Vi arbeider med realismen 1870 - 1890
Forslag til flere aktiviteter mottas med takk!
Kort forord
Du finner også en grei oversikt om sentrale sider ved bakgrunnen for og utviklingen av renessansen på denne siden.
Realismen - et samarbeidsprosjekt
Noen sentrale punkter:
- Deltakere: Elever og lærere fra allmenn- og formgivingsfag vk1
- Mål: Skape forståelse for og kunnskap om sentrale trekk ved realismen i Norge gjennom arbeid med kunst og litteratur.
- Forarbeid: Elevene (ved AF) skal ha lest en selvalgt roman + et Ibsendrama. De bør også ha kommet fram til realismen i norskundervisningen.
- Metode: Elevdefinert kreativt arbeid med selvvalgte former for presentasjon.
- Avslutning: Hver gruppe skal gi en presentasjon av perioden og en kort analyse av kunstverket (litteratur/maleri) som er grunnlaget for deres arbeid. Formen for presentasjonen er selvvalgt.
- Utstyr: Digitalt videoopptaker, digitalt kamera, tilstrekkelig antall PCer, fotoskriver, videoredigeringsprogram, bilderedigeringsprogram (Photoshop, el.), MultiMediaWeb-V (annet presentasjonsprogram kan til nød brukes), lydopptakingsutstyr (minidisk, mp3-opptaker, el.) og prosjektor til bruk ved de avsluttende presentasjonene.
Forslag til oppgaver:
- Multimediapresentasjon: En gruppe arbeider med MultiMediaWeb. Her skal innslag fra samtlige grupper presenteres i form av filminnslag, bilder, tekst, osv. Det er viktig at minst et av gruppemedlemmene behersker programvaren skikkelig. Presenter resultatet ved prosjektets slutt.
- Foto: Ta utgangspunkt i et kunstverk og lag replikker av motivet slik du ville ha tolket bildet i dag. Dere kan ta utgangspunkt i en moderne problemstilling dersom dere ønsker det, men dere må benytte teknikken dere finner i kunstverket. Bruk dere selv som aktører. Fotografer de ulike alternativene med digitalkamera og presenter dem enten på fotokopier, i multimediapresentasjonen eller begge deler. (En replikk er din tolkning av et motiv som en annen kunstner allerede har malt).
- Performance: Det samme som ovenfor bare at dere filmer opptredenen, slik at den lett kan integreres i multimediapresentasjonen.
- Skuespill: Ta utgangspunkt i et av Ibsens dramaer og sett opp en eller flere scener som filmes og vises ved prosjektets slutt. Dere kan modernisere teksten.
- Radioprogram: Ta utgangspunkt i sedelighetsdebatten som kom som en følge av 'Christiania bohemen' av Hans Jæger og 'Albertine' av Christian Krohg. Lag en diskusjon der begge sidene i debatten kommer fram og rediger et opptak slik at det kan presenteres som en del av multimediepresentasjonen.
- Tegneserie: Ta utgangspunkt i debatten ovenfor eller et kunstverk fra realismen og lag en tre siders tegneserie.
- Maleri: Kopier et utsnitt av et realistisk maleri.
- Tolkning 1: Velg en litterær tekst. Bruk analysemodellen til å gi en skikkelig innføring i teksten.
- Tolkning 2: Velg et maleri og gi en grundig innføring i det der du bruker alt du har lært om denotativ og konnotativ analyse.
Grovskisse:
- Norsklærer har en innledning der han/hun gir en oversikt over utviklingen gjennom århundret fra 1814 fram til 1890-årene. Denne innføringen skal ikke være for inngående! Den skal primært trekke opp de helt sentrale linjene, og avslutningsvis poengtere de sosiale problemstillingene i realismen og hvordan de norske forfatterne forholdt seg til disse. Ca. 30 min. burde være tilstrekkelig.
- Lærer fra formgivingsfag tar utgangspunkt i Kunst og kulturhistorie og viser ved praktiske eksempler på skjerm hvorledes malerkunsten utviklet seg i samme periode. Det er sentralt å få fram paralleller til litteraturen. Her er vår lærers manuskript.
- Lærer fra formgivingsfag konsentrerer seg om et utvalgt kunstverk fra realismen, setter det inn i en historisk og sosial sammenheng, og viser hvorledes man kan tilnærme seg verket gjennom en denotativ og konnotativ analyse. (I vårt tilfelle valgte læreren 'Albertine på politilægens venteværelse' av Christian Krogh, dels fordi noen av elevene ved allmennfag hadde lest Albertine og dels fordi Krogh både virker som tidstypisk maler og forfatter)
- Elevene tar utgangspunkt i aktivitetsforslagene nedenfor, utformer eventuelt egne forslag, grupperer seg, - og setter i gang.
