DNSCB G� p� norsk
skole i Spania!


Om siden
Siden er utskriftsklar. Utskriften kommer ferdig formattert. Du trenger kun å klikke 'Print'. Det vil si at unødvendige innslag som menyer, reklame, etc. fjernes automatisk ved utskrift.
Klikker du 'Oppsett' øverst til venstre kan du endre tre forhold.
  • Du kan velge fontst�rrelse. Fontstørrelse 70 er vanligvis best for utskrift. Jo høyere prosenttall, jo større blir (ut)skriften (og motsatt).
  • Du kan velge om du �nsker billedutskrift - eller ei.
  • Du kan velge �nsket rammevidde.
Bilder og ulike former for grafikk kan du selv velge om du vil fjerne. Bilder, etc. vil forsvinne dersom du velger 'Nei'. Gjentar du operasjonen, og velger 'Ja', får du bildene tilbake.

NB! Reklamen på sidene finansierer driften av nettstedet. Kjøp herfra gjør ikke varen dyrere for deg, men gir oss en liten provisjon. :)

Bokliste
Norges mest leste litteratur f�r du hos Haugen Bok - kj�p den herfra :) - Flere b�ker...
Skjønnlitteratur Generell litteratur Pocket- og billigbok
1. "Djevelkysset" (Lindell) 1. "Jeg er Zlatan" (Lagercrantz) 1. "Reisen hjem" (Lansens)
2. "En pingles dagbok" (Kinney) 2. "Fuglesang" (L. Svensson) 2. "Barnepiken" (K. Stockett)
3. "Nostradamus testamente" 3. "Hel ved: alt om hogging" 3. "Hundre�ringen som klatret..."
4. "CeeCee Honeycutts..." (Hoffman) 4. "Justin Bieber" (L.S. Jensen) 4. "Tilbake til Tall Oaks" (Grissom)
5. "Gjenferd" (Nesb�) 5. "Pappas prinsesse" (Edvardsen) 5. "Flaskepost fra P" (Adler-Olsen)
Kilde: Dagbladet - oppdatert 04.07.2012





Litt av slektshistorien

Lillestr�m v.g. skoles bidrag

Lillestr�m videreg�ende skole. �Bidrag fr� 3AAA til ASP �storyline� 27.5.2003

Spennende utfordringer for lokalhistoriker� 2003:

 

Slik gjorde vi det:

 

 

Dette fann vi p� i 3AAA Lillestr�m:

Slekt skal f�lge slekters gang er hovedelementet i denne slektskr�niken, og flytting over landegrensene ser ut til � ha v�rt slektens fremste kjennetegn til alle tider, i hvertfall slik det er fortalt eller p�st�tt for enkeltpersoner. Funnene vi presenterer er som de tidligere framstillingene av denne slekts- eller gjenstandshistorien, omtrentlig. Men det er, med alle mangler, en utrolig historie vi kan fortelle: Her er den lokalhistoriske perlen, Lurkahuset p� Lillestr�m, stedet som oppstod fra ingenting p� M�san med dampsaga i 1860, koplet sammen med slavefortet Christiansborg, n� regjeringspalasset� i hovedstaden Accra i Ghana, og med Det hvite huset i Reykjavik, bygt med materialer kanskje fra dampsaga p� Lillestr�m. Det var der Gorbatsjov og Reagan m�ttes for f�rste gang, det som ble starten p� slutten av Den kalde krigen. Og, ikke nok med det, Ghanas store s�nn, FNs generalsekret�r, Kofi Annan, ikke bare er gift med en svensk dame og har sitt hjerte i Norge; - han har kanskje ogs� et norsk hjerte! Etter v�r lynraske slektstudie av etterkommerne etter den f�rste Cecilie, hvor mangelfull den enn m�tte v�re, viser at han kanskje kunne ha v�rt i slekt med v�r egen Gro Harlem Brundtland, n�v�rende og avtroppende sjef for Verdens helseorganisasjon, og med Vigdis Finnbogadottir, den tidligere islandske presidenten. Alle disse tre kunne, sammen med Dalai Lhama, vinner av Nobels fredspris, ha stammet fra den Cecilie som d�de og fant sin grav ved Utstein kloster etter at hun hadde gitt datteren medaljongen. Det m� i det hele tatt v�re tale om flere slektsgreiner, vi vil tro at det finnes en ghanesisk, en tibetansk, en mayaindiansk, en anglo-irsk-amerikansk, en islandsk og en eller flere norske. Planen n� er � f� oversikt og samle representanter fra alle slektsrekkene til slektsstevne p� Utstein. Der vil slektshistorien bli fortalt av en lokal- og slektshistoriker s� langt den lar seg fortelle. Lokalhistorikeren, pensjonert historiel�rer (selvf�lgelig!), har ingen slektsforbindelser, men har g�tt entusiastisk i gang med den store, kanskje helt umulige oppgaven. Her er det ikke plass til annet enn skisser og antydninger i den utrolige historien.

