Innledning

Dette er en periode som domineres av en yrende litterær aktivitet.
Enkelte forfattere begynte sin litterære virksomhet i perioden 1850 til 1900, for eksempel Knut Hamsun og Bjørnstjerne Bjørnson. I løpet av de første ti årene av det nye århundret, var det imidlertid ugjenkallelig slutt for alle disse. De samme ti årene produserte til gjengjeld store deler av den nye diktergenerasjonen som skulle ta over.
Nini Roll Anker debuterte i 1898, og deretter kom de nye forfatterne på løpende bånd.
Blant disse var Johan Falkberget, Kristoffer Uppdal, Sigrid Undset, Olav Duun og Ragnhild Jølsen.
1907 var et særdeles produktivt år! Såpass mange store forfattere debuterte det året at man kaller dem '1907-generasjonen' i norsk litteratur.
Både Falkberget, Undset og Duun hører hjemme her.
I Sverige ble den store svenske forfatteren Astrid Lindgren født i 1907, så det var absolutt et svært fruktbart litterært år!

Tidlig i perioden ble det skrevet en god del såkalt 'heimstaddikting', eller 'hjemstavnsdiktning'
Dette var diktning der motivet var forfatternes 'heimstad', eller 'hjemsted', og der karakterer, natur og miljø var hentet derfra. Selv om 'heimstad' er et vidt begrep som kan knyttes til både urbane og rurale strøk, var det helst bygdemiljøene som ble skildret.
Relativt tidlig etter århundreskiftet, og da spesielt etter 1907, debuterte det forfattere som med utgangspunkt i skildringen av lokale forhold tilførte diktningen generelle, allmenmenneskelige problemstillinger.
Dette innebærer begynnelsen på den litterære retningen vi kaller 'nyrealismen'
Denne skal vi se nærmere på i avsnittene som følger.

Et mål med kapitlet om litteraturen 1900-1940 er å få fram de store linjene i perioden. Dette fører til at mange av forfatterne ikke har fått den plassen de fortjener. For å bøte på dette viser vi til omtalen av disse i 'Norsk biografisk leksikon'
De mest sentrale forfatterskapene finner du til høyre i hovedmenyen. De fleste av disse er lenket til artikler i nettutgaven av leksikonet.

Med utgangspunkt i impresjonismen, symbolismen og ekspresjonismen utviklet modernismen seg raskt på kontinentet gjennom den første halvdelen av 1900-tallet. Av ulike årsaker fant ikke den samme utviklingen sted i vårt land.
Her til lands slo modernismen først gjennom for fullt etter andre verdenskrig.

I denne seksjonen skal vi primært konsentrere oss om den tradisjonalistiske litteraturen i Norge mellom 1900 og 1940
Da svært mye av denne litteraturen var relativt realistisk, anbefales du å lese denne artikkelen om den historiske bakgrunnen. Den gir deg innblikk i en politisk, sosial og teknologisk utvikling som du vil ha stor nytte av å kjenne til i arbeidet med litteraturen.

Hvert enkelt delemne i denne artikkelen, også denne innledningen, vil være utstyrt med bildet av en mobiltelefon øverst til høyre. Dette gir tilgang til mobiltelefonvennlige versjoner.
Ønsker du å skrive ut kun ett delemne, kan du også benytte mobilversjonen til det. Alle utskrifter er uten reklame!

Bidrag, rettelser og gode forslag mottas med stor takk! Nederst på siden er det lagt inn lenke til kontaktskjema.

Nyrealismen

Nyrealisme, også kalt etisk realisme, er en betegnelse på hovedstrømmen av prosadiktning, eller episk (fortellende) diktning, i norsk litteratur fram mot slutten av 1920-årene.

Litteraturen var realistisk fordi den søkte å framstille den ytre virkeligheten, det vil si menneskene, samfunnet, ulike miljøer og aktuelle konflikter, så virkelighetsnært som mulig.
Denne realismen innebar imidlertid også noe nytt dersom vi sammenlikner den med realismen i 1870- og 1880-årene.
Den tidligere realismen bestod i stor grad av skildringer av de høyere sosiale lag i samfunnet, skrevet av mennesker som selv tilhørte 'overklassen'
Ibsens skuespill var gjerne lagt til trange, borgerlige småbymiljø som ikke var knyttet til noen bestemt del av landet.
Det var den personlige analysen og meningene som var det viktigste.
1800-tallsrealismen hadde i stor grad et ønske og en målsetting om å framheve negative sider ved samfunnet, slik at man kunne gjøre noe med disse. Forfatterne var diskuterende og samfunnskritiske.
Noen eksempler på skjevheter i samfunnet som realistene ønsket å sette fingeren på, var kvinnenes manglende rettigheter, det autoritære skolesystemet, den store forskjellen på fattig og rik, embetsmannsveldet og kirkens makt.
Deretter overtok nyromantikken som ledende litterær retning på 1890-tallet fram mot unionsoppløsningen i 1905
Med den framvoksende nyrealismen ebbet nyromantikken ut etter århundreskiftet, men absolutt ikke uten å påvirke de nye realistene vesentlig.
De tok utgangspunkt i den tidligere realismen og kombinerte denne med nyromantikkens interesse for enkeltindividet, sjelelivet og psykologien.
Nyrealismen kan altså oppfattes som en kombinasjon, en forening, av realistenes samfunnsskildring og nyromantikernes dypdykk i enkeltmenneskenes sjeleliv. Nyrealistisk prosalitteratur blir derfor i stor grad skildringer av enkeltmenneskets forhold til samfunnet rundt seg, og de personlige etiske utfordringene den enkelte sto overfor.

