Oppveksten
Den 20. august 1997 var det 100�r siden Tarjei Vesaas ble f�dt. Han voks opp p� den middels store Vinje-g�rden Vesaas sammen med mor Signe, far Olav og de to yngre br�drene Eivind og Aanond.
G�rden l�g avsides til med en mektig utsikt over �slike fjell og dalar� som A. O. Vinje beskriver det. Vesaas var glad i hjembygda, si Vinje i Telemark. Tarjei var odelsgutt, men instinktivt vil han ikke bli bonde, men dikter.
Det var d�rlig med lekekamerater for Tarjei i de f�rste barne�ra, men det hendte p� s�ndager at ungene i bygda m�ttes til lek. En slik s�ndag da han var 7 �r l�g han p� isen og kikket ned i dypet, da det plutselig sprang en kilometervis lang r�k i isen.
Minnet om denne hendelsen bar han p� i mange �r f�r han tok det frem igjen nesten 60 �r senere da han begynte p� �is-slottet�.
Foreldrene var begge glade i � lese, og faren Olav leste mye for s�nnene sine.
P� skolen likte Tarjei seg godt i skoletimene og var n�ye med skolearbeidet sitt. Geografi var yndlingsfaget, men han likte ogs� godt � skrive stiler. Det gjorde han s� bra at elevene mumlet bak ryggen hans at det var mora som hadde skrevet for han. Som ti�ring var han alt en god skildrer av naturen og dagliglivet rundt seg
Han hadde stor leselyst og l�nte det som fantes av b�ker i boksamlinga p� skolen.
Friminuttene var mest en plage. Han gikk helst for seg selv, eller sto og s� p� mens de andre lekte, og ble derfor kalt �gammelen�. Han hadde nok lyst � v�re med, men turde ikke. Dette plaget han ogs� senere i livet. Taus og blyg var han all sin dag � taus til det tungelamme. Det han hadde � si, sa han i skrift.
Som andre guttunger var han teknisk interessert og testet ut ulike mekanismer, fra store saker som forbedring av krigsmaskiner, til musefeller som fanget levende mus. B�rser interesserte han ogs�, og han tenkte ei stund p� � bli b�rsemaker. Den f�rste b�rsa hans var et salonggev�r, og som 15 �ring var han alt en god skytter.
Selve jaktinga var allikevel ikke det viktigste for han. Han f�lte en sterk samh�righet med naturen, og at den talte til han. P� sine mange turer rundt om i heiene og skogen s� han seg ut fine steder, og dr�mte om � bygge ei hytte og leve alene i skogen.
Tarjei Vesaas ble konfirmert i Vinje kirke. Av moren fikk han Landstads salmebok hvor det sto: �Til Tarjei Vesaas. Konfirmasjonsdagen 21.april 1912 fraa Mor.�
Moren var religi�s, men det ble aldri snakket om slike ting p� Vesaas.
De to var inderlige venner selv om forholdet var preget av respekt og en viss avstand.
En samtale som knyttet nye b�nd mellom dem, var da hun p� en varsom m�te fortalte han om seksuallivet og hvordan jentene var laget. Moren sto alltid i en spesiell glans for Tarjei.
I boka B�ten om kvelden forteller han om foreldre og n�rmilj�, og �Tonen�er et fint portrett av moren.
Faren var en streng arbeidsherre, og forholdet mellom dem var preget av avstand og f� ord. Allikevel f�lte han et sterkt fellesskap med faren. De arbeidet mye sammen i skogen og p� g�rden. S�nnen oppdaget at ogs� faren kunne dr�mme seg bort.
Jenter var et �mt�lig emne for den tause og blyge Tarjei. P� Vesaas var det ingen jenter.
P� folkeskolen satt det i alle �r ei som han f�lte var en lyst og en plage � ha i samme klasserom. I sl�ttonna kom det arbeidsjenter til g�rden, og Tarjei som skulle sove i loftet ved siden av, fantaserte om dem, slik alle gutter gj�r.
P� folkeh�yskolen
H�sten 1917 begynte han p� Voss Folkeh�yskole etter � ha arbeidet noen �r p� hjemg�rden. Han syklet over Haukelifjell til Voss med �pent sinn, og var n� spent p� om han klarte � bryte ut av ensomheten.
Skolestyreren Lars Eskeland trollbandt ungdommene fra f�rste stund med m�ten han kunne bruke det levende ordet. Kj�rlighetslyrikken grep den unge dr�mmende Vesaas.
Blant elevene utmerket han seg ved � v�re snill og vise omsorg for de som trengte det. Til skolen kom en voksen kar som var lam i bena. Han var bare med p� foredragene som Eskeland holdt om kveldene. Det var alltid Tarjei som bar han p� ryggen det dr�ye stykket mellom hyblene og skolen.
