|
(kladdeutkast!)
"Peer Gynt"
- Bygger p� historien om Peder Lauritsen som levde i Gudbrandsdalen p� 1744-tallet
Asbj�rnsens Per Gynt:
- Helteskikkelse
- Kjemper mot troll
- Hjelper andre
Ibsens Peer Gynt:
- Presenterer bilder av seg selv, men avsl�rer seg gjennom sine handlinger gang p� gang.
- Ingen helt
- Ingen gode gjerninger
- Lever p� de forestillinger andre har av ham
- En "vederstyggelig" dikter
- En eventyrmaker og reglesmed
Folkeeventyrene har generelt sett v�rt en viktig kilde for Ibsens Peer Gynt, men han har ogs� benyttet andre litter�re inspirasjonskilder og Bibelen (se arb.oppg.)
'Brand' ble Ibsens f�rste stor suksess. Han f�lte seg ovenp� etter suksessen og kunne skrive 'Peer Gynt'.
Verket ble til i Ibsens lyseste tider, og kunne bare skrives langt hjemmefra - i Italia.
'Brand' viser Ibsens beste sider, 'Peer Gynt' viser de verste.
- Opprinnelig ikke skrevet for scenen
- Et nasjonalt epos
- Voldsomt kritisert da det kom ut -> ikke godt nok dikterverk
- men, norsk poesi skulle etterhvert komme til � f�ye seg etter 'Peer Gynt'
- Det nasjonalt s�regne og det allmenne forenes
- Man m�tte v�re norsk for � forst� 'Peer Gynt'. (Ibsen)
- Vi nordmenn mener 'Peer Gynt' st�r oss nordmenn n�rmest
Ibsen mente leserne festet seg for mye ved de satiriske versene. Han ville det skulle leses som et dikt.
Satire med brodd mot:
- Norsk egenkj�rlighet
- Norsk selvgodhet
Aldri tidligere hadde det blitt skildret en lignende vital person.
Peer Gynt:
- St�r fritt i forhold til scenene
- Dr�m og virkelighet er flettet sammen
- Ibsen har ikke f�lt seg forpliktet til � gjengi virkeligheten p� scenen
- Skaper glede og frihet
- Vill, forml�s, og hensynsl�st skrevet
Peer avsl�rer seg selv gjennom sine sitater fordi han mangler den (intellektuelle) filologiske innsikt som kreves for � gjengi dem korrekt.
'Peer Gynt' er et vandringsdrama som dreies mot et frelsningsdrama.
Peer sviker sin ungdomskj�rlighet. Han 't�rker opp' innvendig, men gjenforenes med Solveig, som har v�rt ham evig trofast.
- Peer er ekte Ibsensk i sin kjerne
- V�re seg selv : En bestemmeise i ens liv som skal gjennomf�res gjennom handling.
- Personlighetsproblemet st�r i fokus.
- Livsg�ten -> "v�re seg selv"
"� leve det er � kjempe med trollene i hjertet og hjernens hvelv - � dikte det er � holde dommedag over sag selv." (Ibsen)
Dovregubbens hall og den gr�nnkledte:
- Dikterens verden
- Attr� og begj�r
- Peer g�r i ledetog med trollene for � bli som dem
- Han vil ha makt og posisjon for � kunne hevde seg bygda
Motsetningene mellom menneskets og trollets verden
- V�r deg selv
- V�r deg selv nok (trollet, ego)
Peer mister den friheten han trodde han ville f� i trollets verden. Han famler i m�rket og alt skifter fortegn - "vent tykkes stygt". Om han vil 'v�re seg selv', vil han bli fridd fra 'Dovregubbens hall'
Peer Gynt:
- seg selv nok
- gj�r seg selv bedre enn han er
- fordreier virkeligheten slik at den oppfattes positivt til hans fordel
- hans verden blir et speilbilde som han selv har utviklet
- omtaler seg selv i 3. person gang p� gang
- skaper et selvportrett som kan n�ytralisere en forestilling om menneskelig bankerott
- f�rer gjennom alle �r en h�pl�s kamp med seg selv
Solveig:
- har aldri blitt bergtatt
- lever i en fundamentalt annerledes verden
- er det faste punkt
- representerer det lyse, trofaste, kj�rligheten
"Det � virkelig v�re seg selv, betyr ogs� � v�re noe for en annen"
Dette klarer ikke Peer (3.akt) fordi han m� vende sitt tidligere liv ryggen, og m� gjennom en lang prosess. Han hengir seg heller til materialistens verden.