Realismen + nyromantikken -> nyrealismen

I den nyrealistiske litteraturen var altså samfunnsutviklingen rammen omkring menneskene, og målet for mange av forfatterne ble å vise hvorledes man kjempet med seg selv for å kunne forholde seg til de store endringene som fant sted.
I et samfunn i stor endring ønsket de å problematisere enkeltmenneskets rolle og vise hvilke etiske utfordringer hver enkelt sto overfor.
Den dramatiske politiske og sosiale utviklingen som fant sted i denne perioden, får du en kortfattet beskrivelse av her.
Viktige forhold og hendelser var

1. unionsoppløsningen i 1905
2. sosiale spenninger i forbindelse med industrialiseringen av Norge
3. omformingen av bygdesamfunnet
4. misnøye med det moderne samfunnet
5. erotikk og etikk
6. den første verdenskrigen
7. kvinnefrigjøringen
8. revolusjonen i Russland
9. de økonomiske krisetidene i 1930-årene
10. krigsangst knyttet til framveksten av nazismen og facismen

Du finner en grundigere gjennomgang av de enkelte punktene i neste kapittel.

Liksom naturalistene på 1880-tallet skrev også flere av nyromantikerne historier i flere bind som strakte seg over mange slektsledd. Naturalistene gjorde dette for å få klart fram mennesket som et produkt av arv og miljø. Nyrealistene ønsket gjerne å få fram en objektiv bakgrunn for den historiske og sosiale utviklingen som de mente var avgjørende i enkeltmenneskets kamp for å ta de rette etiske valgene.
Det var viktig å få fram sammenhengen mellom nåtiden og fortiden, enkeltindividet og samfunnet det levde i, samt sammenhengen mellom valgene man tar og de konsekvensene de får.

To eksempler på dette kan være Sigrid Undsets triologi "Kristin Lavrandsdatter" og seksbindsverket "Juvikfolket" av Olav Duun.
Kristin lever i den norske senmiddelalderen, og gjennom alle de tre bindene slites hun mellom de fristelsene hun utsettes for og ønsket om å gjøre det rette. Først i det tredje bindet klarer hun å skjære gjennom og oppleve lykken ved å ta de riktige valgene.
I "Juvikfolket", som omfatter hele seks bind, skriver Duun en slektskrønike. Her følger vi slektas historie fra 1600-tallet fram mot første verdenskrig. Vi møter mennesker som utsettes for ulike etiske utfordringer. De kjemper med både personlige konflikter og konflikter knyttet til samfunnet de lever i. Høydepunktet i serien får vi i bind fem og seks.
Der møter vi unggutten Odin, som vi så følger gjennom oppveksten fram til han som voksen mann stilles overfor den største etiske utfordringen et menneske kan møte. I en dramatisk valgsituasjon der det står mellom liv og død, må han ta en helt avgjørende etisk avgjørelse. Han henter moralsk styrke fra ætta og gjør det han ser som det eneste rette.

Begge disse bokverkene skal vi komme tilbake til i forbindelse med forslag til fordypningsemnet/særemnet.

Litt lenger ned i teksten får du en innføring i tematikk og motiv i litteraturen fram mot 1940. Denne oversikten dekker også den etiske tematikken som særpreger nyrealismen.

Historisk diktning

Tidligere har vi sett at romantikerne først på 1800-tallet var opptatt av historien. De vendte tilbake til sagatiden og den norske storhetstiden i senmiddelalderen.
Ved å vende tilbake til de 'gyldne tider' da Norge var et mektig, selvstendig land, fant de inspirasjon i kampen for den pågående nasjonale frigjøringsprosessen.
Naturlig nok samlet de seg derfor om beskrivelsen av, og diktningen omkring, store og viktige personer og hendelser.

Den historiske diktningen sto sterkt også hos nyrealistene, men i motsetning til romantikerne skildret de ordinære kvinner og menn.
Dukker det opp historisk kjente personer i hendelsesforløpet, får de vanligvis en perifer rolle.
I sentrum for diktningen finner vi vanlige mennesker som overhode ikke gis noen heltestatus.

Nyrealistene overtok en litterær tradisjon som tidligere var utviklet av ulike europeiske forfattere. Et eksempel på en slik foregangsforfatter kan være Sir Walter Scott i Storbritannia.
Denne sentraleuropeiske romanmodellen dannet grunnlaget for den historiske prosadiktningen i nyrealismen.
Hvorfor valgte norske nyrealister å skrive historiske romaner der handlingen ofte over fylte mange bind?
Et svar kan være at de ønsket å framheve vekslingen mellom enkeltmenneskene og omverdenen, gjerne som et motsetningsforhold mellom den enkeltes individuelle ønsker og press og krav fra samfunnet rundt.
Man var opptatt av å finne årsaker og virkninger i den historiske utviklingen, både for å finne forklaring på en kaotisk samtid, og for å finne verdier i fortiden.
Et annet svar på dette spørsmålet ovenfor ligger i unionsoppløsningen i 1905
Man ønsket å forklare de langsiktige prosessene som hadde ført fram til selvstendigheten for Norge.
Samtidig ville man gjøre rede for årsakene til at det norske samfunnet hadde klart å motstå press og påvirkning utenfra slik at vi kunne bevare vår egenart som nasjon.

Nok en gang kan vi bruke Sigrid Undset som et eksempel.
Hun gikk tilbake til det katolske Norge på 1300-tallet i sin triologi om Kristin Lavransdatter.
Der hadde hun rom til å vise hvorledes religionen blir den bærende kraften som kan gi menneskene troen og håpet de trenger for å komme gjennom livet i en urolig og omskiftelig tid.
Kristin må gjennom en hard kamp med seg selv før hun innser at erotiske, egoistiske drifter og stahet stenger for et meningsfylt samliv med andre mennesker og følelsen av nærhet til Gud.
I triologien blir Kristins evne til å bære ekteskapet sitt et bilde på den utviklingen hun gjennomgår som menneske.
Først i løpet av det siste bindet, "Korset", lykkes hun i å frigjøre seg fra sine jordiske drifter og fullt og helt hengi seg til sin Gud.