I tida p� folkeh�yskolen hadde interessen for diktning grepet han enda dypere. Denne tida hadde ogs� hjulpet p� evnen til � v�re sammen med andre unge. Han ble med i ungdomslaget i Vinje, og likte seg godt mye fordi det var ei jente med i spillet.
Samtidig med at f�rste verdenskrig var slutt, begynte T.V. i milit�ret�7mnd. i Garden. Han trivdes i Kristiania. Meldte seg inn i Bondeungdomslaget og gikk p� teater. S� Villanden og Peer Gynt.
�ra etter milit�rtjenesten var vonde og ensomme. Jenta fra ungdomslaget var tapt. Han hadde kj�rlighetssorg og ingen � snakke med om det. De mange ensomme turene i skogen hjalp han, og han f�lte det var skrive han ville. Det ble mange b�ker og mye slit f�r han fikk herred�mme over ordene. Han slet med � finne seg selv, og f�lte seg tynget av egen utilstrekkelighet. Et tema i Vesaas sin diktning er ofte: �Bryr nokon seg om meg?�
Mye av det tunge og vonde kommer til uttrykk i et av hans hovedverk. En serie p� 4bd. (1930-1938) om Klas Dyregodt. Tarjei Vesaas tenkte akkurat som den ensomme Klas i boka, p� � ta sitt eget liv, men fant ut at det ikke var hans m�te � fortelle noe p�. Han kom seg ut av depresjonen ved � skape et forfatterskap der nettopp evnen hos andre mennesker til � berge den som er i n�d var gjennomgangstemaet.
Tarjei Vesaas debuterte 16. nov. 1919 som skribent i ungdomsbladet Hakkespetta, med personlige dikt om sin kj�rlighetssorg, men etter hvert gjorde han stor lykke som humoristisk skribent i bladet.
Sin f�rste roman kalte han �Bok um Finn,� og sendte den til Olaf Nordlis Forlag. N� skulle landet f� en ny forfatter, tenkte han. Han ble skuffet. Det ble blankt avslag. Den nedtrykte Tarjei tok manuskriptet med til skogs og brente alt utenom ei side. Det ble mange avslag etter dette.
Sin f�rste bok lykkes han endelig med � f� utgitt 23.okt. 1923. "Menneskebonn" kom ut i et opplag p� 1500 eksemplarer. Han sendte boka til flere kjente diktere bl.a. Knut Hamsun og Selma Lagerl�f som var store forbilder for han. Tilbakemeldingene p� boka var mest positive. Sigrid Undset synes det var en sinnets rikdom i den.
Boka var preget av et personlig spr�k hvor Vinjem�let slo igjennom.
Tarjei Vesaas leste fra Menneskebonn p� en norsk aften i Logens store sal i Oslo i 1925. �Tidens Tegn� skrev at han leste med en intensitet og livlighet som beveget tilh�rerne, og talte et usedvanlig vakkert og klangfullt landsm�l.
Vesaas regnet seg n� som en godkjent forfatter, og synes han trengte en skikkelig plass og mer ro til � skrive. Han flyttet opp i andre etasje til rommet som ble kalt Husi, i stedet for � sitte i stua etter de andre hadde lagt seg.
"Sendemann Huskuld" som kom I 1924 er ikke noen realistisk roman. Hovedpersonen ligner en legende, med noe overjordisk over seg. I det virkelige samfunnet betyr han lite, men han er en sendemann for de som vil det gode.
For � redde korn�keren sin da frosten kom om h�sten, tente Huskuld b�l rundt �keren og dekket den med sengekl�rne-, og til slutt sine egne kl�r. Han redder kornet, men d�r selv av frosten.
I boka er sola, elva, kornet osv. utstyrt med menneskelige egenskaper: Kornet hilser, elva suller og er full av visdom. Denne dr�mmeaktige stemningen blir kraftig brutt av en realistisk skildring av en dramatisk kj�retur med et t�mmerlass.
P� sine eldre dager var dette den boka Vesaas likte minst og �nsket var uskrevet.
Den unge Halldis Moren leste den flere ganger, og synes den hadde et s� klangfullt og skj�nt spr�k som bare en f�dt dikter kan skape.
Med to godkjente b�ker bak seg s�kte n� Tarjei Vesaas om � bli medlem i Den norske Forfatterforening, og etter tilr�ding fra sin gode venn Mikkjel F�nhus gikk det i orden.
Reisestipend
Tarjei Vesaas fikk flere reisestipend. Da han fikk sitt f�rste, reiste han til Sverige. I Stockholm gikk han i teater og i operaen. Operakunsten synes han var f�le greier, men teateret opps�kte han i flere land senere. Den st�rste teateropplevelsen var da han s� Gjengangere av Ibsen i Berlin. Han var glad i � reise s� det ble mange utenlandsturer gjennom �rene. Italia og Tyskland bes�kte han mange ganger, og var nesten �rlig en tur i K�benhavn og Stockholm. Gjennom sine reiser fikk han nye impulser og ideer.
