Kværnsagn
Kommentarer
- Stod i den første store samlingen Asbjørnsen ga ut alene: "Norske Huldreeventyr og Folkesagn" i 1845
- For nødvendig repetisjon, se eventyrstilen, eventyrtyper og sagn
- Merk likheten mellom "Sjøl" i "Kværnsagn" og "Ingen" i "Odysséen" (Hellas, ca. 700 f.kr.)
- "Kværnsagn" hører til i gruppen "overnaturlige sagn"
- Vi møter troen på at enkelte mennesker kan omskapes eller har evne til å omskape andre
- Selve fortellingen er lagt i munnen på "en gammel graaskjegget Arbeidsmand"
- I hoveddelen bruker både "Arbeidsmannen" og "den mørkrædde Gut":
- ufullstendige og dialektpregete uttrykk
- sterke innslag av norsk syntaks og ordvalg (f.eks. etterstilling av eiendomspronomen, innslag av
dobbelt bestemmelse, etc.)
- I rammen omkring fortellingen, innledningen og avslutningen, ligger språket atskillig nærmere dansk
- Mange danske ord
- Tilløp til lange og snirklete setningskonstruksjoner
- Enkel substantivbestemmelse
- Asbjørnsen ønsker trolig å gi rammen en form som det lesende publikum er vant med, samt å nå danske lesere
- Teknikken kan lett gi leseren en følelse av avstand mellom forfatteren og menneskene han skildrer
- Naturskildringene:
- er preget av lengsel og vemod
- uttrykker stemninger (naturen skulle være mystisk og/eller dunkel)
- tegner ofte vakre og yndige landskap
- domineres av en blanding av forholdsvis nøytrale og lite ekspressive adjektiver, og adjektiver som
gir farge, liv og bevegelse (se eks. nedenfor)
- Vi finner også eksempler på sansen for den karakteristiske detalj, som er typisk for realismen/naturalismen
- I rammen kommer sansen for det særmerkte og virkelighetsnære tydelig frem i miljø- og menneskeskildringen.
- Kombinasjonen mellom rammens skildringer av det karakteristiske ved menneskene Asbjørnsen treffer på sin vei og hoveddelens møte med folk i hverdag og arbeidsliv blir et bindeledd mellom romantikken og realismen.
Nøytralt og lite ekspressivt
Den klare Luft
de friske Luftninger
de klare Bølger
de dunkle Barskove
de mørke Aaser
Elvens strømmende Vande
Landskabets fjerne ramme
|
Farge, liv og bevegelse:
"Hei, der sprang en gylden Fisk; Snøret foer surrende af Snellen, og da jeg holdt den fast, stod Stangen bøiet som et Tøndebaand."
"Næsodden kastede sig langt ud som en mægtig Slagskygge"
"Op over Byens røgslør hævede sig Akershuus"
|
"Ingen"
Som nevnt ovenfor finner du en klar parallell mellom "Sjøl" i "Kværnsagn" og "Ingen" i "Odysséen". Her er en liten oppfriskning av den aktuelle handlingen i klassisk tid. Eventyr og sagn er følgelig ganske så internasjonale.
Sammendrag av en scene fra "Odysséen" (Hellas, ca. 700 f.kr.):
Samme nat sender Athene en drøm til prinsessen, Nausikaa. Hun skal vaske sit bryllupstøj tøj næste dag, da hun er ved at være giftefærdig (16-17 år ). Hun tager så ned til kysten, hvor hendes tjenerinder vasker tøjet. Bagefter leger tjenerinderne lidt med en bold, og vækker derved Odysseus. Odysseus hilser prinsessen og roser hendes udseende. Hun tager ham med tilbage til sin fader, kongens, palads. Her bliver der holdt fest, og Odysseus får lejlighed til at fortælle om sine mange eventyr. Odysseus tager derefter videre med 12 mand og et skib. De lander på kyklopen Polyfems ø. Der er de så uheldige ( dumme ) at bevæge sig ind i kyklopens hule. Han spiser to mænd med det samme, og endnu to til hvert måltid. Om dagen lukker han mændene inde i sin hule. Den følgende aften drikker Odysseus Polyfem fuld i vin. Mens kyklopen er i rus blinder de hans eneste øje med en glødende pæl. Odysseus har fortalt kyklopen at hans navn var "Ingen", så da de andre kykloper kommer til, og Polyfem fortæller dem, at "Ingen" har gjort ham fortræd, får han selvfølgelig ingen hjælp.
Hele sammendraget (4 deler) finner du her!
Og, på denne siden kan du lese, eller laste ned en komplett engelsk versjon av "Odysséen"
|
Generelt om Asbjørnsen og Moes tekster:
- Fra 'Norske Folkeeventyr' av Asbjørnsen og Moe (1841-)
- Stor betydning for 'nasjonalromantikken'
- Folket hadde behov for å finne en egen identitet
- La grunnlaget for et nasjonalt språklig, litterært og kulturelt fellesskap, dvs. en nasjonal bevisstgjøring
Muntlig språk:
- Konkret innhold
- Korte setninger enkelt sammenbundet
- Få innskutte setninger
- Gjennomført sideordning
- Mange ufullstendige setninger og setningsekvivalenter
- Stor plass for utfyllende ord og uttrykk ('skjønner du', 'altså', 'nok', 'vel', 'ikke sant?', osv.)
- Mer ekspressivt (uttrykksfullt), affektivt (følelsespreget) og dermed mer subjektivt enn skriftlig språk
Skriftspråket:
- Brukte det eneste skriftspråket som sto til rådighet: Dansk!
- Anvendte dansk kun i ortografien (stavemåten) og bøyningsformene
- Norsk uttrykksform basert på muntlig språkbruk (se ovenfor)
- Norsk syntaks (setningsoppbygging)
- Norske ord
- Dansken tjenestegjorde kun som et 'innpakningspapir' som var så gjennomsiktig at det viktigste, innholdet, var synlig/hørlig for en som snakket norsk (se eks. nedenfor)
- Asbjørnsen og Moe gjennomførte en språklig revolusjon
Utdrag fra "Manddatteren og Kjærringdatteren" (1852):
"'Kom hid til mig du,' sagde Æbletræet, 'saa skal jeg hjælpe dig; gaa under Grenene mine og gjem dig, for hvis de faae fat paa dig, tae de Skrinet fra dig og rive dig ihjel.' Ja det gjorde hun, og ret som det var, saa kom Troldkjærringen og Datteren: 'Har du seet nogen Gjente har gaaet her du?' sagde Troldkjærringen. 'Aa ja,' sagde Æbletræet, 'der løb en her forbi for en Stund siden, men hun er nu saa langt borte, at I aldrig naaer hende igjen-' Saa vendte Troldkjærringen om og reiste hjem igjen."
Legg inn 'får', 'tar', og 'river' i steden for 'faae', 'tage' og 'rive', legg inn -a endelser, og skriv hele utdraget med norsk stavemåte. Når du leser utdraget høyt, hører du at dette uten tvil er norsk språk.
Forslag...
|
oppdatert 04.11.2019
Page visited
66813 times
Totalt:
|