Et annet eksempel er Olav Duuns seksbindsverk, "Juvikfolke", som kom ut i årene fra 1918 til 1923
Vi følger livet til seks generasjoner Juvikinger som skildres med "stor styrke, bitende karakteristikker, saftige replikker og fortettet livsvisdom" opp gjennom tiden frem til begynnelsen av forrige århundre.
"Det handler om en slekts storhet og fall, om sosial makt og avmakt, om å ta valg, stå imot press og om å lengte til både et sted og etter kjærligheten. Det handler om mennesker i alle fasetter- og om livet som alltid går videre."
Sitat: Nord-Trøndelag teater
Handlingen strekker seg tilbake til 1600-tallet og går fram til første verdenskrig, det vil si helt inn i Duuns samtid.
I de tre første bindene møter vi Juvikingene i kampen for å fri seg fra hedenskap og villskap. De er stolte og individualistiske og tyr lett til vold for å hevde interessene sine i konfliktene som oppstår med sambygdingene.
Ondskap og hevntrang, fordommer og overtro er krefter som raser i Juvikingene.
I de tre siste bindene følger vi Juvikingen Odin fra smågutt til voksen mann. Han bærer deler av slektsbakgrunnen i seg, og han sliter med å forene overmot og individualisme med et moderne, forpliktende samfunnssyn.
Til sist befinner Odin seg oppå kjølen på en veltet båt sammen med sin verste fiende, Lavrans, i full storm. Båthvelvet tåler bare en mann, og Odin er den sterkeste. Han kan lett skyve Lavrans ut i den visse død.
Hva velger Odin å gjøre i det etiske dilemmaet han befinner seg?
Skal han redde sitt eget liv ved å bruke styrken sin til å skyve vekk den personen han misliker og forakter aller mest her i livet, eller skal han ofre seg selv?

To andre sentrale nyrealistiske forfattere bør også nevnes i denne sammenhengen.
Johan Falkberget er kanskje mest av alt kjent for den humoristiske og satiriske romanen "Bør Børson jr." fra 1920
Det er nok humoren som engasjerer folk flest, men det er også en roman som tar opp og utleverer jobbemiljøet under første verdenskrig.
I triologien Christianus Sextusleverer Falkberget en klar sosial kritikk i skildringen av arbeiderklassens forhold på begynnelsen av 1700-tallet. Triologien kan også leses som en analogi til de konsekvensene nøden og elendigheten førte til forut for den andre verdenskrigen.
I seksbindsverket "Nattens brød" legges handlingen til 1600-tallets Røros, der det brytes koppermalm. Malmkjørersken Ann-Magritt blir leder for bøndene (som leverte veden) og bergarbeiderne (som brøt malmen)
Gjennom hele verket fungerer Ann-Magritt som bæreren av to hovedmotiv: sosialt opprør og kristen idealisme.
Verket viser hvorledes arbeiderklassen har fungert som en sentral kraft i utviklingen fram mot et selvstendig Norge.

Kristofer Uppdal viser i tibindsverket "Dansen gjennom skuggeheimen" hvordan de sosiale forholdene endrer seg i Norge i tiden fra 1870 fram til 1920
Her skildrer han utviklingenn av det nye industrisamfunnet, og hvorledes det vokste fram en ny arbeiderklasse fra det gamle bondesamfunnet.
Vi følger de første omflakkende rallerne, som jobbet på kraftanlegg og jernbane- og veiutbygging, framover mot voknende politisk bevisstgjøring og organiseringen av fagforeninger og partier.

Disse fire forfatterne skriver alle nyrealistisk litteratur som bruker historien som verktøy for å formidle enkeltmenneskets forhold til samfunnet rundt seg, og de personlige etiske utfordringene den enkelte sto overfor.
Som nevnt ovenfor, var målet for den nyrealistiske litteraturen å la samfunnsutviklingen være rammen omkring menneskene og vise hvorledes man kjempet med seg selv for å kunne forholde seg til de store endringene som fant sted.
I et samfunn som endret seg raskt, ønsket forfatterne å problematisere enkeltmenneskets rolle og vise hvilke etiske utfordringer hver enkelt sto overfor.

Individet og miljøet

Som nevnt i forrige avsnitt sto forholdet mellom enkeltmennesket og det sosiale miljøet det levde i og forholdt seg til, helt sentralt i nyrealistisk diktning.
Vi fikk følgelig en litteratur med omfattende skildringer av folkelivet, naturen og de sosiale forholdene.
Naturlig nok krevde dette inngående kjennskap til miljøet som ble skildret, og de ulike forfatterne holdt seg derfor innenfor den rammen de kjente best, altså hjemplassen.
Resultatet ble ofte en svært detaljert skildring, både av personer og miljøet. Det sentrale i denne sammenhengen ble å velge ut de detaljene som var vesentlige for tematikk og budskap, og utelate de som var mindre viktige.

Fortelleren

Målet for den nyrealistiske forfatteren var å skildre personer og miljø på en så troverdig måte som mulig.
Slik sett hadde nyrealistene mye til felles med de gamle realistene fra århundret før.
Fortelleren (husk at forfatteren og fortelleren ikke nødvendigvis er den samme) blir gjerne plassert utenfor handlingen.
Leseren får innsyn i handlingen gjennom fortelleren, som gjerne veksler mellom å formidle denne som referat, eller å framstille den scenisk.
På denne måten sikrer fortelleren seg et oversiktlig og bredt perspektiv på hendelser og mennesker, og det blir lett å gi en bred framstilling av både enkeltmennesker og samfunn.
Synsvinkelen er oftest personal.

Personskildringen (karakterene)

Attenhundretallsrealistene var ofte svært kritiske. Karakterene ble ofte både ironisk og direkte satirisk skildret. Nyrealistene, derimot, var langt mer tolerante i sine personbeskrivelser.
De ønsket å skildre hele mennesker med sine sterke og svake sider. Valget av forteller og synsvinkel gjorde det lett å gi en bred oversikt over både enkeltmennesker og miljø.
De lange kronologiske skildringene, ofte over flere bind, med en utenforstående forteller, personlig synsvinkel og skiftende synsvinkel ga leseren et godt innblikk i hvorledes personene utviklet seg over tid, og hvordan endringer i miljøet omkring påvirket denne utviklingen.