Dr�mmen hans fra ungdoms�ra om � leve ensom i skogen, gjorde han alvor av sommeren
-29, ved � oppholde seg p� ei falleferdig seter. Han ga opp odelsg�rden og kj�pte g�rden Midtb� av sin farbror.
Ekteskapet
En avgj�rende forandring i Tarjei Vesaas sitt liv kom h�sten �31, da han m�tte Halldis Moren. Det var villmarksskildreren Mikkjel F�nhus som ordnet det. Tarjei hadde lest diktsamlingen hennes �Harpe og dolk� som hadde gjordt et sterkt inntrykk, og han var �hugteken� av den r� og erotiske undertonen i mange av hennes dikt.
Han bad henne p� middag p� Theatercafeen selv om han akkurat hadde spist. Han var forelsket. De to brevvekslet og m�tte hverandre igjen i Sveits. De giftet seg 12.april 1934 og flyttet inn p� Midtb�. Tarjei Vesaas sin dikting fikk en annen klang. Han fikk andre og lysere verdier � fortelle om.
Begge fortsatte � reise mye, b�de sammen og hver for seg. S�nnen Olav ble f�dt i 1935 og datteren Guri i 1939. Halldis og Tarjei delte p� ungepass og kj�kkenarbeid p� Midtb�.
De var to selvstendige individ som fra f�rste dag hadde bestemt seg for ikke � hindre den andre i utviklingen.
Tarjei`s fremgang i flere �r, gjorde det ikke alltid lett for Halldis sin egen diktning.
1955 vart et stort reise�r for Vesaas-familien. Med boka "Vindane" vant han Veneziaprisen for beste bok i Europa i1952 p� fem mill. lire og hadde igjen en del penger.
De la ut p� en b�de vellykket og innholdsrik Italiareise.
Engstelig av natur
Selv om det stadig er svarte kilder i skriftene hans, kommer det alltid en bro mellom menneskene.
Vesaas var engstelig av natur, redd for krig, ulykker og bagateller, og hadde lett for � se svart p� ting.
Hans diktning var mye preget av det som var tungt og tragisk, noe han kjente til. Et rystende kjennskap til de m�rke demoner og undergangskreftene i menneskesinnet, men ogs� om samh�righet, kj�rlighet, ansvarsf�lelse og offervilje.
Skyggene fra Europa i tida f�r 2. verdenskrig preget Vesaas. Han f�lte seg maktesl�s og hadde problemer med � skrive n�r fremtiden var s� usikker.
S� kom krigen og okkupasjonen, og ogs� folkene p� Midtb� fikk se krigen p� n�rt hold. Vesaas pr�vde � f� de ferske inntrykkene ned p� papiret.
"Kimen"
handler om massesuggesjon og forteller om krigen, men p� en annen m�te. Det dreier seg om krigens villskap i menneskenes sinn. Den ytre og indre historia dekker hverandre og gir en dybdevirkning som er spesiell for Vesaas. Bak den ytre historia som er klar og direkte, skjer en annen og videre fortelling som er l�srevet fra tid og sted.
Handler om massesuggesjon og menneskelig fornedring, men samtidig om menneskets verdighet n�r det g�r i seg selv.
Krigen hadde gjort han til en moderne dikter, hvor det sentrale temaet i forfatterskapet kom mer tydelig frem. Medgang og god kritikk gjorde han mer bevisst sin egen posisjon uten � briske seg.
Lyriker
Tarjei Vesaas debuterte som lyriker nesten 50�r gammel, med samlingen "Kjeldene".
De fem f�rste diktsamlingene kom i perioden 1946 � 1956, og den siste i 1970. Diktene spenner fra klare naturskildringer til abstrakte bilder, fra enkelt tankestoff til komplisert materiale og fra harmoni til uro.
For �vrig er det klare likheter mellom lyrikken og det �vrige forfatterskapet. Forventning, dr�m og lengsler er stadige temaer i diktene, men ogs� angsten, det destruktive og m�rke. Det Vesaaske menneske kjenner godt til avgrunnen, men er kanskje derfor sterkt knyttet til livet.
Vesaas var opptatt av at n�r angst og farer truer, har vi krefter i oss til � takle det.
"Fuglane" i 1957
Med denne romanen blir Vesaas�Vesaas. En vemodig vakker historie om Mattis som er evneveik og hjelpel�s blant de vellykkede, men som har sin egen indre verden full av dr�mmer og poesi.
Mattis bor sammen med s�steren Hege som tjener til livets opphold med � strikke kofter.