- Det settes en deadline for når alt skal være ferdig - og produktene skal presenteres i plenum.
Lykke til med arbeidet på tvers av fagseksjonene!
Løse tanker om storylineliknende opplegg
Meget forenklet kan man si at en storyline er basert på en nærmere angitt ramme omkring en situasjon som elevene selv fyller med personer og plot som respons på spørsmål fra f.eks. læreren. Her er et gammelt storylineprosjekt i regi av UNESCO! Det gamle designet er beholdt. Enkelte eksterne lenker er 'døde'
Tenk på en storyline som organiseringen av en såpeopera, f.eks. 'Hotell Cesar'. Historien må hele tiden drives fram av stadig nye forviklinger, konflikter, osv. Disse blir det lærerens oppgave å produsere, men selvsagt meget gjerne i samarbeid med elevene. Det viktigste er at det er morsomt og lærerikt :-)
Nedenfor er et lite utdrag fra en storyline på AFVK1-nivå. Det er lagt inn en sekvens i elevteksten, oppdraget for skoleavisen, som vel ligger nærmere problembasert læring enn storyline. Slike opplegg gir store muligheter for både fagintegrering og samarbeid på tvers av studieretningene, og de egner seg like godt på alle nivå!
Familien Lie–Henriksen og realismen (utdrag)
Utdraget er hentet fra en ganske omfattende storyline, og jeg legger inn tilleggskommentarer der det er nødvendig...
Familien har flyttet fra Nordland til Oslo, og deretter til et småbruk i Lillehammer.
Det dreier seg om mor - Elisabeth, far - Axel, barn - Tanja, Helmer, Antonio, Victoria og Sarah.
Tida har gått i Lillehammer. Alle har flyttet opp en klasse, Axels arbeid som lærer og småbruker går sin skeive gang, og Elisabeth pendler trofast til jobben i Oslo. Tanja har også søkt seg arbeid i hovedstaden. Det var en ledig stilling ved SV-kontoret i hovedstaden, og hun søkte umiddelbart. Utrolig nok – i hennes øyne – fikk hun jobben, og hun har vært på desperat jakt etter bolig i lang tid. ”Utrolig at folk i det hele tatt kan bo i denne byen, - med så ekstreme boligpriser!” tenker hun der hun sitter og blar gjennom Aftenpostens utleiemarked.
Etter uttallige telefoner lykkes hun endelig i å få et napp på en hybelleilighet i Camilla Collettsgate, og dit er hun i ferd med å flytte.
Helmer går nå i 2. klasse AF, og der er de i ferd med å hive seg ut i realismen på 1800-tallet i norsktimene. Læreren er uhyre fornøyd! Han har fått i oppgave av lokalavisa å presentere noen representative verk fra denne perioden for på den måten å skape interesse for de samfunnsproblemene som ble tatt opp til debatt. Målet til redaktøren er å få fram det faktum at mange av disse problemene på mange måter fortsatt er like aktuelle.
Denne skrivejobben har læreren tenk å overlate til norskklassen sin. På den måten får de en kjempefin innføring i en periode de akkurat jobber med. Gulroten i det hele er betalingen avisa gir pr. side!
Hvordan skal bestillingen fra redaktøren realiseres?
Bestillingen fra skoleavisen skal effektueres mest mulig rasjonelt.
Klassen har funnet en side på nettet som greitt og oversiktelig presenterer selve perioden, og den bestemmer de seg for å bruke.
I utgangspunktet har de allerede lest et selvvalgt skuespill av Ibsen + en selvvalgt roman.
Drama: Et dukkehjem, Gengangere, Vildanden, el.
Roman: Gift, Familien på Gilje, Albertine, Sjur Gabriel, Fra Kristianiabohemen, eller annen relevant roman.
Elevene finner fort ut at det vil være forholdsvis enkelt, og ikke minst raskt, å fordele seg i grupper ut fra de verkene de har valgt.
Arbeidet vil da gå ut på å tolke/analysere de aktuelle verkene, samt å peke på tidstypiske trekk.
De ulike gruppene oppretter samarbeidsdokumenter i Google Docs slik at de kan arbeide med ulike temaer samtidig både hjemme og på skolen.
Pass på at alle som deler dokumentet, samtlige gruppemedlemmer + læreren, har alle rettigheter til å redigere!
Hjelp til organisering av stoffet finner gruppene her: Drama - Roman
Pass på å være nøye med kildehenvisningene!
Tanja flytter altså inn i en leilighet i Camilla Colletts gate i Oslo. Hun kjenner jo byen fra før av, så det tar ikke lange stunden før hun føler seg skikkelig hjemme igjen.
