'Don Quijote' av Cervantes
Fra: Bind 1, kapittel 8 - 'Vindmøllene'
Om det gode utfallet for den tapre Don Quijote i det
forferdelige og uhørte eventyret med vindmøllene.
Litt informasjon:
Teksten er hentet fra "Don Quixote" (også 'Quijote') av Cervantes opprinnelig utgitt på dansk av Martins forlag, København - Oslo, 1926
Du kan også lese denne fortellingen på engelsk!
Novellen er skrevet på datidens dansk, scannet med " Free Online Com" og deretter fornorsket.
På sine vandringer i det spanske landskapet kommer Don Quijote og væpneren Sancho Panza ridende over en slette der de oppdager et større antall vindmøller.
I sin galskap påstår Don Quijote hardnakket at møllene egentlig er ondsinnede kjemper som det er hans plikt å utslette.
På sin hest, Rocinante, hever han lansen og går til angrep...
Uttrykket "å kjempe mot vindmøller" kommer nettopp fra "Don Quijote". Det betyr å kjempe mot innbilte motstandere, en håpløs kamp mot egne vrangforestillinger.
Uttrykket passer utmerket om konspirasjonsteoretikere.
Lykke til!
De red omkring i Montieltraktene da de fikk se tretti til førti vindmøller av den typen som finnes der i området.
Så snart Don Quijote så dem, sa han til væpneren: "Vi har sannelig lykken med oss, og alt ligger bedre til rette for oss enn vi turte håpe og ønske; for her, min venn Sancho Panza, oppdager jeg nå på en gang tretti, om ikke flere, av de mest grufulle kjemper, og det er min hensikt å gi meg i kamp med dem og drepe dem alle i hop. Det byttet vi tar hos dem, skal legge grunnlaget for vår rikdom, og det er en lovlig og for Gud velbehagelig strid å rense jorden for så mange uhyrer."
"Hvilke kjemper?" spurte Sancho Panza.
"De du ser der," svarte hans herre, “de med de lange armene, hvorav noen er nesten to mil lange."
"Se godt etter, Deres Velbårenhet, "sa Sancho, „for det du ser der borte, er ikke kjemper, men vindmøller, og det du synes er armer, er vingene som dreies av vinden for å sette møllesteinene i gang. "
"Det er lett å merke," sa Don Quijote, "at du ikke er noen kjenner av eventyr. Det er kjemper, og hvis du er redd, så kryp inn i en krok og be mens jeg kjemper denne grusomme og ujevne kampen alene."
I det han sa dette, satte han sporene i Rosinante uten å bry seg om at hans våpendrager skrek av full hals og advarte ham om det ikke var kjemper, men ganske utvilsomt vindmøller, han var i ferd med å angripe.
Han var imidlertid så fullt og fast overbevist om at det var kjemper at han verken lyttet til væpnerens rop eller selv innså hva det var, selv om han allerede var svært nær dem.
I stedet ropte han med høy stemme: “Ikke flykt, feige og elendige skapninger! Det er bare én eneste ridder som angriper dere!"
I det samme økte vinden litt i styrke, og de store vingene på møllene begynte å rotere.
Så snart Don Quijote så det, sa han: "Om dere så svingte med flere armer enn kjempen Briareus hadde, så skal dere nok få svi." Og mens han ropte dette, bad han en bønn av hele sitt hjerte til sin elskede Dulcinea om at hun ville stå ham bi i farens stund. Deretter red han i full galopp, godt dekket av skjoldet, rett mot den første møllen han så, med lansen hevet til kamp.
Lansestøtet traff en av vingene som var i ferd med å svinge rundt på grunn av et kraftig vindkast.
Det kraftige slaget fra vingen ikke bare splintret lansen, men ga i tillegg både mann og hest et så ettertrykkelig slag at de ble kastet bortover bakken.
Sancho Panza ilte til så raskt som eselet kunne bære ham, og da han kom fram så han at herren hans var så forslått at han ikke kunne røre seg.
"Gud forbarme deg," ropte Sancho, "sa jeg ikke at det var vindmøller? Og den som ikke kunne se det, måtte selv ha vindmøller i hodet!"
"Ti stille, min venn," sa Don Quijote, "jeg er ganske så overbevist om at det er den listige Friston, han som har røvet både mitt bokskap og mine bøker, som har forvandlet disse kjempene til vindmøller for å frarøve meg æren ved å overvinne dem. Så fiendtlig innstilt er han overfor meg. Men til syvende og sist skal jeg overvinne alle kunstene hans ved hjelp av mitt sverd."
“Gud ha barmhjertighet," ropte Sancho, hvorpå han hjalp sin herre fra bakken og opp på Rosinante, som nesten hadde fått ryggen knekt av det harde slaget.
oppdatert 26.05.21
Page visited
2276 times
Totalt:
|