Han l�rer seg fuglespr�ket. Rugda har prikket en hilsen til han med nebbet sitt, og Mattis prikker en hilsen tilbake med en av s�sterens strikkepinner. Han blir innviet i en vakker verden hvor han er godtatt som den han er.
Da s�steren m�ter en mann, forst�r Mattis at han er i vegen. Han ror ut i b�ten sin, tramper hull i bunnen og overgir seg til maktene for � rydde rom for Heges lykke.
Mattis b�rer p� et naivt vis frem hovedtemaene som ofte opptar Vesaas. Ensomhet og bortkommenhet i en verden som kunne v�re rik for alle.
Voksne �r
Tarjei Vesaas var lykkelig i nesten alle sine voksne �r. Han arbeidet med det han likte aller best, � skrive, og han trivdes p� Midtb� og i hjembygda Vinje. Ekteskapet med Halldis �dela heller ikke.
P� hans 50�rs-dag ble b�de langveisfarende, naboer og slektninger samlet. Vesaas takket alle til slutt og til sine sambygdinger sa han at han likte seg s� godt blant dem at han alltid ville v�re i Vinje s� sant han slapp offentlige verv.
Det slapp han, men var det noen som trengte hjelp, klarte han sjelden � si nei. Han var alltid snill og hjelpsom og redd for � v�re til bry for andre.
Fra regjeringen fikk han tilbud om � flytte inn i Statens �resbosted �Grotten�, men var redd for � bli en mer offentlig person og takket nei.
Vesaas fikk mange litter�re priser. Han avslo � ta imot Kommand�rkorset av St. Olav, fordi han synes ordensvesenet sto for n�r milit�rvesenet, men han gikk til middag hos Kongen p� slottet sammen med Halldis.
"Is-slottet"
kom �rekande p� ei fj�l� i 1963. For denne romanen fikk han Nordisk R�ds litteraturpris, og var den f�rste normann som fikk denne utmerkelsen.
Is-slottet handler om jentene Unn som bor hos sin moster, og Siss. �De lover hverandre � alltid v�re alt for hverandre. P� rommet til Unn kler de av seg og ser seg i speilet, for Unn m� se om hun er annerledes enn andre jenter. Unn sier: �Eg veit ikkje om eg kjem til himmelen.�
Siss blir utrygg og g�r hjem.
Neste dag synes Unn det blir pinlig � m�te Siss, og g�r i stedet langs elven og inn i det lokkende og mektige Is-slottet som vannet har bygd opp.
Det er vakkert og skremmende der inne. Unn finner ingen veg ut igjen, og er kald og redd. Hun kommer inn i gr�terommet hvor det drypper fra taket, og hun merker at hun ogs� gr�ter. Unn ser et stort �ye i isen som vokser og gir varme. Hun sovner.
Alle sp�r Siss hva hun vet om Unn, men hun sier ingenting. G�r for seg selv, og lover � alltid tenke p� Unn. En dag blir hun allikevel med de andre til is-slottet p� ski. Hun ser Unn inne i isen.
Siss forteller moster om lovnaden, og moster sier hun er fri fra den n� som Unn er d�d.
Slottet stuper en natt ingen ser p�. Det velter nedover og blir borte.
Det ble laget film om Is-slottet i 1987.
"B�ten om kvelden"
fra 1968 er ei avslutningsbok hvor Tarjei Vesaas tar farvel. Det samme gjelder diktsamlinga Liv ved straumen som er den mest personlige diktsamlinga han skrev.
Den inneholder b�de humoristiske og selvironiske dikt, flere avskjedsdikt og i noen av diktene kommer han sv�rt n�r naturen.
Hans dypeste opplevelser av livet og d�den er gjennom begreper og symboler som elv og b�t.
"B�tane p� sanden"
B�tane p� sanden har dregi seg
saman som til r�dsm�te.
Gamle stikk dei snutane i hop
Og teier og forst�r
(det meste)
som gamle b�tar gjer.
� s� lange dei er i kroppen.
L�ge og fine p� ei strand.
Dei er m�rknande i veden
Og stillferdig morkne.
Skapte for vatn.
Trekvart er dei uti no og.
Det dei ikkje veit om v�te
Veit ingen.
Ingen ting har dei slegi fast
Under sitt r�dsm�te.
I heile dag har dei legi der ur�rleg.
Heimkj�re b�tar.
Fire stykke p� ein sand
|
De siste ordene Tarjei Vesaas skrev var disse: ��er du alt der, min m�rke blom - .�
Han d�de 15.mars 1970.
Fra grava hans er det utsikt over Vinjevatnet, og de strender hvor han badet og var ute i b�ten sin.
Kilder:
L�ynde land av Olav Vesaas
Norges litteratur historie av Kj�lv Egeland og Tordis �rjas�ter
Lev v�r draum av Tarjei Vesaas
S�roppgave skrevet av KENNETH VALR�
|