"Soga om Laksd�lane" av Tord A. Reine

Sagaen om laksd�lene er en typisk �ttesaga. Handlinga strekker seg fra bosettingstida p� Island (ca. 900) til et godt stykke inn i den kristne middelalder (1000-tallet). Fortellingen knyttes i alt vesentlig til tre generasjoner innenfor samme slekt, og i hver av generasjonene er det konflikter. Vi legger jo bare opp utdrag fra sagaen, som egentlig er p� flere hundre sider. I v�rt utdrag er hovedvekten lagt p� siste generasjon, trekantforholdet mellom Kjartan, Bolle og Gudrun. Men dette forholdet har r�tter helt tilbake til 1. generasjon,

1. generasjon representeres av Hoskuld, Jorunn og Melkorka
2. generasjon representeres av Olav P�, Torgerd og Torleik
3. generasjon representeres av Kjartan, Bolle og Gudrun

Hovedtrekkene i handlingsgangen: Hoskuld Dalakollsson er en rik og gj�v mann. Han er gift med Jorunn, men skaffer seg en trellkvinne, som han f�r barn med. Trellkvinnen f�r Hoskuld tak i mens han er p� et marked i Norge. Hun er tilsynelatende stum, men etter at hun har v�rt hos Hoskuld noen �r, begynner hun � snakke, og det viser seg at hun heter Melkorka og er datter av den irske kongen, tatt til fange og gjort til trell av de norske vikingene p� et h�rtog.
I og med at Hoskuld f�r barn med Melkorka, er det avlet konfliktstoff til neste generasjon. De f�rste f�lgene av Hoskulds sidesprang er en del huslig ballade, i det Jorunn og Melkorka som ventelig ryker i tottene p� hverandre. Hoskulds og Melkorkas s�nn, Olav P�, blir sendt til oppfostring hos en annen.

Men det er lagt opp til alvorligere konflikter i neste slektsledd n�r arven etter Hoskuld skal deles.
Hoskuld har i tillegg til frilles�nnen Olav P� to ektef�dte s�nner med Jorunn: Torleik og B�rd. N�r Hoskuld s� blir sjuk p� sine gamle dager og ligger p� d�dsleiet, skal arven deles, og det oppst�r strid mellom Olav P� p� den ene side og Torleik og B�rd p� den annen side. Torleik nekter sin d�ende far � gj�re frilles�nnen Olav likeberettiget med de andre br�drene. S� ber Hoskuld om lov til i det minste � gi Olav en gave av boet f�r det deles. Torleik og B�rd g�r med p� dette, men Torleik g�r tilbake p� avtalen n�r han ser hva faren gir Olav.
Dette blir innledninga til et fiendtlig forhold mellom Torleik og Olav P�. Men Olav forsoner seg med Torleik ved � ta til seg Torleiks s�nn, Bolle, som fosters�nn. (Dette var en viktig sosial gest til Torleik, for den som tok til seg en annens s�nn til oppfostring, innr�mmet dermed at han stod lavere p� rangstigen.)
Men ved dette er samtidig kimen lagt til en ny konflikt. Olav P� f�r nemlig selv en s�nn, Kjartan. Ved � ta til seg Bolle som fosters�nn, f�rer Olav sammen de to halvfetterne Kjartan og Bolle, og legger grunnen til det konkurranseforholdet som sagaens st�rste konflikt n�res av, og som selv Olav st�r maktesl�s overfor. Om dette handler sagaens tredje og siste del.

Kjartan, Bolle og Gudrun
Kjartan og Bolle vokser opp sammen og Bolle "kom nest etter Kjartan i all idrett og dugleik". Fosterbr�drene holdt meget av hverandre, st�r det. Men etter hvert blir forholdet d�rligere. Dette skyldes ikke at de selv forandrer seg, det skyldes det skjebnem�nster de ufrivillig er blitt anbragt i.
En ny kvinne kommer inn i bildet. Henne l�rer b�de Kjartan og Bolle � kjenne. Denne kninnen er Gudrun. Hun har v�rt gift flere ganger og er n� enke. Problemene begynner n�r Kjartan og Bolle skal reise til Norge. Gudrun ber Kjartan om � f� v�re med ham. Det avsl�r han, men han ber henne om � vente p� ham i tre �r. Til gjengjeld for avslaget avsl�r Gudrun hans b�nn. De er like tiltrukket av hverandre, og like stolte.
I Norge viser Kjartan sin dugelighet i sv�mmekamp med selveste kon Olav Tryggvason. Bolle vil ikke og kan ikke. Kjartan oppn�r kongens h�yeste gunst og blir god venn med kongens s�ster. Bolle reiser hjem til Island og frir til Gudrun. Hun sier ja. Bolle vinner Gudrun ved � fortelle henne at Kjartan har lagt seg etter kongens s�ster. Sagaen framstiller ikke Bolle som l�gner her, - den gir tvert i mot hans beretning en viss dekning, uten at en kan avgj�re helt klart hvor meget. Det som er poenget, er at Bolle er kommet til kort overfor Kjartan da de m�tte en felles utfordring: Olav Tryggvason. Til gjengjeld hevner Bolle seg ved � dra f�rst hjem og vinne Gudrun ved � baktale Kjartan.
Bolle gifter seg alts� med Gudrun etter � ha blitt den lille i forhold til Kjartan. P� denne m�ten inntreffer ulykken at Kjartan og Gudrun ikke blir gift.
S� kommer Kjartan hjem til Island, finner seg ydmyket av de to og gifter seg med en annen kvinne, Revna. Dermed begynner gnisningene for alvor. Ved et gilde mellom de to familiene ydmyker Kjartan Gudrun ved � anbringe Revna i h�ysetet (hvor Gudrun alltid f�r hadde pleid � sitte). Gudrun svarer med � foranledige at kj�re eiendeler fjernes fra Kjartan (sverdet "Kongsnaut" og "hovudlinet" som Kjartan hadde gitt til Revna i brudegave). N� er det Kjartans tur: Gudrun, Bolle og deres husstand blir stengt inne i stuehuset i tre dager og m� gj�re sitt forn�dne innend�rs. S� omsider n�r opptrapningen sitt h�ydepunkt, og Bolle blir n�rmest tvunget av Gudrun til � ta livet av Kjartan.

Da Olav P� f�r vite om drapet, lar han de andre s�nnene sine forf�lge og drepe morderne, bortsett fra Bolle, som han vil spare. Men Olav Fl�s hustru, Kjartans mor, Torgerd, er fylt av hat til Bolle, og n�r Olav er d�d, hisser hun opp s�nnene sine til � drepe Bolle.

Gudrun f�r seinere en s�nn, som hun kaller Bolle etter faren. N�r gutten er tolv �r, dreper han en av dem som drepte Bolle. Men seinere kommer det i stand forlik mellom familiene.

Gudrun ble seinere kristen, hun ble den f�rste nonna p� Island.