Kort oppsummering:

• Nyrealismen la ofte handlingen til lokale miljø, gjerne miljø forfatteren selv hadde vokst opp i


• Den var realistisk fordi den søkte å gi en objektiv skildring av virkeligheten


• Den blir også kalt 'etisk' realisme fordi karakterene må forholde seg til ulike etiske problemstillinger som krever klare valg


• Hentet tanker og inspirasjon fra nyromantikken og kombinerte dette med deler av den realistiske tradisjonen fra 1880-årene


• Skrev ofte store verk som strakte seg over tid


• Forfatterne ønsket å gi folk etiske råd i en vanskelig tid som for mange virket helt kaotisk og meningsløs


• Vanlig med kronologisk framstilling som referat og/eller scenisk og oftest med en personal, og til tider skiftende synsvinkel

Nyttige lenker:

• Forteller og synsvinkel (NDLA)
• Nyrealismen - En etisk realisme (NDLA)
• Nyrealismen (Wikipedia)

Tematikk og motiver fram til 1940

Nyrealistene forente sentrale sider ved den kritiske realismen med nyromantikernes interesse for enkeltindividet og dets sjeleliv.
I motsetning til nyromantikernes trang til å dykke inn i og utforske den enkeltes psyke, ønsket nyrealistene å understreke det etiske ansvaret hver enkelt hadde for å handle riktig.
Det moderne industrisamfunnet som vokste fram endret kraftig på gamle normer og tradisjoner. Nyrealister som Undset, Duun, Falkberget og Hamsun så det som en oppgave å fungere som en motvekt mot det som de oppfattet som en nedbryting av det gamle normsystemet. Det var da naturlig at litteraturen skildret alle samfunnsklassene, og da med hovedvekt på gjennomsnittsborgeren.
Samfunnsutviklingen førte til at gårdsarbeidet for mange ble erstattet av industriarbeid, som igjen førte til fraflytting fra landsbygda til industristedene. Den tette kontakten med slekt og venner hjemme ble følgelig redusert.
Verdenskrigens massemyrderier stilte menneskene overfor spørsmålet om det virkelig fantes gode begrunnelser til å drepe andre i kampen mot det onde.
Kvinnene opplevde en frigjøring fra det gamle kjønnsrollemønsteret som i langt større grad gjorde det mulig for dem å leve ut sine egne behov både med hensyn til utdanning og ekteskap.
Dersom man ikke fikk utviklet seg som menneske innenfor ekteskapet, hadde man ikke da en plikt overfor seg selv som et fritt menneske å bryte ut av det? Burde man tviholde på gamle verdier og normer for å bremse opp det generelle forfallet man mente å se i forbindelse med utviklingen av det moderne samfunnet?
Fører det nødvendigvis til lykke å kunne følge egne lyster og egen trang til selvrealisering i forbindelse med kjærlighet og valg av levemåte?
Var det slik at mange av de etiske dilemmaene man sto overfor var fullt og helt knyttet til det moderne samfunnet som utviklet seg?
Kanskje mange av de sentrale problemstillingene generelt sett var tidløse?

Nettopp tanken om at flere av problemstillingene ovenfor ble sett på som tidløse, førte til at flere av de store nyrealistene valgte å legge handlingen tilbake i tid.

La oss se nærmere på hvordan datidens forhold og hendelser påvirket valg av tema og motiv fram mot andre verdenskrig:

1. Unionsoppløsningen i 1905
   styrket nasjonalismen, og med det også interessen for norsk historie, språk og kultur. Nasjonsbyggingen skjøt fart og det oppsto en livlig diskusjon om hva norsk kultur egentlig var.
   Språkutviklingen hadde gjort litteraturen lettere tilgjengelig for hele befolkningen. Både landsmål og riksmål (nynorsk og bokmål) ble gjennom flere språkreformer fornorsket både med hensyn til syntaks, grammatikk og ordtilfang. Dette ga forfatterne mulighet til å skrive langt mer realistisk om miljø og personer.
   Denne langt mer realistiske språkbruken i litteraturen åpnet for en langt større målgruppe enn tidligere.
   
   


2. Omformingen av bygdesamfunnet
   var ofte et sentralt motiv. Bytte- og selvbergingsøkonomien ble erstattet av pengeøkonomiens kjøp, salg og spekulasjoner.
   Denne nye, kapitalistiske samfunnsstrukturen ble av mange oppfattet som et problem. Riktignok åpnet den for en adskillig større grad av individualisme og personlig frihet, men også for svindel og misunnelse.
   Problematiseringen av de negative sidene ved kapitalismen kommer ofte fram både direkte og indirekte i litteraturen.
   For noen kunne det gå riktig bra økonomisk, mens andre kunne gå konkurs. Her møter vi mennesker i litteraturen som sliter med problemer og konflikter som kan føre til dype moralske konsekvenser.
   
   Anbefalt litteratur: "Juvikfolke" og "Medmenneske" av Olav Duun
   
   


3. Sosiale spenninger i forbindelse med industrialiseringen
   Industrialiseringen skapte to nye klasser: arbeiderklassen og den nykapitalistiske borgerklassen.
   Borgerklassens utbytting av arbeiderne førte raskt til dannelsen av arbeidstakerorganisasjoner som kjempet for medlemmenes rettigheter. Denne konflikten mellom arbeidere og kapitalister, samt arbeidernes kamp for å bedre sine kår, var et sentralt motiv i svært mye av den 'arbeiderdiktningen' som ble skrevet.
   Denne problemstillingen hadde også betydning for omformingen av landsbygda. Kapitaliseringen av bygdesamfunnet førte til at mange unge mennesker fra bygdene ble tvunget til å søke jobb i fabrikkene i byene eller som omreisende arbeidere ved de nye industri- og kraftproduksjonsanleggene som vokste opp rundt om i landet.
   
   Et hovedverk i denne sammenhengen er Kristofer Uppdals romanserie "Dansen gjennom skuggeheimen"
   Her følger vi utviklingen fra den forhenværende bondesønnen, via den omstreifende, individualistiske rallaren, til den klassebevisste organisasjonsmannen.
   
   Johan Falkbergets "Christianus Sextus" og "Nattens brød" fører oss tilbake til det gamle gruvesamfunnet på Røros. Her møter vi en sterk kritikk av de sosiale forholdene for arbeiderne.
   
