Eventyrtyper

Eventyrene deles inn i tre hovedgrupper:

Skriv ut!

A. Dyreeventyr
Dyreeventyrene er gjerne kortere enn de egentlige eventyrene. Sv�rt ofte er det knapt noen fortelling, men heller en situasjon eller episode.
Forteller om dyrene, b�de husdyr og skogsdyr, om deres samliv seg imellom og om deres samkvem med menneskene. Dyra taler og oppf�rer seg som folk. men samtidig har de like fullt sin dyrekropp og sine dyres�rmerker. Det er liksom dyreverdenen og menneskeverdenen g�r i ett.
Av skogsdyrene er det s�rlig bj�rnen, reven og ulven som er med. Av husdyra er det helst katt, geit og h�ne som blir brukt. Ellers finner vi ogs� hane, mus, sau. svale. gj�k. etc.
Flere eventyr forteller om opprinnelsen til den ene eller andre egenskapen ved dyra.

B. De egentlige eventyrene
Dette er den st�rste og mest sentrale gruppen av eventyr. Den deles opp i mindre grupper:

1. Under-eventyrene:
Har gjerne flere episoder, og kan v�re ganske lange og kompliserte.
En verden med troll og vetter, bergtaking, omskapelse + ting med overnaturlige egenskaper.
Hovedemnet er gjerne en strid mellom helten i eventyret og en overnaturlig motstander (troll, drake), eller det blir fortalt om hvorledes helten l�ser en rekke vanskelige oppgaver. Han f�r hjelp av trollkyndige mennesker. eller "vetter", av avd�de, eller av dyr, som gjerne er omskapte mennesker. Han kan ogs� ha f�tt tak i en eller annen ting (sjumilsst�vler e.l.) som hjelper mot alle vansker.
Visse trekk g�r stadig igjen :
Gutten finner en kongsdatter som trollet har r�vet. f�r et trollsverd som han ikke kan svinge f�r han har drukket en styrkedrikk, og med sverdet hogger han s� de 3, 6 eller 9 hodene av trollet.

2. Legendeeventyrene:
Religi�se motiv.
Har f�tt navnet sitt fordi V�rherre eller en helgen er med. Hendelsene er flere ganger lagt til "den tida da V�rherre og St. Peter vandret p� jorda".

3. Novelleeventyr:
Likner p� under-eventurene, men det overnaturlige kommer mindre fram eller mangler helt. De st�r det virkelige livet n�rmere.
Se 'Kunsteventyr' nedenfor!

X1. Egen gruppe:
Eventyrene om gutten og det toskete trollet (eller Djevelen). F.eks."Gutten som kapp�t med trollet", "Fanden i n�tta".

C. SKJEMTEEVENTYR:
Realistisk fortelling. Gj�r narr av allslags toskeskap og tilgjorthet. Lar vanligvis den lure og ordrappe ha framgang i livet. Mer variasjon og st�rre rikdom p� mennesketyper enn under-eventyrene. Mengder av underlige og ville p�funn.
Rammer ofte autoritetspersoner i lokalsamfunnet, f.eks. futen eller presten. De representerer f�lgelig en politisk eller sosial tendens rettet mot myndighetene.
Omfatter eventyr om ektepar ("Mannen som skulle stelle heime"), friereventyr, eventyr om kloke og dumme folk ("Mestertyven"), lyveeventyr. ramseeventyr ("Hanen og h�na i n�tteskogen").

X2. Kunsteventyr:
"Kunsteventyret er en anden gren af eventyrgenren. Hvor folkeeventyret er anonym digtning, s� fremst�r kunsteventyret som en forfatters v�rk. I langt de fleste kunsteventyr tr�kker denne forfatter dog p� folkeeventyrets forenklede fort�llestil, men st�rre variation med hensyn til tema og konfliktl�sning kan udfolde sig. H.C.Andersens eventyr, som p� mange m�der tegner udviklingen inden for romantikken i dansk digtning, r�kker f.eks. fra gendigtninger af kendte folkeeventyr til helt gennemgribende nyskabelser. Kunsteventyrets tematik og probleml�sning begr�nser sig ikke konsekvent til folkeeventyrets klassisk rene stil, idet en psykologiserende og individualiserende personkarakteristik f�r rum for udfoldelse. Stemninger, f�lelser af meget forskellig karakter (fra h�jstemt lykkef�lelse til dyb melankoli og livsangst) og filosofiske overvejelser l�gger endnu forskellige lag p� eventyrgenrens grundmodel. En st�rre frihed giver forfatteren flere muligheder for nuancering.
Hvor folkeeventyret afspejler et kollektivt livssyn, hvor helten vender tilbage til samfundet for at videref�re traditionen, der fremst�r en del kunsteventyr mere tvetydige og eksperimenterende. Jeg'ets rolle er ikke l�ngere n�dvendigvis entydig. Forfatteren eksperimenterer ofte med det kunstneriske udtryk, - tager sig friheder og udfordrer traditionen i folkeeventyret. Et skridt - eller to videre g�r "anti"eventyret, som dukker op i begyndelsen af vort �rhundrede.

Kunsteventyr til belysning af genre og metode kunne v�re H.C.Andersens eventyr 'Fyrt�jet' og 'Kejserens nye Kl�der'."

Kilde: "Eventyrgenren"