Folkeviser

Kortfattet oversikt:

Oppskrevet i det 19. �rhundre. Hovedsakelig i Telemark/Agder. En god del er tapt for alltid, men allikevel mye bevart. Folkevisa ble sunget, dvs. versem�let var ikke s� h�ytidelig. Jambisk vanligst (dvs. stigende) Allikevel ofte tung stavelse i begynnelsen. To slags strofer : To - linjet Fire - linjet (andre og fjerde linje rimer) Enderim (Helrim ikke n�dvendig, bare assonans) Ofte mye allitterasjon (bokstavrim) i visene, men ingen faste regler. Benyttet for velklangen. Stev/omkvede = Ei eller flere verselinjer som blir gjentatt ved alle strofene. I to-linjete strofer kommer oftest en del av stevet etter f�rste verselinje, og resten etter andre. F�rste delen av stevet kalles da innstev (mellomsleng), siste delen kalles endestev (ettersleng). (Olav og Kari) Innholdet i stevet gir ofte grunnholdningen i visa , eller det kan minne om en eller annen hendelse. Ofte henger imidlertid ikke stevet i hop med innholdet i visa. I slike tilfelle er stevet knyttet til visa ved melodien. Hvorfor? Svaret er at stevet er tatt fra en/flere tidligere innledningsstrofe/-r som n� har falt bort. Disse innledningsstrofene blir kalt STEVSTAMMEN. Stevstammen er n� glemt i de norske visene. Kun stevene er minner om dem. Stev/stevstamme kan forklares ut fra utviklingen av folkevisedansen. Til � begynne med hadde man lyriske strofer � danse til. Siden kom den fortellende (episke) visa, som ble knyttet sammen med de tidligere lyriske visene p� den m�ten at de sistnevnte ble en slags innledning til de fortellende visene. Eks. "JOMFRUVA INGJEBJ�R" Str. 1 + 2 + 3 = Stevstamme (Lyrisk innledning) Str. 4, etc. = Episk vise + Stev (Selve fortellingen) De lyriske innledningsversene kunne ofte v�re en oppfordring om � v�re med p� dansen, eller sikte til den p� en eller annen m�te: Eks. Olav og Kari : TR� MEG INKJE FOR N�RE (Jenta taler til ridderen) P� VOLLEN DANSAR MIN JOMFRU (Ridderen om jenta) Dansen: kom til landet med ridderlivet gikk sin seiersgang gjennom alle bygder foregikk ofte gjennom hele de lange, lyse sommernettene til ende (P� vollen) Brudd med gammel diktertradisjon F�r N� Bokstavrim Skalden blant kjempene i hallen Det veldige, krigerske Tids-/steds-/navnebestemt Gjennomf�rt norr�n gudetro Enderim Forsanger i danseringen (Danserne sang omkvedet i kor) Det myke, fine i naturen Som regel udefinert mht. tid og sted Overgang mot kristendom B�de m�ten � dikte p� + dansen kom utenfra. Spesielt for den norske (og f�r�yske) visediktningen er trollviser, som skildrer en ferd til trollheimen + folkeviser basert p� norr�ne historier (sagaer). Folkevisene skildrer ofte livsskjebnen til ukjente menn og kvinner fra ulike sosiale lag, men alt er sett ovenfra, dvs. visedikterne har oftest tilh�rt storfolket (eller diktet for dem). Visene forteller om mangt som er hardt, vilt og uhyggelig. Menneskene er ofte hele i karakterene + viljesterke. Dette gjelder b�de p� godt og vondt. I visene er alt helskapt (kj�rligheten er aldri "markspist") Folkevisene forteller oss om hva forfedrene trodde og tenkte I heilagvisene m�ter vi det religi�se troslivet. Den katolske kristendommen er rette troen. I trollvisene m�ter vi den folketroen som er basert p� gamle hedenske minner. I flg. denne finnes det rundt mennesket en hel verden av overnaturlige vesener. Livet i disse folkevisene f�r en "dobbelt" bunn, det er fylt med spenning, farer lurer overalt. Det er rikt p� under og mystikk. En urokkelig tro p� skjebnen ligger bak alt.