 

�

 

 

 

Noen av mytene om medaljongen:

Det er en omfattende tradisjon om medaljongen, i familietradisjonen spesielt, men ogs� selvstendige uavhengige tradisjoner. En av de sentrale mytene er at den som har b�ret medaljongen alltid er d�d n�r medaljongen tas av. Denne myten om medaljongen ble registrert under den f�rste verdenskrig i en skyttergrav av den spanske soldaten, krigsfangen, seinere folkeminneforsker, Rodriguez. Fortellingene om medaljongen fikk Rodriguez h�re av en medsoldat, dagen f�r han fikk en kule gjennom kneet s� han ble halt resten av livet. Men dette vekket hans interesse s� han var ikke lei seg en eneste dag siden p� grunn av foten. En annen myte som han refererer er at medaljongen alltid, p� mirakul�s vis, kommer til den i slekta som skal ha den og f�re den videre. Yngre tradisjon framviser ren dikting om medaljongen; for eksempel den om at medaljongen skal ha v�rt funnet i Norge engang man �pna en boks med makrell i tomat. Denne myten er l�st knyttet til fortellingen om da� familien flyktet fra Malta og at den ene av s�strene slo seg ned i Norge. En annen variant av fortellingen om flukten er at b�ten de seilte med ble rent i senk av hvaler, og de ble slukt av en kjempehval. Og, som bibelens Jonas i hvalfiskens buk, de ble slengt i land i Russland, der de slo seg ned og bidro sterkt under de russiske revolusjonene, s�rlig i februar- og oktoberrevolusjonene i 1917. Det heter at medaljongen faktisk var hoved�rsaken til tsarens fall og henrettelse. Han skal ha beslaglagt medaljongen og innlemmet den blant sine rettmessige og urettmessige eiendeler i sitt enorme skattkammer.� Like fantastisk er den om at medaljongen skal ha v�rt b�ret av dronningene Elizabeth I og II av England, og den skal ha v�rt �rsaken til prinsesse Dianas d�d. Hun, hadde f�tt den i gave av sin elsker og brukte den ved flere anledninger, men hadde ikke rett til � b�re den. Derfor gikk det som det m�tte g�. Det er ogs� en annen fantasifull, kanskje noe makaber, myte at medaljongen har den egenskapen at den lagrer sjeler gjennom �rhundrer, og at kvinnene, Helena, for eksempel, har gjenoppst�tt flere ganger. Dette er forresten en sv�rt gammel forestilling som ogs� er dokumentert sv�rt tidlig i familiens egen tradisjon. Denne er vel den som best egner seg til � legitimere hvem som til enhver tid har dette klenodiet i eie. Like sterkt forankret i familietradisjonen er fortellingen om at medaljongen og dens eierske var med p� � gi navnet til Jomfru�yene i Vestindia, tidligere dansk-norsk slavekoloni. Hun levde ugift, fikk ingen barn, og hun bar medaljongen rundt halsen da hun d�de. Jomfrumedaljongen som den den gang ble kalt, ble deretter oppbevart i skattkisten til den dansk-norske guvern�ren, den avd�des bror, tidligere slaveskuteskipper. Han var ogs� barnl�s, sies det. S� fra hans eie er det sv�rt uklart hvordan den er kommet videre til neste mor-datterledd. Og, da m� man med Rodriguez sp�rre: �Hvordan kan man da v�re s� sikker p� at det alltid har v�rt eller skal v�re en datter som har medaljongen etter sin mor?�

