|
||||
|
| ||||
|
Knut Hamsun
Fra det ubevisste sjeleliv
Man har et gammelt ord, som sier: Der er mangt skjult i naturen. For v�r tids
nerv�se, unders�kende og lyttende mennesker forblir f�rre og f�rre av na-
turens hemmeligheter skjult, en etter en bringes de frem til observasjon eller
gjenkjennelse. Hos flere og flere folk der lever et anstrengt tankeliv, og der-
til er �mt�lige av gemytt, oppst�r der ofte sjelelige virksomheter av det un-
derligste slags. Det kan v�re aldeles uforklarlige sansetilstander: en stum,
�rsaksl�s henrykkelse; et pust av psykisk smerte; en fornemmelse av � bli
talt til fra det fjerne, fra luften, fra havet; en grusom, fin lydh�rhet, der
bringer en til � lide endog av suset fra anede atomer; en plutselig, unaturlig
stirren inn i lukkede riker der sl�s opp; anelsen av en forest�ende fare midt i
en sorg1�s stund - alt sammen foreteelser som har den aller st�rste betydning, men som r� og enkle h�kerhjerner ikke kan fatte. De er ofte for flyktige til � gripes og holdes fast, de varer et sekund, et minutt, de kommer og g�r som farende blinklys; men de har trykt et merke, avsatt en fornemmelse, f�r de forsvant. Og av disse nesten umerkelige mimosebevegelser i sjelen kan der hos individer med forn�den mottagelighet oppst� tanker der til sist sl�r ut i beslutninger og gj�ringer den dag, da mimosen skyter blad. Jeg kjenner et menneske, en absolutt sunn tredve�rig landsmann, som for tre �r siden skj�t sin nabos hest, fordi den s� p� ham fra siden. Merk: fra siden. Mannen vet ingen annen grunn til sin gjerning enn den, at hestens skjeve blikk boret ham sinnssykt gjennom nervene. Da han ikke torde �penbare denne latterlige grunn til � drepe et fremmed dyr, m�tte han t�le at hver og en holdt det for et utslag av simpel ondskap. Hvorledes ville n� en s�dan mann ta seg ut i en norsk roman? Moden for Gaustad! Dette sterke, blussende sunne menneske moden for Gaustad! Jeg kjenner bare en psykolog som kunne skildre denne skikkelse; ikke Dostojevski, som gj�r endog normale folk abnorme, men Goncourt. Hva om n� litteraturen i det hele tatt begynte � beskjeftige seg litt mer med sjelelige tilstander enn med forlovelser og baller og landturer og ulykkeshendelser som s�danne? Man m�tte da ganske visst gi avkall p� � skrive �typer� - som alle sammen er skrevne f�r - �karakterer� - som man treffer hver dag p� fisketorget. Og for s� vidt ville man kanskje miste en del av det publikum som leser for � se om helten og heltinnen f�r hinannen. Men der ble til gjengjeld flere individuelle tilfeller i b�kene, og disse for s� vidt kanskje mer svarende til det sinnsliv som moderne mennesker i n�tiden lever. Vi fikk erfare litt om de hemmelige bevegelser som bedrives up�aktet p� de avsides steder i sjelen, den fornemmelsenes uberegnelige uorden, det delikate fantasiliv holdt under lupen, disse tankens og f�lelsens vandringer i det b1�, skrittl�se, sporl�se reiser med hjernen og hjertet, selsomme nervevirksomheter, blodets hvisken, benpipenes b�nn, hele det ubevisste sjeleliv. Og da ville der bli f�rre b�ker med den billige ytre psykologi, som aldri trevler en tilstand opp, aldri dukker ned i den sjelelige ransakelse. |