'Den gr�nnkledde' er et bilde p� de negative sidene i ham. Gjennom sitt svik faller han ned p� et lavere livsniv�.
Motsetningene mellom Solveig og Peers verden er fundamentale:
- Peers verden er flyktig
- Solveigs verden er basert p� tro og h�p
Det skj�rer seg da ogs�:
- "Man skal ofre sin bestemmelse i sitt liv"
Peer svikter sin dr�m med Solveig
L�k-scenen:
- Peer lar hvert lag i l�ken representere de roller han har spilt, men finner ingen kjerne. Han har aldri preget sitt 'jeg'-bilde gjennom ekte handling. Til slutt innser Peer at han kun har spilt en rekke roller. For f�rste gang er Peer ydmyk.
Sluttscenen:
- Solveig tar p� seg ansvaret for Peers liv
To retninger innen forst�elsen av 'Peer Gynt':
- Den romantiske
- Den anti-romantiske
Da Peer begynner � lete etter kjernen i sitt liv, f�rer dikteren ham tilbake til hytten der Solveig venter.
Hun har tatt vare p� et bilde av Peer inni seg.
Romantisk og sjarmerende!
�pningsdiktet i 'Faust' har samme versem�l - Ibsen er inspirert av 'Faust'
(hva er temaet i "Faust"?)
Det samme diktet er en symbolsk forkledning av evige ideer - og dermed et symbol p� ideenes evige natur.
Ide <-> Virkelighet = Platonisme
Solveigs ide-bilde blir viktigere enn v�rt virkelighetsbilde av Peer.
Handling:
- Ung deklassert bondegutts dr�m om sosial rehabilitering + revansje
- �nsker �vansje over bygdefolket, som holder ham som narr
- Higer etter en kone-, keisertrone, uansett hva slags
- P� Hegstad foreligger valget mellom to muligheter:
- Ingrid / Odelsjente
- Solveig / Idealkvinnen
Hva slags drama er 'Peer Gynt'?
- Lesedrama, ikke skrevet for scenen
- Blandingsgenre
- Langt fortellende dikt satt ut i roller
- Romantisk ide-drama
Romantikkens drama stiller seg �pent overfor de tre reglene for klassisk drama:
- Tidens enhet
- Stedets enhet
- Handlingens enhet
'Peer Gynt' er et �pent drama (bryter alts� med ovennevnte klassiske regler):
- Begynner n�r Peer er ca. 20 �r
- Ender n�r han er gammel og kanskje d�ende
- Begynner i Gudbrandsdalen og felger Peer ut i verden
Peer forst�r ikke at det '� v�re seg selv' kan bety to ting.
Hans 'selv' er �re/makt/penger
Han velger dr�mmen om Ingrid n�r han tror at Solveig ikke vil ha ham
Det laveste punktet i hans livskurve er da han krones til konge i 'd�rehuset' ('d�rekisten').
Den ytterste konsekvens av den selviske verden -> D�rekisten
For � leve et normalt liv, m� man ha kontakt med noen utenfor en selv. Peer slo en ring om seg selv og klarte ikke g� ut av den. Hans m�te med B�ygen og Dovregubben er m�tet med sitt indre liv.
Utviklingen i dramaet g�r mot at 'solen rinner' og 'trollet sprekker'
Peer forst�r at Solveig er hans egentlige dr�m - "her var hans Keiserd�mme"
Tolkning av siste scene:
5. akt
- Innr�mmer at han har forspilt sitt liv
- Solveig bevitner at Peer har syndet
- Hun omdikter bildet av Peer
- Hennes forestillingsverden blir viktigere enn v�r
Hva har v�rt Peers bestemmelse i livet ?
- Det m� v�re en kjerne i Peer som gj�r at han er verd � elske for Solveig
- Det er i forhold tii Solveig at han har hatt sin livsoppgave.
Hva er verkets indre enhet ?
- Det er logisk sammenhengende og inneholder et krav om selvreaVsering
Mangelen i stykket er at Peer ikke selv har handlet, han finner ikke selv frem til l�sningen p� livsproblemet.
Sp�rsm�l til l�rer:
|