 

Kort hvordan slekten antakelig spredte seg fra Malta etter at England invaderte �ya:

Da det kom opp en mistanke om at Giovanni og Cecilia var i altfor n�r slekt med hverandre, ble tilv�relsen vanskelig, ja uutholdelig for dem. Giovanni hadde dessuten alkoholproblemer og var noe voldelig av seg. Engelskmennene gjorde ikke tilv�relsen lettere. Siden Giovanni var katolsk ble han v�rende; men protestanten Cecilia og alle de 8 barna, en s�nn og 7 d�tre, flyktet. Noen sier at bare to av barna, eldste datteren og s�nnen, var f�dt f�r flukten til Island, andre sier at alle, ogs� den yngste, som var gutten, var f�dt p� Malta. De var glad i �yer, men lei av Malta, s� da engelskmennene erobret �ya, flyktet de til det fredelige Island. S�nnen ble sj�mann og seilskuteskipper, og var en� kort periode skipper p� slaveskipet Fredensborg som fraktet slaver fra den dansk-norske slavekysten, dagens Ghana, til Jomfru�yene. Han ble forfremmet til guvern�r over Jomfru�yene etter at han hadde iverksatte de strenge straffene mot lederne av det store slaveoppr�ret. Kong Juba ble satt i jernbur uten vann midt i solsteiken og d�de etter ni pinefulle d�gn. S�steren hans, guvern�ren alts�, som den gangen hadde medaljongen, bodde hos ham hele livet, sier familietradisjonen. Og som tidligere nevnt var ogs� guvern�ren ugift. Flere andre av s�skenflokken p� 8 fikk bemerkelsesverdige liv og skjebner. Det var ikke bare svarte fra Afrikas indre� som ble fanget og solgt som slaver. Ogs� i utkanten av Europa var det en viss risiko for � bli fanget av priater og transportert og solgt som hvite slaver i Nord-Afrika. Dette var det som skjedde med 3 av Cecilias d�tre noen �r etter at de hadde bosatt seg p� Island. De hadde deltatt i hesteveddel�pet Ridum, ridum, rekkjum yvir Sandinn, og var p� tur hjem da de ble fanget og tatt ombord i en piratskute sammen med flere andre, hester og alt. Piratskuta gjorde tilsvarende strandhugg p� Karm�y. Om natta klarte den ene s�stera � finne, l�se og f� hesten sin til � hoppe over bord, og, i m�rkret sv�mte den i land med henne p� ryggen. Hun giftet seg med en gardbruker p� en av �yene og er stammor til de norske slektsgreinene. Og hesten hennes ble f�rste leddet i den nye greina av den lokale hesterasen. De hvite slavinnene og slavene fra Norden kom etter mange viderverdigheter til Marokko, og fra der ble flere av dem solgt videre og kom deretter s�rover til Voltaomr�det. Fra der til kom de to s�strene� til og ble v�rende hos hver sin velst�ende lokale stormann. Begge to s�nnene til en av de lokale stormennene som ble rik p� � v�re mellomledd mellom de som fanget slaver og de dansk-norske� slavekj�perne. Herfra er det sv�rt uklart om den ene eller den andre eller ingen av de to s�strene ble formor til dagens fremste internasjonale leder, Kofi Annan. Uklart er det ogs� hvordan Cecilias 3 d�tre som ble v�rende p� Island levde, men den ene eller den andre av dem kunne kanskje ha v�rt stammor til Vigdis Finnbogadottir. Og den tredje av dem skal ha giftet seg med en dansk plantasjeeier, og etterkommerne drev det stort med sukkerproduksjon i flere ledd. Hun var en skriveglad dame og skrev en mengde brev. Merkelignok finnes den svenske kj�rlighetsvisen Ut i v�r haga d�r v�ksa sm� b�r i flere versjoner fra hennes h�nd. Kanskje har hun p� denne m�ten formidlet det gamle samfunnets hemmelige kunnskap om barnebegrensning. Den skj�nne svenske sangen lister opp urtene krusemynta, liljer, akeleie, roser, salvie og hjertensfryd. At skrinet inneholder en pose av r�dt stoff med innvirket gulltr�d og sydd med s�lvtr�d, med en lavaklump fra S�rvestlandet p� Island sammen med noen urter, deriblant rosa pepper - fra Der pepper�n gror, pakket sirlig inn hver for seg i silkepapir -�� taler sitt tydelige spr�k. I tilfelle ville det ikke undre noen om resultatet av den forest�ende slektsgranskingen ville vise at slektens kvinner bevisst har begrenset barnetallet. Cecilie som var gift med Giovanni og lot han v�re i gjen p� Malta, kan ha v�rt et unnatak med sine 8 � �tte � barn. En utfordring blir det � finne kvinneleddene, for p� ett eller annet tidspunkt ble de lei av � kalle d�trene Anna og Cecilia og Maria. N�r og hvorfor dette navnebruddet skjedde vil en n�rstudie kunne bringe klarhet i.

