr. 15,00 per stykk.
V.R. Peis"
Forfatteren av denne teksten gir uttrykk for flere synspunkter.
Hovedsynspunktet er at spanskrøret må tas i bruk på nytt. Dette blir begrunnet med seks argumenter:
- Spanskrøret er et godt disiplineringsmiddel.
- Spanskrøret hadde en positiv effekt på oppdragelsen i klassen Peis selv gikk i.
- Spanskrøret vil øke kunnskapene hos elevene.
- Spanskrøret vil gi elevene respekt for læreren.
- Flertallet av elevene ønsker spanskrøret innført på nytt.
- Spanskrøret er rimelig i innkjøp.
Denne argumentasjonen må man kunne si er sterkt subjektiv, dvs. avsenderen (Peis) ser kun saken fra sitt eget ståsted. Slik ensidighet i argumentasjonen vil man ofte kunne finne i f.eks. leserinnlegg, muntlig diskusjon, o.l.
Det imidlertid ikke vanskelig å tenke seg at ganske mange (kanskje særlig elever) vil ha vektige motargumenter. Disse kan f.eks. være :
- Elevene vil bli plaget fysisk.
- Elevene kan få psykiske skader.
- Elevene vil bli redde for lærerne.
- Elevene vil få avsky for skole og læring.
- Avstraffing av denne typen er i strid med norsk lov.
(Kilde: "Grunnlinjer" s. 89-94))
Dersom du skulle drøfte hovedsynspunktet i innlegget til Peis, måtte du ta utgangspunkt i argumentasjonen i teksten og vise at det helt klart også er tungtveiende argumenter som vil gi en helt motsatt konklusjon. Slike drøftingsoppgaver vil ofte gi deg en mulighet til å tilkjennegi og begrunne ditt eget synspunkt avslutningsvis.
Det største problemet kan ofte være å finne argumentene og konklusjonen(e). Det kan være lurt å se etter ord som viser forholdet mellom årsak og virkning.
Ord som siden, da og fordi signaliserer gjerne et argument, mens ord som derfor, så, altså, følgelig, derav følger, ergo, osv. kan innebære at vi har kommet til en konklusjon.
Dersom slike ord ikke er brukt, så prøv ganske enkelt å sette dem inn selv. Det gjør samme nytten!
I eksemplet ovenfor ville det kunne bli:
"Fordi spanskrøret (må være) et godt disiplineringsmiddel da det hadde en positiv effekt på elevene i klassen, og siden spanskrøret vil øke kunnskapene hos elevene, osv. osv. så bør det på nytt tas i bruk i skolen"
Det er viktig å være klar over at en eller flere konklusjoner godt kan fungere som argument i et større resonnement:
"Da vi har stormakten Russland som nærmeste nabo (A1), og fordi vi over en årrekke har redusert bevilgningene til de væpnede styrker (A2), så bør Norge øke sine investeringer i forsvaret (K1). Denne norske satsingen vil stimulere våre allierte til tilsvarende styrking av egne militære styrker, og følgelig vil NATO i langt større grad framstå som en slagkraftig allianse (K2)."
Du bør også ha klart for deg den gamle regelen om at ingen konklusjoner som bygger på et (eller flere) usanne/ugyldige argument, er sanne!
Når du drøfter en tekst, er det altså meget viktig å ha en kritisk holdning til de enkelte argumentene.
Tips:
I tekstene om 'Språklige virkemidler' og 'Retoriske virkemidler' finner du mange eksempler på hvordan du kan påvirke mottakeren indirekte.
oppdatert 04.01.2019
Page visited
41846 times
Totalt:
|