   


4. Misnøye med det moderne samfunnet
   Dette motivet går igjen i nyrealismen.
   Det "naturlige livet" man hadde levd så langt, var utfordret og truet av industrialisering og modernisering.
   Mange lengtet tilbake til den enklere og mer håndterlige fortiden.
   
   Knut Hamsun utviklet seg til å bli en sterk kritiker av det moderne samfunnet som vokste fram. Han hadde ingen sans verken for industrisamfunnets kapitalister (borgerklassen) eller proletarer (arbeiderklassen). Han mislikte sterkt utviklingen av landsmålet (nynorsken), og skildrer sarkastisk overgangen fra den gamle daleren (specidaler) til den moderne kronen.
   Det moderne bylivet oppfattet han som det rene forfallet. De positive verdiene fant Hamsun i det gamle bondesamfunnet der maktfordelingen var hierarkisk med mannen på topp.
   Flere av bøkene hans viser hvorledes gamle bondeverdier brytes ned og menneskene blir rotløse og fremmedgjort ved framveksten av det nye industrisamfunnet.
   To sentrale verk i forbindelse med dette er "Barn av tiden" og "Segelfoss by"
   Idealiseringen av bondesamfunnet og den gamle storbonden finner du i nobelprisvinneren til Hamsun, "Markens grøde"
   
   


5. Kvinnefrigjøringen
   I dag ser vi på likestilling mellom kvinner og menn som noe helt naturlig. Slik var det ikke for alle nyrealistene.
   Fram mot 1900-tallet hadde kvinner vært utsatt for en systematisert politisk, sosial og ideologisk undertrykking.
   Kvinners (og menns) kamp mot urettferdigheten åpnet for større muligheter for kvinnene etter århundreskiftet.
   I 1913 fikk endelig kvinner i Norge stemmerett, og dermed formelt sett fulle borgerrettigheter.
   I samtiden følte mange at kvinnens adgang til å bestemme over sitt eget liv brøt med sentrale etiske verdier.
   Kvinnens oppgave var å være en god hustru og mor.
   Kvinnefrigjøringen ble derfor av enkelte oppfattet som et problem.
   Dette ser vi i Sigrid Undsets (nbl) forfatterskap.
   Hun mener kvinnen bør ofre seg for familien selv om hun skulle leve i et ulykkelig ekteskap. Hovedoppgaven til kvinnen er å arbeide med seg selv for å kunne godta livet sitt, nær sagt uansett hvor ille det måtte være. Selv i et bunnløst ulykkelig ekteskap bør hustruen ofre seg.
   På dette viset kan de realisere seg selv og skape en meningsfylt tilværelse i ekteskapet.
   Plikt, ansvar og troskap er stikkordene for en god hustru.
   Sigrid Undset mente at man ikke måtte godta oppløsningen av gamle normer og verdier.
   Der Ibsens Nora forlater mann og barn for å realisere seg selv framfor å underkaste seg ektemannen, ender Undsets kvinner opp i ulykke, elendighet, og til og med selvmord, når de følger sine egne lyster.
   I "Kristin Lavransdatter" møter vi dette temaet i Kristins livslange kamp for å ta de riktige valgene, noe hun ikke klarer før i det tredje og siste bindet. Resultatet av Kristins brudd med samfunnets normer og regler blir at hun ikke oppnår full lykke, hverken i ekteskapet med Erlend, eller i livet generelt.
   Denne triologien egner seg for øvrig utmerket som utgangspunkt for særemnet/fordypningsemnet i tredje klasse.
   Et alternativ kan være å legge opp "Kransen" (bind 1) + en bok fra to andre forfattere, for eksempel Duun og Hamsun.
   
   Anbefalt litteratur: "Jenny" (snl) + "Kristin Lavransdatter"
   
   Andre nyrealister hadde imidlertid en helt annen holdning til kvinnenes plass i samfunnet.
   Hos de fleste, og da spesielt hos de kvinnelige forfatterne, møter vi ofte kvinner som ikke får utnyttet evnene sine i datidens mannssamfunn.
   Cora Sandels (nbl) tre bøker om Alberte (wiki) representerer et ganske annet kvinnesyn enn det Undset hevdet.
   Denne trilogien skildrer en ung kvinnes kamp for å realisere seg selv og bli selvstendig til tross for sterke normer og krav i et kvinnefientlig samfunn.
   Både i Alberte-triologien og i en stor mengde noveller viser Cora Sandel hvorledes kvinner lider og fremmedgjøres under den firkantete og stivnede kjønnsmoralen i den norske partiarkalske samfunnet.
   
   Andre aktuelle kvinnelige forfattere som bidro med sine erfaringer i perioden, hvorav flere skrev helt opp mot våre dager, var Gro Holm, Magnhild Haalke, Ingeborg Refling Hagen, Halldis Moren Vesaas og Aslaug Vaa.
   
   Duuns mange kvinneskikkelser er 'hele' kvinner med en stor grad av personlig integritet, og en sterk ansvarsfølelse både overfor seg selv og slekten.
   Han presenter ikke kvinnene som rotløse ofre for en kaotisk tid, men viser gjennom en dyp psykologisk forståelse hvorledes de har styrke til å bruke fortiden som et grunnlag for å forstå og forholde seg til den nye tiden.
   Duuns kvinner tar ofte ledelsen og makten i kampen for seg og sine nærmeste.
   Det er viktig å forstå at hos Duun er både kvinner og menn vanlige mennesker stilt overfor den daglige kampen for å velge det rette for seg og sine.
   Et godt symbol på Duuns forhold til kvinner og kvinnekamp kan være de to bøkene om Sigyn. Den siste, med samme navn, kom ut i 1913, det året norske kvinner fikk stemmerett.
   "Stemmerettsjubileet blir markert blant annet ved at Kulturminnedagene i 2013 skal handle om kvinners liv og livsvilkår. Duuns romaner Nøkksjølia (1910) og Sigyn (1913) handler om Sigyns liv som barn, ungdom og voksen kvinne. Romanene foregår i samtid, og forteller slik om kvinneliv og kvinners livsvilkår på samme tid som kampen om kvinners stemmerett sto på som hardest."
   (kilde: Olavduun.no)
   
