Oppdatert: 21.11.2019

• Litteraturen gikk over fra primært å være en muntlig uttrykksform til å bli skriftlig


• Folketallet ble nesten tredoblet i løpet av århundret


• Industrialiseringen skjøt fart fra midten av århundret
• Behov for utdanning og lesekunnskaper


• Skolevesenet ble kraftig utbygd
• ca. 1800: Generell analfabetisme
• ca. 1900: Folket kunne lese og skrive


• Leiebibliotek ble etablert over hele landet
• Selv vanlige arbeidsfolk kunne skaffe seg litteratur


• Levestandarden ble høyere i løpet av århundret
• Flere fikk råd til å skaffe seg litteratur


• Arbeidstiden ble kortet ned, og fritiden lengre


• Parafinlampa gjorde det lettere å lese utover kvelden


• Papirprisen sank kraftig
• Industrien begynte å bruke billig tremasse i stedet for linkluter som råstoff


• Kristianias vekst skapte et stort, stabilt litteraturmarked


• Infrastrukturen ble utviklet (nye veier, jernbaner, dampskipsruter, telegraflinjer, etc.)
• Lettere å distribuere store mengder ulik litteratur


• Det økende litterære mangfoldet (aviser, tidsskrifter, etc.) var viktig for utviklingen av demokratiet i Norge

• De norske forlagene var for små og hadde for dårlig økonomisk grunnlag


• Norske forlag kunne altså ikke gi gode nok vilkår til forfatterne


• Danske forlag hadde økonomi til å trykke større opplag


• Utgivelse i Danmark økte størrelsen på markedet betraktelig

Antallet aviser og tidsskrifter økte voldsomt

• 1814: 7 aviser / 1900: 196 aviser


• 1814: 1 tidsskrift / 1900: 233 tidsskrift

Avisinnholdet endret seg fra å være basert på kjøp og salgsannonser, til å bli nyhetsorientert.
Telegrafen gjorde det mulig å presentere ferske nyheter.
I løpet av 1860-tallet ble Aftenposten, Bergens Tidende, Verdens Gang og Dagbladet grunnlagt
Tidsskriftene konsentrerte seg vanligvis om spesielle fagområder.
Det første ukebladet (Norsk Penning-Magazin) kom i 1834

Allerede fra første stund var litteraturen todelt

• finlitteratur / populærlitteratur (morskabslesning-kiosklitteratur)

Populærlitteraturen

Skillingsviser

• Kostet naturlig nok en skilling


• Først med religiøst innhold, så gradvis basert på kjærlighet og dramatikk


• Kjærlighetsviser: Ulykkelig kjærlighet, svik, sosiale forskjeller, etc.


• Reportasjeviser: Dramatiske hendelser i forbindelse med krig, ulykker, etc.


• Politiske viser: I 1880-årene kom også viser med politisk innhold


• Skillingsvisene døde ut i 1920-årene pga. konkurranse fra aviser, grammofon og radio

• Kolportørvirksomheten døde ut tidlig på 1900-tallet - kiosker og bokhandlere overtok


• Da som nå dominerte populærlitteraturen markedet

• En av Norges mest leste forfattere


• Han benyttet ofte pseudonymet “Rollo”


• Skrev rundt 50 romaner, mange svært lange


• Bøkene hans ble solgt i flere millioner eksemplarer


• De dreide seg generelt sett om spenning og romantikk


• Muus viser sitt sosiale ståsted ved å la underklassen produsere skurkene.


• Pengesterke overklassefolk representerte heltene.

Karen Sundt (1841-1924)

• Samme stil som Muus, men mer realistisk


• Hun gikk inn for full likestilling mellom menn og kvinner

Jon Flatabø (1846-1930)

• Skrev rundt 100 bøker om Kristianiamiljøet og Bygde-Norge.

Med unntak av en del av den realistiske/naturalistiske litteraturen ble den nye arbeiderklassen forholdsvis lite skildret i finlitteraturen. Populærlitteraturen, derimot, skildret i langt større grad arbeidermiljø. Dette var naturlig, da arbeiderklassen utgjorde en stor del av populærlitteraturens marked.

I 1910 fantes det 278 aviser her i landet. Avisen var blitt et massemedium som nådde langt ut til folk. Det var flere grunner til ekspansjonen innen journalistikken. Politikk engasjerte stadig større deler av folket. Parlamentarismen hadde fått sitt gjennombrudd. Unionsoppløsningen og utviklingen av demokratiet var sentrale saker. Samtidig vokste kvinnebevegelsen og arbeiderbevegelsen fram som dynamiske krefter i samfunnet. Stadig flere fikk skolegang, noe som økte leseferdigheten. Vi fikk en «leseeksplosjon», og mest populær var Rudolf Muus og hans harmløse, romantiske «skillingsfortellinger». De solgte i opplag som mer anerkjente forfatterne bare kunne drømme om.
Kilde: "Vi over 60"