En venninne av henne, som har jobbet i Kvinnefronten og er godt skolert, sier en dag til henne at det passer godt å bo i en gate med et slikt navn. Tanja har ikke tenkt noe særlig over gatenavnet tidligere, og hun blir litt nysgjerrig. Camilla Collett har hun lest om på skolen, men egentlig husker hun heller lite av det. En dag dumper hun tilfeldigvis over Camilla Collett i en reol på det lokale biblioteket, og hun låner med seg et par bøker hjem. Tanja skjønner raskt hva venninnen har ment med bemerkningen om gatenavnet. Etter hvert som Tanja leser, finner hun ut at Camilla Collett må ha vært en kvinne med sine meningers mot, og så absolutt et menneske hun føler stadig større respekt for.
På internett finner Tanja en side som hun tror kan gi henne god hjelp i forståelsen av Camilla Collett som foregangskvinne. På jobben er det naturlig nok flere av kollegene hennes som er interessert i det Tanja driver med, og etter hvert utvikler det seg en hel liten 'studiegruppe'.
Tanja jobber seg gjennom Amtmandens Døtre og finner snart ut at mangt og mye har endret seg med hensyn til kvinnerettigheter siden den gang Camilla Collett skrev sine bøker. Hun synes boka er riktig fin, den tar virkelig opp kvinnesak på en måte som måtte virke ganske radikal i samtiden, men hun sliter en del med det tunge språket. "Evigvarende, milelange perioder på alderdommelig dansk kan ta knekken på noen og enhver," tenker hun.
På byen en kveld dumper Tanje på en gammel venninne. Tilfeldigvis nevner hun at hun akkurat har lest Amtmandens Døtre, og at hun synes boka er god, men språket fryktelig tungt. Det viser seg at venninnen har sommerjobb som omviser på Aulestad i Gausdal, det gamle 'setet' til dikterhøvdingen Bjørnson. "Bjørnson var også levende opptatt av samtidens problemer," sier hun, "men han var nok ikke så direkte i bøkene sine som Camilla Collett. Derimot var han kommet atskillig lenger med fornorskningen av språket i litteraturen. Det gjør dem lettere å lese og du burde absolutt kose deg med en av bøkene hans."
Tanja tar oppfordringen på strak arm, og låner Synnøve Solbakken på biblioteket dagen etter. Allerede etter de første linjene skjønner hun at dette er noe helt annet. "Utrolig at disse to bøkene kan være skrevet på samme tid," sier hun til seg selv.
Flervalgspørsmål og 'åpne spørsmål'
Det er forventet at du har lest grundig gjennom teksten 'Om perioden'.
Du kan deretter teste deg selv!
Her er to sett med flervalgspørsmål: Sett 1 - Sett 2
Etter at du har fått full score på spørsmålene, kan du arbeide med de åpne spørsmålene. Disse spørsmålene er noe mer krevende. Husk at dine svar kan være fullgode selv om de ikke samsvarer med de foreslåtte løsningene. Ta eventuelt dette opp med læreren din!
Litt om Henrik Ibsen
Les om Henrik Ibsen i læreboka di og/eller HER!
Du finner også mye nyttig informasjon på Nasjonalbibliotekets websider om Ibsens bakgrunn og diktning.
Du bør også ta deg en tur innom Ibsensenteret.
Som du sikkert skjønner, finner du mer enn nok av opplysninger om vår store dikter på disse og et utall andre websider.
Dersom du legger opp Et dukkehjem!
Jeg går ut fra at du har lest skuespillet allerede. Dersom det ikke er tilfelle (og du har en skarp skjerm + gode øyne), kan du lese "Et Dukkehjem" online.
Sett opp en detaljert stildisposisjon til oppgaven: "Tolk 'Et Dukkehjem' av Henrik Ibsen"
Lag ditt eget utkast til disposisjon etter at du har lest skuespillet.
Finn deretter en eller flere gode besvarelser på nettet.
Les besvarelsen(e), noter og fullfør din egen disposisjon.
Sett opp en endelig disposisjon i samarbeid med de andre i gruppen din.
Alexander Kielland
a)
Les om Alexander Kielland i læreboken din og/eller HER!
b)
Les deretter novellen "Karen"
Merk deg spesielt oppdelingen i de tre historiene om Karen og postføreren, haren og reven, og vinden.
Hvorledes kan man si at disse tre historiene er sammenvevd?
Dersom du tegner en enkel spenningskurve, hvor vil du si klimaks er?
Hva er det som gjør "Karen" til en realistisk novelle? (stikkord kan være: tendens, synsvinkel, person- og miljøskildring)
c)
Les novellen "En middag"
Ville adjunkten fått rett i dag? Begrunn svaret!