   


6. Den første verdenskrigen
   Norge forholdt seg nøytralt under den første verdenskrigen, og befolkningen ble derved spart for de grusomme lidelsene som rammet millioner av mennesker i Europa. Et unntak var sjøfolkene våre, som ble utsatt for nådeløse angrep fra tyske ubåter. Nesten 900 norske handelsskip ble senket og rundt 2000 mann ble drept.
   Allikevel fikk ikke krigen noen stor innvirkning på norsk litteratur.
   Kristoffer Uppdal skrev dikt som "Dansen", som skildrer det vanviddet som drepte millioner av unge mennesker på kontinentet. Nordahl Grieg fikk i 1935 oppført skuespillet "Vår ære og vår makt". Dette "stykket skildrer livet blant sjøfolk og redere i Bergen i den såkalte «jobbetiden» under første verdenskrig, og kontrasterer redernes spekulasjon og overflod med sjøfolkenes risikofylte arbeid og harde liv." (Wiki)
   
   Det var imidlertid blant utenlandske forfattere den store krigslitteraturen ble skrevet. For norske elever er kanskje de mest kjente titlene romaner som "Farvel til våpnene" (Ernest Hemingway) og "Intet nytt fra vestfronten" (Erich Maria Remarque), samt dikt som "Dulce et Decorum est" (Wilfred Owen) og "The Soldier" (Rupert Brooke)
   Du finner noen av de mest kjente bøkene omtalt på denne siden.
   
   Blant de europeiske modernistene var det spesielt dadaistene som konfronterte krigsgalskapen ved å angripe det etablerte, tradisjonelle samfunnet som ikke hadde kunnet hindre krigen i å bryte ut.
   
   


7. Revolusjonen i Russland
   Oktoberrevolusjonen i 1917 innebar en overgang til et kommunistisk styresett i Russland. Etableringen av den nye Sovjet-Unionen sendte sjokkbølger over hele Europa. Kommunistene hadde som et hovedmål å spre revolusjonen til alle land. For borgerskapet i den vestlige verden innebar dette en høyst realistisk trussel. I revolusjonære arbeiderkretser, derimot, representerte den russiske revolusjonen en enorm inspirasjon og oppmuntring. Mange vestlige forfattere brukte aktivt pennen som et våpen i kampen for sosialisme og kommunisme.
   
   Her hjemme var det trolig dikteren Rudolf Nilsen som framsto som den mest åpenbare revolusjonære dikteren.
   I dikt som "Nr. 13" og "Revolusjonens røst" agiterer han åpent for en kommunistisk revolusjon i Norge.
   Du finner "Nr. 13" her + et eksempel på en tolkning.
   I denne artikkelen (snl) kan du lese mer om arbeiderdiktning i Norge.
   Arbeiderdiktning egner seg godt som ramme rundt et fordypningsemne/særemne.
   
   


8. Økonomisk krise og krigsangst
   Den revolusjonære vinden som blåste over Europa, kombinert med økonomiske krisetider, radikaliserte deler av arbeiderklassen. Som en reaksjon på dette, og i frykt for kommunismen, beveget mange seg mot det ekstreme høyre.
   
   Viktige hendelser som stimulerte til en slik polarisering av det norske (og europeiske) samfunnet var:
   
   
   1. 
      
      1. Europa opplevde fattigdom, nød, sult på grunn av den økonomiske krisen som oppstod etter børskrakket i Wall Street i 1929
      2. Den ekstreme situasjonen la grunnlaget for ekstreme politiske bevegelser
      3. I Italia overtok Mussolini og innførte et fascistisk styre, Hitler og nazistene vant makten i Tyskland, og Francos fascister vant borgerkrigen i Spania
      4. I Japan tapte demokratiet for de fascistiske kreftene
      5. På venstresiden vokste det fram store kommunistpartier i mange europeiske land
      6. I Sovjet tok Stalin makten i 1927 og innførte det totale kommunistiske diktaturet
      7. De demokratiske partiene ble kraftig svekket og tildels latterliggjort
         
         
      8. Verden nærmet seg en ny og enda mer katastrofal konflikt
      
      
      
   2. 
      
      1. I Norge hadde Det norske arbeiderparti (DNA) sluttet seg til Komintern (internasjonal kommunistisk organisasjon som skulle lede verdensrevolusjonen) i 1920-årene
      2. Vidkun Quisling dannet Nasjonal Samling (NS) i 1933 (nazivennlig)
      3. Spenningen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere var svært høy. Menstadslaget i 1931 kan være et eksempel på en slik konflikt
      4. Moskvaprosessene og Stalins terrorvelde i Sovjet skremte både vanlige folk og politikere
      5. Mange så på de høyreeksteme partiene som 'bolverket mot kommunismen'
      6. De fleste norske avisene omtalte Hitlers politikk relativt positivt fram mot krigsutbruddet. Unntaket var Dagbladet som tidlig advarte mot nazismen
         
         
      7. Stadig flere nordmenn skjønte at det bar mot en ny storkrig
   
   
   
   
   
9. Moraldebatten på 1930-tallet
   Arbeidet for kvinnefrigjøringen, ulike sosiale og kulturelle impulser fra utlandet, spesielt østerrikeren Sigmund Freuds vektlegging av fortrengt seksualitet, førte til at mange stilte seg kritiske til de etablerte samfunnsnormene.
   De stridende partene kan grovt sett fordeles i to grupper: De kulturradikale og de kulturkonservative.
   Som tidligere nevnt var 1930-tallet en periode med stigende spenning og store konflikter, både politisk, sosialt og kulturelt.
   De kulturradikale lå gjerne til venstre i det politiske landskapet, var opptatt av de store sosiale forskjellene, stilte seg skeptiske til konservativ kristendom, og de var påvirket av den nye psykologien, som blant annet bygget på Freud.
   De kulturkonservative, derimot, var i stor grad politisk konservative, forsvarte en mer bibeltro kristendom, og så med dyp skepsis på Freuds tanker om fortrengt seksualitet og de farene disse innebar for sedeligheten og samfunnsmoralen.
   
