Julestallo

Det var ved juletid. De eldre var reist til kirke til julehelga og hadde latt bare barn og tjenere bli hjemme, og s� var det enda igjen en gammel kone av samme teltlag, som hadde et barn og en hund. F�rste juledag kom. Da begynte barna � st�ye p� alle m�ter. De ringlet med bjeller, joiket og hogg ved. Et par lekte �gifte�, andre var tjenere og barn, og en hund tok de og slaktet som rein. Den gamle kona forb�d dem det. �St�y ikke,� sa hun, �ellers blir dere forgjort!� Men de lystret ikke. Da bandt den gamle kona hunden sin og barnet sitt fast og lot dem f� st�ye, men da barna var sovnet, kom stallo i skikkelse av m�nen. Da ble den gamle kona redd og gjemte barna, noen under trugene, andre under grytene, andre under hundekoppen, og s� r�mte hun selv med barnet sitt til skogs, mens stallo ble heftet med � komme ned til ildstedet.
Men stallo i m�nens skikkelse senket seg s� sm�tt, s� sm�tt: f�rst ned p� juleveddyngen, s� p� enden av gammesperrene, s� p� brand�sen, s� p� gammesperre-b�yningen, s� p� tverrtreet, og s� kom han ned til ildstedet. Der gjorde han opp en stor ild, tok barna og la dem i gryta til koking. Om natten s� den gamle kona ilden som brant, Da tenkte hun: �Kanskje kirkefolkene er kommet, siden det er ild,� S� gikk hun dit og kikket inn i gammen, men ble gruelig forferdet da hun fikk se stallo der inne, Stallo spurte: �Hvor skal du hen?� �Jeg gjorde meg en sving for � hente en brann, s� jeg kan gj�re opp varme,� sa hun, Stallo, som holdt p� med barna, sa til den gamle kona: �Du skal flytte straks, n�r det blir �rk�. Da gikk kona bort til reinsdyrene og tok den beste gjeld-simla hennes husbond eide, og kj�rte av sted til kirkestedet med barnet i forenden av kjerrisen.
Stallo forfulgte henne p� veien i skikkelse av m�nen og satte seg i et tre som hun m�tte kj�re under. Men hun hadde tatt regnhetta over lua, og da stallo grep etter lua, beholdt han regnhetta i handa. S� kj�rte hun videre og n�dde til folk p� kirkestedet. Der falt reinen d�d om og ble til stein, og hun selv besvimte. Da hun var kommet til seg selv igjen og hadde underrettet foreldrene om det som hadde hendt, drog hun straks i marka etter reinsdyrene og begav seg til teltene. Det ene teltet rev hun ned og bandt det sammen, og spente s� reinene for og drog bort med det. Foreldrene trodde likevel ikke hva kona hadde fortalt, og vendte tilbake til hjemmet sitt. Men stallo hadde holdt vakt etter dem og drepte dem, og de ble til stein. Ingen ble i live av hele den familien, unntatt den gamle kona og det lille barnet. P� Durkitamfjellet (et fjell i Kautokeino prestegjeld) st�r disse steinene med teltet og reinsdyrene.