Petter Dass og Hinmannen

Alstahaugpresten, Petter Dass, var som kjent en mann som forstod seg p� litt av hvert. Han eide svarteboka, sa folk, men de visste ogs� at han holdt seg godt til venns med V�rherre. Flink var han til � preke, og det gikk ord av prekenene hans vidt om land og rike, like til Danmark. For en julekveld kom det ordre til ham fra kongen at han skulle preke i Slottskirken i K�benhavn f�rste dag jul! Der skulle teksten ligge ferdig p� prekestolen n�r han kom, og s� ville kongen h�re om han var s� god til � preke som folk sa.
Det var ur�d � komme til K�benhavn p� s� kort tid, iallfall den gangen, men Petter Dass lovet likevel p� at han skulle komme og holde prekenen. Han sendte bud etter tre skysskarer. De kom, og han spurte etter hvor fort de kunne fare. B�de den f�rste og den andre ble forkastet, fordi de ikke var raske nok. Men den tredje sa han skulle fare s� fort som menneskenes tanke, og med det var hr. Petter forn�yd. Som l�nn forlangte skysskaren alle de sjeler som sov i kirken den dagen, og det fikk han l�fte p�. Denne skysskaren var ingen annen enn hinmannen sj�l,

S� bar det i vei utover sj�en, og da de var kommet et stykke p� vei, begynte skysskaren � senke seg nedover mot vannflaten, Det var ikke fritt for at hr, Petter begynte � bli redd, for f�rst kom f�ttene hans i vannet, og snart slo sj�en nesten over hodet p� ham, S� spurte skysskaren:
Hva pleier man � si n�r man er i havsn�d?� Han tenkte han skulle f� presten til � si et gudsord, for s� hadde han kastet ham av med en gang.
�H�yere opp og lenger fram, din Satan!� sa hr. Petter, og s� bar det i vei, og han kom fram i rett tid.
I Slottskirken var folk kommet sammen, og hr. Petter gikk p� prekestolen. Der l� et papir med teksten, men da han s� p� det, var det helt blankt. Han tok det opp, s� p� det og sa:
�Her er intet!� S� snudde han papiret, s� p� den andre siden og sa: �Her er ogs� intet,� og s� fortsatte han: �og av intet skapte Gud verden!� Dermed begynte han � legge ut om skapelsen, og han prekte slik at det ikke var et t�rt �ye i kirken den dagen, Det ble ikke rar l�nnen han fikk, skysskaren,