Kommentarer til 'Der skreg en fugl'
Vilhelm Krag (1891)
Til diktet...
Kommentar
Som alle litterære tolkninger er også denne preget av leserens bakgrunn og erfaringer.
Symbolikk, samt konnotasjons- og assosiasjonsgivende ord og uttrykk vil ganske sikkert fungere ulikt hos ulike lesere.
Allikevel kan kommentarene til teksten muligens produsere fruktbare ideer hos deg og dermed gjøre tolkningsarbeidet ditt mer lystbetont og fruktbart.
Husk at listen med temaforslag nederst absolutt ikke er 'fasitløsninger' på hva diktet egentlig handler om!
Har du andre tanker om tematikken, som teksten kan bygge opp under, er det meget bra!
Innledning
Diktet er skrevet av Vilhelm Krag i 1891. Dette var i den innledende fasen av nyromantikken, og diktet bærer sterkt preg av de nye tankene som presset seg fram. Det er ikke vanskelig å finne klare liketstrekk med dikt av ledende nyromantikere som Knut Hamsun og Sigbjørn Obstfelder.
Vilhelm Krag har blitt kalt ’Sørlandets dikter’, men det er ikke mye sørlandsidyll å finne i denne teksten.
Presentasjon
Handlingen er tilsynelatende svært enkel. Diktet beskriver en fugl som flyr vinglende og usikkert over havet langt fra land på sorte vinger uten noen kyststripe i sikte.
Sentrale symboler
- Fuglen : Mennesket
- Havet : Livet
- Vinger : Det som holder oss oppe
Innhold og formelle virkemidler
Innholdet er meget konkret, men samtidig svært konnotasjonsgivende.
Fuglen som flyr over et åpent og øde hav, vil her kunne være et menneske som lever et tomt og meningsløst liv i et samfunn som ikke har noe positivt å gi (dette kan være et samfunn dominert av uhemmet materialisme/kommersialisme, enorme klasseforskjeller, indoktrinering, ensretting, velutviklet dobbeltmoral, forkvaklet menneskesyn, etc.)
I et slikt samfunn vil ikke ’ekte’ mennesker, det vil her si mennesker med sarte og følsomme sinn, finne noen plass. De vil vingle rundt på jakt etter mening med livet, og de vil til slutt lide en åndelig død.
Dette peker fram mot en antakelse om at diktet kan dreie seg om fremmedgjøring i datidens moderne samfunn, og at det ikke finnes håp. Alt som gir livet og tilværelsen mening, er revet ned og ødelagt av en samfunnsutvikling individet selv ikke har noen kontroll over. Fremmedgjøringen er total.
En annen tilnærmingsmåte er å oppfatte fuglen som symbol på et menneske som kjemper alene mot angst og depresjon. Dette er lidelser som årlig rammer tusenvis av nordmenn, og slik sett er dette temaforslaget høyst realistisk. En slik tilnærming vil også gjøre diktet mer tidløst, og ikke knyttet opp mot særskilte miljøer og spesielle perioder.
Mennesker som bakser og kjemper mot angst og mørke i sitt eget sinn, vil kjenne seg igjen i fuglen, der den flakser gjennom høstmørket over et livløst hav.
Vingene som holder fuglen oppe, er ’sorte’, noe som vitner om sorg og smerte.
Fuglen flyr ’med brudte, afmæktige slag’. Håpløsheten har satt inn for alvor, kraften i vingeslagene blir stadig svakere, og den kan ikke skimte land.
Når den i tillegg skriker sårt i den grå og triste høstdagen, skjønner vi at dette dreier om et menneske som er i ferd med å gi opp håpet.
I tillegg til den utstrakte bruken av konnotasjonsgivende elementer, har Krag også tatt i bruk andre formelle virkemidler.
Vi finner ikke regelmessig enderim. Rytmen er også vekslende (jambiske og trokeiske verselinjer). I tillegg er verselinjene uregelmessig strukturert, med enkelte innrykk, samt svært vekslende lengde.
Disse formelle virkemidlene er med på å forsterke inntrykket av fuglen som nærmest viljeløst vingler fram og tilbake over håpløshetens hav.
Temaforslag
Diktets kan dreie seg om
- Et eldre, sykt menneske som håpløst kjemper mot døden
- Fremmedfølelse og ensomhet i det moderne samfunnet
- Det ensomme, følsomme sinn/menneske som er i ferd med å gå under i et
kaldt, hardt og følelsesfattig samfunn
- Enkeltmenneskets kamp mot angst og depresjon
Videre lesing...
oppdatert 11.09.2018
Page visited
99823 times
Totalt:
|