�

� f� kartlagt slektene ledd for ledd s� grundig som r�d og rekonstruere personhistoriene er oppgavene som ligger foran lokalhistorikeren. En rekke utfordrende sp�rsm�l er formulert for arbeidet framover.�

Med slektsgranskingsmetoder og personregister, f.o.f. folketellingene som vi finner p� internett, og kirkeb�kene, som vi finner dels i v�re� kommunale lokalhistoriske arkiv eller / og f�r utl�nt i filmer fra statsarkivene, kunne man kartlegge flere av slektsrekkene i mor�datter-linje.Tilsvarende registre finner man ogs� i alle tidligere Danske oversj�iske omr�der, slik som Jomfru�yene som var danske helt til 1923. Emigrant- immigrantregistrene� kan kanskje ogs� gi noe informasjon om slektenes flytting og kontakt over landegrensene. Og blant annet kan du finne mange spennende kilder til alt mulig p� Dokumentasjonsprosjektet Universitetet i Oslo

Med genforskningsteknologien og arvematerialet som det islandske Erfdagreining (arveforskningsinstituttet) i Reykjavik har lagret og har f�tt rettighetene til, skulle man n� kunne bestemme om Cecilie og Annes etterkommere i alle de nevnte slektsrekkene har felles morsline�rt arvemateriale. Tilsvarende analyser kunne man foreta av arvematerialet av de lokale hesterasene i Ryfylket, spesielt p� �yene, om de har noe slektskap med islandshesten, slik det er p�st�tt.

En rekke kritiske sp�rsm�l m� stilles til innholdet i skrinet. Radiokarbondatering og stil- og kulturhistoriske metoder kan datere og stedfeste ganske n�yaktig det organiske materialet og gjenstandene i skrinet. Det er sterke indikasjoner p� at b�de kart og andre papirer, ogs� poser og esker med urter, kan v�re fabrikasjoner, yngre enn det flere av forfatterne ser ut � ha lagt til grunn. B�de kart, skj�te, brev og oppskrifter kan bestemmes kultur- og spr�khistorisk temmelig n�yaktig av forskere. For eksempel ved det Arnamagneanske Instituttet i Reykjavik kan vi se at kvaliteten p� skinnberedningen i� materialet som ble brukt til viktige dokument var helt annerledes enn det vi finner i skrinet. Det lar seg gj�re � sted- og tidfeste b�de garvemetode og bruksomr�det, for ikke � nevne � bestemme hvilket dyr skinnet stammer fra. Skulle det for eksempel vise seg at skinnet stammer fra elg eller sau, beredt til kl�r, istedenfor kalvskinn, det vanlige til kart og dokument og b�ker, og slik det p� den tiden var beredt og strukket til det form�let, raser mye av fundamentet for flere av fortellingene sammen.�

Vi ser med spenning fram til det endelige resultatet av den pensjonerte historielektorens grundige kritiske kildegransking og pr�ving av de mange p�standene i de mange fortellingene om slektsviderverdighetene.





Medaljongen som går i arv fra mor til datter...