   Fra slutten av 1920-årene ble det utgitt en voksende mengde av litteratur som på ulike vis tok opp spørsmål religion, seksualitet og psykologi.
   To eksempler på tekster som ble oppfattet som sterkt provoserende, til og med pornografiske, av de kulturkonservative, er Sigurd Hoels "Syndere i sommersol" (1927) og "Fjorten dager før frostnettene" (1935)
   I "Fjorten dager før frostnettene" ønsker Hoel å vise hvorledes evnen til kjærlighet kan ødelegges av en puritansk, autoritær oppdragelse.
   Bare tittelen Syndere i sommersol" var nok til å piske opp stemningen på konservativ side, spesielt blant prestene.
   Da boken ble skrevet, bodde Hoel i Østerrike, og han ble kjent med tankene bak Sigmund Freuds psykoanalyse. I "Syndere i sommersol" merker vi denne påvirkningen klart. Dersom du leser denne kortfattede artikkelen om Freud, ser du hvilken vekt Freud la på fortrengte tanker og impulser i barndommen. Han mente en puritansk preget sosialiseringsprossess kunne føre til at sentrale, og da spesielt seksuelle følelser ble fortrengt, det vil si undertrykket og arrestert fordi de ikke var sosialt akseptert. Kort sagt kunne dette føre til alvorlige komplekser i voksen alder (nevroser, angst og psykoser)
   Freuds metode gikk ut på å strebe etter å bevisstgjøre disse fortrengte følelsene slik at man kunne bearbeide dem. Behandlingen går ut på å trenge ned i underbevisstheten for å avdekke årsakene til lidelsene.
   I boken til Hoel beskriver han unge menn og kvinner som har erkjent dette, og som følgelig ønsker å frigjøre seg fra all uønsket fortrengning. Det må legges til at boken også viser at det å fri seg fra gammeldagse normer og regler ikke nødvendigvis er så lett. Det var det neppe alle kritikerne som fikk med seg.
   Uansett var konseptet med unge, ugifte kvinner og menn alene på hyttetur hårreisende for presteskapet. På samme søndag ble boken fordømt fra hele sju prekestoler.
   
   

   Kulturradikalere	Kulturkonservative
   Politisk venstreside (radikale + kommunister)	Politisk høyreside (konservative/prester)
   Angrep kirke og kristendom	Forsvarte kristendommen
   Tilhengere av Freuds teorier	Motstandere av Freud
   Organ: "Mot Dag"	Organ: Vor Verden
   Frontfigurer: Sigurd Hoel Helge Krog Arnulf Øverland Sigurd Hoel	Frontfigurer: Ole Hallesby Kristian Schelderup (liberal teolog) Fredrik Ramm Ronald Fangen Sigurd Christiansen

   
   Uttalelser og kommentarer fra de to leirene var svært harde.
   Målet var å angripe og skade motparte, samtidig som man ønsket å forsvare egne synspunkter.
   

   Kulturradikalere	Kulturkonservative
   "Seksualundertrykkelsen fremkalte nevroser, impotens, frigiditet, angst og melankoli, den forpester menneskenes liv og gjorde dem mottakelig for all slags svindel, og forberedte derved grunnen for alle tyranner. Et fritt seksualliv uten skam og angst ville frigjøre uante krefter i menneskesinnet, ville gjøre livet vakkert og rikt og menneskene glade og lykkelige gjennom tusen år" Sigurd Hoel	"Men den skade en fordrukken voldtektsmann gjør et barn, er liten, sammenlignet med den som en Sigurd Hoel, en Hans Backer Furst, en Rolf Stenersen, en Karo Espeseth kan gjøre ved sin litterære virksomhet. Ti hos unge piker og gutter kan deres bøker fremkalle en overbevisning om at kjønnslige utskeielser bør være det normale. Og før de er nådd utover de farlige utviklingsår, kan de bli fristet til å smake på den frukt som omtales i disse pornografiske bøker" Fra "En skitten strøm flyter utover landet" Hans Ramm (Morgenbladet 28.19.1931)
   "Den niende landeplage, som Gud sendte menneskene, var et tykt mørke. Det lå over Egypten i tre dage. Den tiende landeplage var et mørke, som bredte sig over hele Europa og Amerika, og det har varet i 1900 år. Og det kan være nok." Arnulf Øverland (Kristendommen - den tiende landeplage, 1933)	"I gamle dager syndet ungdommen i dølgsmål og med ond samvittighet, nu synder den i sommersol og med glade øyne" Biskop Johan Lunde (som neppe hadde lest mer enn overskriften...)
   "Er det ikke en uhyrlighet at vi til tegn på vår glede heiser til værs et orientalsk torturredskap?" Helge Krog"	"... slike bøker som de der nu ser dagens lys, er å tømme kloakk i en fjellbekk" Fra "En skitten strøm flyter utover landet" Hans Ramm (Morgenbladet 28.19.1931)

To tekster om den økende krigsangsten

Den stadig mer spente situasjonen mellom stormaktene i Europa påvirket mange norske forfattere og diktere til å advare mot det de så på som en kommende katastrofe.
To eksempler på dette kan være Olav Duuns "Mennesket og maktene" (1938) og Arnulf Øverlands "Du må ikke sove" (1936)

I romanen "Mennesket og maktene" skildrer Duun "en gruppe mennesker bosatt på øya Øyværet, truet av naturkreftene, og i overført betydning også av andre «makter» i det lille og store samfunnet."
"Vi har lov å oppfatte Øyvære som noe mer enn en forblåst og karrig utpost langs norskekysten. Vi kan nesten oppleve det vesle øysamfunnet som et sinnbilde på menneskets kår, her og over alt på kloden. Mennesket i kamp med elementene, mennesket i strid med krefter i og utenfor seg selv" og "Duun selv la ikke skjul på sin angst for en kommende storkrig". (Wikipedia)
Svært kort fortalt kan øybefolkningens kamp for å overleve den enorme naturkatastrofen som truer (orkan og springflod), oppfattes som den voksende fascismens trussel mot den siviliserte verden.