Hva er det Kielland angriper i denne novellen?
Skriv en kort karakteristikk av faren, moren, studenten og adjunkten.
d)
Hvorledes kan vi se påvirkningen fra Georg Brandes i disse to novellene?
e)
Diskuter problemstillingene med de andre i gruppen din
Sett opp en punktvis oversikt
Arkiver oversikten i ringpermen din!
Jonas Lie
a)
Les om Jonas Lie i læreboken din og/eller HER!
Du kan finner mer om forfatteren på denne siden (snl).
Konsentrer deg om å plukke ut det stoffet som er viktig for å forstå forfatterskapet til Jonas Lie!
b)
For dere som leser Familien på Gilje!
Du får romanen som rimelig skoleutgave med kommentarer. Den er også tilgjengelig på biblioteket.
Les denne siden om sentrale sider ved Familien på Gilje.
Nedenfor finner du en del enkeltspørsmål til Familien på Gilje. Du behøver ikke å besvare disse skriftlig. Ta for deg hvert enkelt spørsmål og prøv å finne brukbare svar sammen med de andre i gruppen din:
- Hvilke problemer setter Lie under debatt?
- Hva mener du er motiv og tema?
- Hvilken sammenheng kan det være mellom "Amtmandens Døtre" og "Familien på Gilje"?
- Gi en karakteristikk av hovedpersonene
- Beskriv ekteskapet mellom Jæger og Ma
- Hvilken funksjon har Inger-Johanna i forhold til de andre hovedpersonene?
- Hva mener Grip med "lufttomt miljø"?
- Under fjellturen forteller Grip en historie om en katt som ble satt i en glasskule. Hva vil Grip illustrere med denne historien?
I hvilken grad angår historien ham selv?
Husker du et annet eksempel på en historie med samme symbolfunksjon?
- Hvilken funksjon har Jørgen i romanen?
- Hva er det som er så vanskelig med Thinkas giftermål?
- Hva vil det si at gullbåndet fra Rønnow "klemmer i nakken"?
- Les brevet fra Inger Johanna på s. 60-62 i skoleutgaven.
Brevet begynner med: "At et sådant ball ikke kan vare lenger! Tante vil gjerne være av de første som bryter opp....."
Finner du noe i brevet som sier noe om Inger Johannas karakter og livssyn?
Hvilket inntrykk får du av Rønnow?
- Så tar vi opp igjen brevet fra tante Alette på side 107 i skoleutgaven. Det begynner slik: "Min kjære Gitta! Der er intet let Hverv, men sannelig ...."
Kapteinen har ikke noe særlig til overs for Alette. For det første er hun for belest og dannet, for det andre er hun 'søt', og for det tredje en gammel jomfru.
Hva er det tante Alette skriver om Grips "ville" ideer?
- Hva mener Jonas Lie med "menneskevæxt"?
- "Menneskevæxt" forkludres ofte i Lies diktning, både pga. indre og ytre påvirkning.
Personlighetsutviklingen er sentral også i "Familien på Gilje".
Hvilke personer synes du blir hemmet i sin "menneskevæxt"?
Hvilke årsaker er det til dette?
Får noen av personene en fullverdig "menneskevæxt"?
Amalie Skram
a)
Les om Amalie Skram i læreboken din og/eller HER! og på siden til Norsk biografisk leksikon.
Du bør også repetere opp kunnskapene om naturalismen (GVK s. 188-189 / Impuls s. 101 - 104)
b)
Så er turen kommet til Karens Jul. Les novellen grundig, og skriv en liste over naturalistiske særtrekk.
Studer dette tolkningsforslaget
Sjekk listen din over de naturalistiske trekkene ved novellen, og suppler eventuelt med de du finner i tolkningsforslaget ovenfor.
c)
Tidligere har du lest Camilla Colletts tekst om "fedrelandske forfattere" der Collett undrer seg over hvordan litteraturen vil utvikle seg videre. Nå har du lest en del av den litteraturen som Collett var spent på hvordan ville bli.
Hva tror du?
Ville Camilla Collett vært fornøyd? Begrunn svaret!
Arne Garborg
a)
Arne Garborg vil du også møte igjen i perioden som kommer etter realismen/naturalismen, nemlig nyromantikken.
Oppgavene knyttet til Garborg ligger i modulen som tar opp 1890-årene, og er primært knyttet til Haugtussa.
Du kan allikevel sette deg inn i livet og forfatterskapet til denne store dikteren allerede nå.
Les om Arne Garborg i læreboken din og/eller HER!. Du finner også en oversikt i Norsk biografisk leksikon.
Det er mye spennende, og ikke minst aktuelt Garborg-stoff på sidene til Garborgsenteret.
oppdatert
Page visited
|