I Øverlands kjente dikt "Du må ikke sove" (1936) beskriver han forholdene i et krigsherjet Europa. Borgerkrigen i Spania var en forsmak på det som kort tid senere skulle ramme de fleste europeiske landene.
Diktets budskap er at vi MÅ engasjere oss i kampen mot mørkemaktene som sprer død og fordervelse rundt seg.
I en artikkel Øverland skrev i 1935 påpekte han følgende:
"I dag ler vi bare av Quisling. La oss holde opp med det. La oss begripe, at fascismen ikke er latterlig. Den er farlig."

Her er Øverlands egen kommentar til diktet:

"Det var om våren 1936. Jeg bodde ved fjorden et lite stykke utenfor Oslo. En natt på morgensiden våknet jeg brått med den meningsløse idé at jeg ikke måtte sove. Den behersket mig så fullstendig, at det ikke falt mig inn, at jeg kunde bli liggende. Jeg sprang op og kledte på mig i en fart og gik ut i storstuen; den vendte rett ut mot fjorden. Det var så vidt begynt å lysne, hele østhimmelen var mørkt brannrød, meget sterkere enn vanlig.
Men denne ideen at jeg ikke måtte sove – hvor den nu kom fra og hvad den for øvrig kan ha betydd, den gav åpning for et undertrykt press av angst, noget den politiske situasjon i Europa gav god grunn til.
Jeg hadde naturligvis lest det som forelå tilgjengelig av rapporter og beretninger om Hitler-tidens rettsvesen, dens politimetoder og konsentrasjonsleirer, og om den målbevisste opprustning som fant sted; ellers hadde jeg ikke hatt stoff til diktet, men nu kom det. Kladden skrev jeg ned i løpet av et par morgentimer. Resten av dagen og neste dag brukte jeg på utarbeidelse og kritisk revisjon."



Kort oppsummering av forhold og hendelser som påvirket litteraturen:

• Unionsoppløsningen i 1905


• Omformingen av bygdesamfunnet


• Sosiale spenninger i forbindelse med industrialiseringen


• Misnøye med det moderne samfunnet


• Kvinnefrigjøringen


• Den første verdenskrigen


• Revolusjonen i Russland


• Økonomisk krise og krigsangst


• Moraldebatten på 1930-tallet

Nyttige lenker:

• Nyrealismen - Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier
• 1914 - 1949 : Norgeshistorie.no
• .

Nyrealismen - Oppgaver

UFERDIG!!!
Test deg selv - svarene finner du i teksten:

• Nevn viktige historiske og politiske hendelser i perioden 1900 - 1940 (tips!)
• Hvorfor kan vi hevde at det var et "vaktskifte" i litteraturen de første årene etter 1900 ? (tips!)
• Hvilke to litterære hovedtendenser har vi i Europa fram mot den andre verdenskrigen?
  Skriv noen stikkord om de viktigste forskjellene! (tips!)
• Gi en kortfattet forklaring på hva som menes med
  1. tradisjonalisme (tips)
  2. modernitet ("det moderne prosjektet") (tips)
  3. modernisme (tips)
• Hvilken tematikk står sentralt hos nyrealistene? Hva kan grunnen til dette være? (tips)
• Hvorfor kan man kalle nyrealismen for "etisk realisme"? (tips)
• Sett opp en punktvis oversikt over sentrale likhetstrekk og forskjeller mellom 1800-tallsrealistene og nyrealistene. (tips)
• Oppsummer de mest markante særtrekkene ved nyrealistisk prosa fram mot 1930-tallet (tips)
• Hvorfor skrev nyrealistene historiske romaner? (tips)
• Nyrealistene lot ofte handlingen gå over flere bind. Hvorfor? (tips)
• Hvilke miljø og problemstillinger finner du i kjente verk av Sigrid Undset, Olav Duun, Johan Falkberget og Kristofer Uppdal? (tips)
• Olav Duun skrev på dialekt. Hva tror du var årsaken til det?
  
  
• Det er flere quizer om nyromantikken. Her er 16 spørsmål i Aftenposten...
  
  
• Spill en nyrealistisk Pac-Man :)
  Du må svare på spørsmål fra nyrealismen for å kunne spille. Jo flere spørsmål du klarer, jo flere ganger får du spille!
  Bruk piltastene på tastaturet til å styre Pac-Man. Spis så mange prikker som mulig uten å bli tatt av spøkelsene...
  (ser dessverre ut til å fungere dårlig på mobil...)
  Her er spillet. Lykke til :)

Forslag til fordypningsoppgaver:

• Nyrealismen og Moderniteten
  Velg tre sentrale forfattere og vis med utgangspunkt i forfatterskapet hvorledes de forholder seg til moderniteten.
  
  
• Kvinnesynet i nyrealistisk litteratur
  Velg tre sentrale forfattere og vis med utgangspunkt i forfatterskapet hvilke kvinnesyn de forfekter.
  
  
• Nyrealismen som samtidslitteratur
  Utviklingen av samfunnet i de første tiårene av 1900-tallet var omfattende og dramatisk. Velg tre sentrale verk og vis hvorledes forfatterne tar stilling til de politiske, sosiale og/eller personlige utfordringene samfunnsendringene førte til.
  
  
• Litterære virkemidler i nyrealismen
  Ta utgangspunkt i sentral litteratur og vis ved eksempler hvilke litterærer virkemidler nyrealistene prøvde å gi et så realistisk bilde som mulig av mennesker og miljø.
  
  
• Mennesket mellom det himmelske og det jordiske
  Sigrid Unseths triologi "Kristin Lavransdatter" tar opp menneskets evige kamp for å ta de rette etiske valgene i en innfløkt tilværelse.
  Hvorledes kommer dette fram gjennom Kristins liv slik vi får det presentert i triologien?
  Du kan velge å legge hovedvekten på det første bindet, "Kransen".